Investeringsplanen for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Porteføljens tre budsjettformål (BIONÆR, MILJØFORSK og SIRKULÆRØKONOMI) har uavhengige budsjetter, men investeringsplanen ser dem i sammenheng der det er felles problemstillinger. Investeringer gjennom budsjettformålene ses også i sammenheng med budsjettformål i andre porteføljer, som for eksempel Hav, Muliggjørende teknologier, Klima og polar, Helse, Industri og tjenestenæringer, samt utlysninger i Horisont Europa og øvrige internasjonale samarbeid.

Vi beskriver under porteføljens planlagte utlysninger i 2023. Den er basert på vurderingene og prioriteringene i kapittel 2. Utlysningene skal bidra til å svare ut porteføljens samfunns- og brukermål. Derfor lyses det ut en bredde av tematikk innenfor ulike søknadstyper både nasjonalt og internasjonalt. Planen skal revideres hvert år, og konkretisering av valg av temaer og søknadstyper gjøres i forbindelse med den årlige revisjonen. Noen temaer peker seg likevel ut som særlig relevante også for de kommende årene, og de er beskrevet som mulige flerårige satsinger.

SIRKULÆRØKONOMI

I 2023 lyser vi ut 25 millioner kroner til forsking for redusert forbruk med søknadstype Forskerprosjekt. Det er en samarbeidsutlysning mellom budsjettformålene SIRKULÆRØKONOMI og MILJØFORSK. Bakgrunnen er at forbruk av naturressurser er en viktig driver for klima- og naturkrisen. OECDs rapport OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022 framhever at en nøkkelutfordring for Norge er å fremme bærekraftige forbruksmønstre og at tiltak må inkludere reduksjon av det totale ressursforbruket. Ressursknapphet blir stadig mer reelt og det er stort potensial for å redusere forbruk som fører til tap av naturmangfold, forurensning og klimagassutslipp. Utlysningen vil dermed bidra til flere av samfunns- og brukermålene i porteføljeplanen. Den bidrar også til målet i Forskningsrådets strategi om å investere i forskning og innovasjon for å oppnå en sirkulær økonomi med bærekraftig produksjon, tjenesteyting og forbruk. I tillegg dekker utlysningen en tematikk som i liten grad fanges opp av andre aktiviteter for sirkulær økonomi i Forskningsrådet. Den totale prosjektporteføljen på sirkulær økonomi har et tydelig tyngdepunkt innenfor teknologi, mens andelen samfunnsvitenskapelige prosjekter er langt mindre. I tillegg er Forskerprosjekt et veldig lite brukt virkemiddel i porteføljen. Vi mener derfor utlysningen vil komplementere øvrige aktiviteter på en god måte.

I 2023 lyser vi i tillegg ut 20 millioner øremerket sirkulær plastbruk med søknadstype Innovasjonsprosjekt (IPN). Midlene kommer fra samarbeidet med Handelens Miljøfond. På tilsvarende måte som i 2022, legger vi midlene som en øremerket pott i den tematisk åpne IPN-utlysning om bærekraftig verdiskaping i norsk arbeidsliv. Utlysningen har ingen tematisk begrensning og alle deler av næringslivet kan søke. Kunnskap om sirkulær plastbruk vil bidra til å svare ut flere av porteføljens brukermål, særlig dem om sirkulær økonomi, ressursforvaltning og minimering av forurensning og miljøgifter.
Det er mulig å se for seg mange ulike innretninger på utlysninger i 2024 og 2025. Blant annet er det kunnskapsbehov innenfor forbruksreduksjon, avfallsforebygging, lavutslipp, ressurseffektivitet, produktlevetid, ombruk, reparasjon, materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer. Det gjelder material- og produktstrømmer i både den tekniske og biologiske syklusen. Videre er det behov for kunnskap om rammebetingelser og virkemidler som kan bidra til en rask omstilling til sirkulær økonomi. Vi må forstå bedre hva som virker og hvorfor. Det er også behov for forskning på nye modeller, tiltak og løsninger både for offentlig og privat sektor som balanserer kortsiktige økonomiske gevinster opp mot langsiktig bærekraft.

