Investeringsplanen for Muliggjørende teknologier

I valg av tiltak for perioden 2024-2027 er det lagt vekt på å finne en god balanse mellom den forutsigbarheten over tid som FoU-miljøene har behov for, og en fleksibilitet til å kunne løfte fram nye forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter innrettet mot disruptiv innovasjon og/eller transformasjon av store sosiotekniske systemer. Fremtiden blir sjelden som forventet, og vi må være rustet for å kunne håndtere det uventede. I dette ligger at investeringsplanen må være et "levende" dokument som kontinuerlig tilpasses nye utfordringer, muligheter og behov når disse plutselig oppstår.  

Med dette som utgangspunkt er det planlagt et sett med tiltak som bygger opp under en eller flere av investeringsplanens prioriteringer. Alle tiltakene forutsettes å bidra positivt til bærekraftig utvikling:  

IKT for fremtiden 

Tiltaket er innrettet mot begge prioriteringene i Forskningsrådets IKT-satsing: Neste generasjon IKT og Digital sikkerhet og suverenitet. Tiltaket er forankret i de fleste prioriteringene for MT-porteføljen, og vil tilrettelegge for ny og banebrytende kunnskap som flytter forskningsfronten, mindre gap mellom tilbud og etterspørsel etter spisskompetanse, bruk av forskningsresultater og samarbeid mellom FoU-institusjoner, næringsliv, offentlig sektor, frivillig sektor og/eller forsvarssektoren for å løse konkrete utfordringer i samfunn og næringsliv. Tiltaket vil være utformet slik at det både bygger opp under og supplerer regjeringens nye satsing på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen.  

Tiltaket vil støtte utvikling av nye algoritmer, program- og maskinvare som sikrer bærekraftig utvikling, eksempelvis gjennom effektivisering av energiforbruk, sikkerhetsmekanismer eller nye grensesnitt, og som har potensial for stor samfunnsnytte. Tiltaket vil også rettes inn mot ulike teknologiutfordringer som må løses, eksempelvis at tradisjonelle transistorbaserte chiper bruker mye strøm og dyre komponenter, og nærmer seg grensen for ytelse; at fremskritt innenfor big data og opplæring av store KI-modeller krever stor lagringskapasitet og prosesseringskraft; at klassisk informasjonsprosessering har begrenset skalerbarhet uten samtidig økt energiforbruk. Parallelt med dette må tiltaket sikre gode og forsvarlige anvendelser av teknologien. Tiltaket skal ivareta ulike perspektiver på teknologiutvikling og gi økt innsikt i utfordringer med fremtidig digital teknologi og konsekvenser av slik teknologi for mennesker og samfunn. For eksempel må forskning og utvikling av kunstig intelligens også vektlegge forklarbarhet, pålitelighet, tillit og etiske hensyn i ulike anvendelser. Endringer i det geopolitiske samfunnet setter andre og høyere krav til digital suverenitet, samfunnssikkerhet og beredskap i de kommende årene. For eksempel vil det være viktig å oppnå økt sikkerhet og trygghet for brukerne i fremtidens internett; sikkerhet og pålitelighet i programvareteknologier; kvantesikker kryptografi, tilpasningsdyktige og resiliente sikkerhetsløsninger som håndterer hybride trusler mot kritiske infrastrukturer; menneskeorientert og trygg kunstig intelligens. Også problemstillinger knyttet til datasuverenitet, personvern og brukernes egenrådighet må adresseres. 

Tiltaket vil også fremme høy kvalitet i forskningen og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og forskningsmiljøer gjennom internasjonalt samarbeid, både institusjonelle mellom FoU-institusjoner (INTPART) og ved at norske miljøer får mulighet til å delta i partnerskap som EuroHPC og Chips JU og ERA-nettet QuantERA (kvanteteknologi). Supercomputing, elektroniske komponenter/systemer og kvanteteknologi er alle områder der Norge har relativt få, men internasjonalt konkurransedyktige miljøer. Et nasjonalt chips-kompetansesenter (CCC), med 50 prosent medfinansiering fra EU, er under etablering og det vil også komme EU-midler til prosjekter under Nasjonalt koordineringssenter for forskning og innovasjon innen cybersikkerhet (NCC) tilsvarende den nasjonale finansieringen.  

Totalt er det planlagt å lyse ut 162 mill. kroner i 2024 innenfor tiltaket IKT for fremtiden.  

