Prioriterte anvendelsesområder
Porteføljen er relevant for forskningsmiljøer, forvaltning, politikere, næringsliv og sivilsamfunnet. Forsknings- og innovasjonsinnsatsen skal anvendes i bredden av mat og landbruks- og biobaserte næringer og i næringslivet generelt knyttet til miljøutfordringer og sirkulær økonomi. Ny kunnskap skal rette seg bredt mot mat og landbruks- og miljøforvaltningen, men også mot bl.a. kommunal- og regionalforvaltning. Organisasjoner og samfunnsaktører for øvrig er også viktige målgrupper for porteføljen. Sektorovergripende kunnskapsutvikling kan gi økt anvendelse og merverdi av resultatene. Kunnskapsutviklingen vil på flere områder skje i et internasjonalt samarbeid, og bruk av kunnskapen vil derfor også være global.
Delporteføljen for mat og bioressurser bygger på bred kunnskap, langsiktig beredskap og relevant kompetanse for både forvaltning, næring, politikk, marked og samfunn. Bredden i porteføljen åpner for både langsiktig kompetansebygging for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling og raske resultater knyttet til innovasjon og verdiskaping. Forskningsresultatene er viktig blant annet som grunnlag for forvaltningens tiltak, for næringsutvikling og for samfunnsendringer. Systematisk bruker- og næringsinvolvering skal resultere i mer målrettet kunnskapsutvikling som grunnlag økosystembasert forvaltning, rammeverk rundt biobaserte næringer og utvikling av fremtidens bærekraftige produksjonssystemer.
Investeringene i naturmangfold og miljø er ventet å ha langsiktige virkninger på samfunnsutviklingen og på videre utvikling og anvendelse av miljøkunnskap i Norge i næringslivet og forvaltningen. Det gjelder ikke minst som kunnskapsgrunnlag for forvaltningens oppfølging av nasjonale miljømål.
Ny kunnskap om samfunnsmessige rammebetingelser, mulige tiltak og virkemidler samt politiske handlingsalternativer vil underbygge Regjeringens nasjonale strategi for sirkulær økonomi og bidra til at privat og offentlig sektor forsterker utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Ny kunnskap vil også kunne utfordre i debatten om hvordan vi kan redusere forbruket og orientere samfunnet mot alternativer til en vekstbasert økonomi.
Porteføljen omfatter anvendelsesområder som ligger i skjæringsfeltet mellom eksisterende delporteføljer og tilhørende sektorlogikk, men også samarbeid med andre porteføljer og aktører er viktig. Dersom de store utfordringene skal løses, kreve det kunnskapsutvikling som grunnlag for gjennomgripende endringer i hele samfunnet og i samarbeid mellom alle sektorer. Et eksempel er problemstillinger knyttet til arealutnyttelse, hvor det kan eksistere reelle konflikter mellom natur-, klima- og ressurshensyn. Kommunesektoren som planmyndighet med ansvaret for å forene lokale, regionale og nasjonale interesser knyttet til arealbruk, er her en særlig sentral aktør. Det er også potensielle utfordringer ved å kombinere en produksjons- og vekstorientert logikk innenfor bioøkonomien med sirkulærøkonomisk tenkning og hensyn til vern eller restaurering av natur.
Prioriteringer − forsknings- og innovasjonsinnsatsen skal anvende:
- bredden av aktører innenfor forskningsmiljøer, forvaltning, politikere, næringsliv og samfunnet for øvrig
- skjæringsfeltet mellom eksisterende delporteføljer og stor grad av samarbeid med andre porteføljer og aktører, nasjonalt og internasjonalt
- insitamenter for sektorovergripende kunnskapsutvikling