MILJØFORSK

Ifølge etablert praksis fordeler MILJØFORSK en vesentlig del av midlene til større tematiske utlysninger mellom naturmangfold i to år, og miljøgifter og forurensing det tredje året. Forpliktelser og føringer overfor finansierende departement og fond oppfylles over tid.

De midlene porteføljestyret råder over gjennom MILJØFORSK er begrenset, og praksisen med målrettet utlysningssamarbeid med andre budsjettformål for å forsterke innsatsen videreføres. Det er tre utlysningstemaer for 2023, og ett tema for 2024.. Disse presenteres kort under. Gjennom den sterke og varige innsatsen i utlysningsserien Arealer under press oppnår vi reell transfaglighet – dette er forskning i samarbeid med offentlig forvaltning, næringsliv og organisasjoner. Budsjettformålet bygger sammen med KLIMAFORSK bro mellom forskning på naturmangfold/ klima og forskning for næringsliv/teknologi gjennom nettverksutlysningen om Det grønne skiftet. Utlysning av kunnskapsoppsummeringer, f.eks. den om Areal, naturmangfold og klima, i samarbeid med KLIMAFORSK – bidrar til å svare på forvaltningen og samfunnets behov for et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag som har legitimitet på tvers av sektorene. Styret har signalisert at forskning med relevans for økosystem bør prioriteres med MILJØFORSK-midlene i kommende år, eksemplifisert i krise og til dels systemkollaps i Oslofjorden og i andre områder langs kysten, noe som medfører behov for videre samarbeid med både landbruks- og marin sektor.

1. Arealer under press

a. Arealer under press (Kompetanse- og samarbeidsprosjekt)
Tentativt budsjett 60 mill. kroner. Presset på arealer øker og konsekvensene for naturmangfold spesifiseres i flere rapporter, senest i OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022. MILJØFORSK og BIONÆR bidrar i dette tverrgående utlysningstemaet knyttet til arealendinger/arealforvaltning og konflikter. Utlysningen i 2023 vil ha en hovedsakelig terrestrisk innretning. Det vil være aktuelt å samarbeide med KLIMAFORSK, ENERGIX, SAMISK og kanskje MARINFORSK, og muligens flere budsjettformål. Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til et tverrfaglig, sektorovergripende kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av og innovative og/eller erfaringsbaserte løsninger for bærekraftig bruk og forvaltning av arealene i Norge der natur- og klimahensyn prioriteres. Utlysningen vil prioritere kunnskap om samlet belastning, risikovurdering, verdsetting og vektlegge erfaringsbasert kunnskap.

b. Arealer under press - bærekraftige kommuner (IPO / førkommersiell anskaffelse)
Tentativt budsjett 20 mill. kroner. Hovedvekten av prosjekter finansiert av MILJØFORSK har vært resultater av utlysningstyper der forskere og forskningsinstitusjoner definerer problemstillinger. Offentlige aktører spiller ulike roller for å skape de endringene som er nødvendige for mer bærekraftig arealforvaltning. I 2023 lyses det derfor ut midler til kunnskapsutvikling som defineres av og i større grad kan brukes av forvaltningen. Det er behov for å tilgjengeliggjøre kunnskap for arealplanmyndighetene, i særdeleshet kommunene. Videre er det avgjørende at kommunene involveres i større grad og at problemstillingene tar utgangspunkt i reelle behov og utfordringer for å løse deres klima- og miljøutfordringer.

Utlysningstemaet er et samarbeid mellom KLIMAFORSK og MILJØFORSK. Utlysningen vil ta utgangspunkt i anbefalingene knyttet til kunnskap i KS-rapporten Bærekraftig arealbruk innenfor rammen av lokalt selvstyre.

2. Redusert forbruk

Se omtale under SIRKULÆRØKONOMI.