Kvalitet, kapasitet, innovasjon og næringsutvikling innenfor nanoteknologi og avanserte materialer 

Basert på nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer skal tiltaket bidra til å utvikle fremragende forskning og forskningsmiljøer, i tillegg til innovasjoner og bærekraftige løsninger som møter samfunnets behov. Tiltaket bygger opp under porteføljeprioriteringene innenfor fag/teknologi, internasjonalt samarbeid og rekruttering, kapasitetsbygging og forskningsinfrastruktur. Det vil blant annet bli finansiert prosjekter som utvikler grunnleggende kunnskap og metoder og bygger kapasitet i bredden av teknologiområdet, herunder også innenfor synkrotron- og nøytronforskning, og som utnytter nasjonale investeringer i forskningsinfrastruktur. For å komplementere og forsterke nasjonal innsats, vil det bli lagt til rette for norsk deltakelse både i EU-nettverket M-ERA.NET3 (material- og batteriteknologi) og partnerskapet ERA4Health (nanomedisin). Tiltaket vil legge viktig grunnlag for fremtidig arbeidskraft og teknologikompetanse på områder som næringslivet har behov for, blant annet gjennom rekruttering av unge forskere i prosjektene. Tiltaket inkluderer også støtte til fornyelse og bærekraftig verdiskaping i næringslivet, og bidrar med det til et viktig anvendelsesområde for MT-porteføljen. For å stimulere til teknologiutvikling med stort potensial for store positive effekter på globale samfunnsutfordringer, vil det bli etterspurt prosjekter med forpliktende samarbeid på tvers av sektorer.  

Totalt er det planlagt å lyse ut 80 mill. kroner i 2024 innenfor tiltaket Kvalitet, kapasitet, innovasjon og næringsutvikling innenfor nanoteknologi og avanserte materialer.  

Bioteknologisk forskning i møte med samfunnsutfordringer  

Bioteknologi kan bidra med løsninger på ulike typer av samfunnsutfordringer. Dette tiltaket er rettet inn mot bioteknologiens bidrag til det grønne skiftet. Tiltaket er forankret i de fleste av prioriteringene i porteføljeplanen, inkludert den faglige prioriteringen av transdisiplinær forskning som blant annet vil bli fulgt opp gjennom nasjonale utlysninger. Alle prosjektene som Forskningsrådet finansierer og som er relevante for Digitalt liv Norge, vil bli oppfordret til å knytte seg til dette senteret. I 2024 vil den nasjonale utlysningen være forbeholdt forskning og metodeutvikling innenfor industriell bioteknologi. I industriell bioteknologi benyttes enzymer og mikroorganismer til å fremstille ulike produkter, som for eksempel farmaka, kjemikalier, fôr, tekstiler og energi. Internasjonalt samarbeid er viktig for å forsere den grønne omstillingen, og i tiltaket vil dette bli spesifikt fulgt opp gjennom deltakelse i partnerskapene ERA4Health og Sustainable Blue Economy Partnership (SBEP). Det kan også bli aktuelt å investere i andre internasjonale nettverk og partnerskap i perioden.  

Totalt er det planlagt å lyse ut 72 mill. kroner i 2024 innenfor tiltaket Bioteknologisk forskning i møte med samfunnsutfordringer.  

Teknologikonvergens 

Tiltaket speiler den faglige prioriteringen og er en satsing på teknologikonvergens knyttet til muliggjørende teknologier som skal få frem grensesprengende teknologi og radikale innovasjoner innrettet mot bærekraft og samfunnsutfordringer. Både teknologiutviklingen og løsningene skal implementere ansvarlig forskning og innovasjon. Relevante samfunnsaktører skal være involvert i prosjektenes diskusjoner om tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien som utvikles. Også forskning på etiske, samfunnsmessige og politiske dimensjoner ved teknologiutviklingen kan inngå i prosjektene. 

Totalt er det planlagt å lyse ut 115 mill. kroner i 2024 innenfor tiltaket Teknologikonvergens.    

KI-milliarden 

I september 2023 kunngjorde regjeringen at forskningsinnsatsen på kunstig intelligens og digitale teknologier skal økes med minst én milliard kroner de neste fem årene. Midlene skal rettes inn mot de tre sporene samfunnskonsekvenser, teknologier og innovasjon. Forskningsrådet fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å lyse ut midlene, og det ble satt ned en ekspertgruppe for å komme med innspill til hvordan midlene skulle lyses ut. Basert på innspillene besluttet Forskningsrådets styre å lyse ut inntil 850 millioner kroner til fire til seks KI-sentre.  

Porteføljestyret for muliggjørende teknologier har fått ansvaret for å konkretisere rammer og føringer for KI-sentrene som underlag for en utlysning i 2024. Porteføljestyret har også fått ansvaret for disponeringen av resterende midler under KI-milliarden, som for eksempel kan rettes inn mot forskerskole, internasjonalt samarbeid og koordinering. I 2024 vil porteføljestyret prioritere midler til Nærings-ph.d.  

Totalt er det planlagt å lyse ut 870 mill. kroner i 2024 innenfor tiltaket KI-milliarden.  

Annet 

I 2024 planlegges det å lyse ut 7 mill. kroner i støtte til arrangementer og støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater.