Prioriteringer i forholdet til EUs rammeprogram (Horisont Europa)
Horisont Europa[34], som er EUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon (2021-2027), har tre hovedpilarer: I) Fremragende vitenskap, II) Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv og III) Åpen innovasjon.
Fremragende forskning inngår som en vesentlig del av Horisont Europa. To av ordningene som inngår i pilar 1, er av spesiell interesse for fagporteføljestyrene: Det europeiske forskningsrådet (ERC)[35] og Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA)[36]. Det er ikke skissert vesentlige endringer i disse ordningene fra Horisont 2020.
Forskningsrådet har brukt ERC som inspirasjon ved utvikling av "Unge forskertalenter", de tidligere utlysningene av "Toppforsk" og "Stort, tverrfaglig forskerprosjekt", sistnevnte ble utlyst i 2021. Målet er dels å gi forskerne anledning til å opparbeide kompetanse som gjør dem mer konkurransedyktige i ERC, dels at erfaring med lignende nasjonale utlysninger gjør spranget til ERC kortere. Forskningsrådets mobilitetsstipend, med to år utenfor Norge og ett år returfase i Norge, er inspirert av det individuelle postdoktorstipendet til MSCA (MSCA IF). Forskningsrådet vil fortsette å skjele til ERC og MSCA når vi videreutvikler våre ordninger.
Norske forskningsmiljøer innen livsvitenskap har svakere gjennomslag i ERC enn i pilar II for samfunnsutfordringer i Horisont 2020. De siste årene har det vært en økning av tildelinger av Starting- og Consolidator Grants til norske miljøer. En undersøkelse av satsingen på unge forskertalenter viser at en betydelig andel av forskerne fra norske institusjoner som mottar Starting- og Consolidator Grants har hatt unge forskertalent-prosjekt. Det er færre tildelinger av Advanced Grant til norske forskningsinstitusjoner. Det er et mål å videreutvikle satsingen på FRIPRO mot ERC i Horisont Europa, og det bør vurderes om det bør settes i verk tiltak for å øke gjennomslaget også i Advanced Grant.
Horisont Europa har som del av pilar I en stor satsing på forskningsinfrastruktur og det er viktig å stimulere til at norske miljøer engasjerer seg her. Dette har betydning både i forhold til utvikling og drift av løsninger for å muliggjøre FAIR datadeling og åpen forskning (knyttet til bl.a. European Open Science Cloud), og også for å sikre nødvendig ekspertise og tilgang til avanserte instrumenter.
Forskningsmiljøer innen livsvitenskap i Norge har også potensial for å få bedre gjennomslag i MSCA og i pilaren for globale utfordringer i EUs rammeprogram. Det er viktig å stimulere miljøer innen livsvitenskap til å bli mere aktive med søknader til satsingene i Horisont Europa.
For å styrke den vitenskapelige kvaliteten i forskningen er det et mål at norske forskningsmiljøer skal ha høye ambisjoner om uttelling i Horisont Europa og andre internasjonale utlysninger. Forskningsrådet vil formulere tydeligere forventninger til prosjektledere om å være aktive i å søke internasjonale midler i sine utlysninger. Forskningsrådet vil videreutvikle sine stimuleringsordninger rettet mot Horisont Europa.
[34] Horizon Europe | European Commission (europa.eu)
[35] ERC: European Research Council | (europa.eu)
[36] About Marie Skłodowska-Curie Actions | Marie Skłodowska-Curie Actions (europa.eu)