3. Villaks – dødelighet hos laksesmolt som følge av lakselus (Forskerprosjekt)

Tentativt budsjett: 45 mill. kroner. MILJØFORSK ivaretar et ansvar for forskning på villaks. Kunnskap om villaksens biologi er avgjørende for å kunne forvalte villaksstammene våre på en bærekraftig måte. En av de viktigste påvirkningene på villaksen i det marine miljø er lakselus fra lakseoppdrett. Vi vet for lite om den kvantitative sammenhengen mellom lusepåslag og overlevelse av vill laksesmolt i fjordene våre og vil lyse ut midler til dette. Dette kunnskapsbehovet ble også påpekt i evalueringsrapporten for det vitenskapelige grunnlaget for "Trafikklyssystemet" (trafikklyssystemet regulerer produksjonen av oppdrettslaks og -ørret etter påvirkningen på vill laksefisk). Midlene lyses ut som en fellesutlysning finansiert av HAVBRUK og MILJØFORSK, med bidrag (forsterkning) fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering). Den typen forskning vi ønsker å finansiere vil være kostnadskrevende og svært omfattende å utføre, samt at det er få fagmiljøer som forventes å søke. Administrasjonen mener derfor det er mer hensiktsmessig med få og store prosjekter enn flere små. Vi tar sikte på å finansiere inntil to store prosjekter, noe som peker mot søknadstypevarianten Stort, tverrfaglig forskerprosjekt.

For 2024 er det planer om utlysning på klima, miljø, mat og helse har en rekke gjensidige avhengigheter, og de påvirker hverandre. Vi ser et økende behov for å sette disse områdene i sammenheng, og ønsker derfor forskning med en systemtilnærming og i et én helse- perspektiv. Klimaendringer og miljøskader kan true folkehelsen både direkte og indirekte. Påvirkning av økosystemer og naturmangfold, tilførsel av miljøgifter og naturkatastrofer er blant faktorene vi kan påvirkes av. Klima- og miljøfaktorer kan også føre til endringer i forutsetningene for matproduksjon, samtidig som matproduksjon i seg selv kan påvirke både klima, miljø og helse. Det er behov for bedre innsikt i disse sammenhengene, i et system der man sikrer matsikkerhet og mattrygghet og som forebygger sykdom og utvikler beredskap. Vi ønsker derfor at områdene klima, miljø, mat og helse løftes inn i en felles kunnskapsutvikling og i et reelt faglig samarbeid. Forskningen bør vektlegge kunnskap om utfordringer, med særlig vekt på mulige løsninger. Forskningen skal være relevant for nasjonale kunnskapsbehov og problemstillinger.

BIONÆR

1. Omstilling av matsystemer

Forskningsrådet har det siste tiåret investert tungt i forskning for omstilling av matsystemer og jordbruket. I utlysningene har krav til kretsløpsperspektiv (sirkularitet), bærekraft og ansvarlighet blitt tydeligere, noe som har medført økt tverrfaglighet. Føringer knyttet til økt produksjon og produktivitet i Norge, matsikkerhet, har også vært tydelige. Tilrettelegging for økt betydning (impact) har fått et løft gjennom krav til medvirkning fra næringslivet og sivilsamfunnet i søknadstypen KSP-S.

Forskningsrådet viderefører investeringer i samarbeidsprosjekter innenfor temaet omstilling av matsystemer, og da i hele spennet fra jord til bord og tilbake til jord. Vi vil etterstrebe en god spredning i tematikk og perspektiver i porteføljen og unngå overlapp.

2. Fôr på norske råvarer

Formålet med utlysningen er å bidra til å akselerere utviklingen av bærekraftig fôr til husdyr og fisk. Utlysningen retter seg mot realisering av fôrkilder og ingredienser, som i full industriell skala vil gi et betydelig bidrag til å dekke norske fôrbehov og selvforsyningsgrad. Målet er fôr med lavere CO2-utslipp enn dagens alternativer og som også scorer godt på andre bærekraftsindikatorer. PSHAV blir bevilgende porteføljestyre, ettersom dette styret legger flest midler i potten. Midlene lyses ut som Innovasjonsprosjekt der en bedrift og minst én samarbeidspartner (bedriftspartner eller FoU-leverandør) skal samarbeide om å utvikle den nye løsningen og/eller den nye fôringrediensen.

Tentativt budsjett: Utlysningen har en ramme på 45 mill kr og er et samarbeid mellom budsjettformålene BIONÆR (13), BIOTEK (5), HAVBRUK (15) og MARINFORSK (8).

3. Utvikling av nye produkter, prosesser og tjenester med ny kunnskap for bærekraftig mat og biobasert produksjon

Klimaendringer og global oppvarming vil øke behovet for robuste verdikjeder for landbasert mat og næringsmidler, skog og trebruk, og andre landbaserte bioressurser. Vi vil trenge flere ben å stå på når det gjelder å finne nye biomasseressurser og nye robuste produksjonssystemer, hvor det er mulig å produsere nok og på en bærekraftig måte, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Med dette bakgrunnsbildet ønsker vi å se på hvordan vi i denne utlysningen kan prioritere konkrete utviklingsprosjekter som har potensiale til å omstille norsk næringsliv, hvor store og små aktører spiller på lag for å dra utviklingen i riktig retning. Vi må få til et taktskifte hvor endringene og utviklingen av nye produkter, prosesser og tjenester testes og tas i bruk i et større tempo enn vi har sett hittil.

Vi lyser ut midler til forskningsbaserte innovasjonsprosjekter i næringslivet med en prioritering og retning mot bærekraftig utvikling i verdikjedene for landbasert mat og næringsmidler, skog og trebruk, og andre landbaserte bioressurser, hvor overordnet mål er 1. kutt av klimagassutslipp, 2. mindre matsvinn og/eller 3. sirkulær ressursutnytting. Forskningsrådet ønsker å støtte FoU-baserte innovasjonsprosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling i verdikjedene for landbasert mat og næringsmidler, skog og trebruk, og andre landbaserte bioressurser, som fremmer norsk konkurransekraft og verdiskaping, og som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.

4. Forvaltningsforskning Mattilsynet

Mattilsynet trenger mer kunnskap om i hvilken grad dyreeiere sørger for god dyrehelse og dyrevelferd og hva som er årsakene til eventuell manglende etterlevelse av regelverket. Dette skal danne basis for utvikling av mest mulig hensiktsmessig bruk av virkemidler og bidra til at forvaltningen best mulig kan støtte opp om dyreeiernes egenmotivasjon. Det skal bli enklere å gjøre rett. I forskerprosjektet er det viktig å se på hvilke drivere som kan forklare adferden til grupper av dyreeiere som følger regelverket, og de som ikke gjør det. Forskningen skal være rettet mot dyreeiere med ansvar for å følge matloven og dyrevelferdsloven, med relevante forskrifter knyttet til dyrehelse og dyrevelferd hos landdyr.

5. Arealer under press

Se omtale under MILJØFORSK.

Internasjonale utlysninger

I tabell 3 viser vi de samlede, planlagte internasjonale utlysningene porteføljen deltar i.

Det prioriteres midler fra porteføljen for å delta i fem Horisont Europa-partnerskap;

• Sustainable Food Systems for People, Planet and Climate
• Animal Health and Welfare
• Agro-ecology living labs & research infrastructures
• Biodiversa+
• Water4All

Partnerskapet Sustainable Food Systems for People, Planet and Climate skal være en overordnet plattform for å sette i gang den nødvendige overgangen til bærekraftige matsystemer og danne kunnskapsgrunnlaget for Farm to Fork-strategien.

Partnerskapet Animal Health and Welfare vektlegger forebygging og beredskap mot fremtidige trusler for dyr og mennesker, utvikling av innovative metoder og produkter og kunnskapsbasert politikkutvikling over hele Europa er målsetningen for dette partnerskapet.

Partnerskapet Agro-ecology living labs & research infrastructures skal sette fart på overgangen til bærekraftig, klima- og økosystemvennlig jordbruk. Biologiske og økosystem-baserte prinsipper og metoder skal utforskes og anvendes gjennom "levende laboratorier" og integrere relevant forskningsinfrastruktur.

Partnerskapet Biodiversa+ prioriterer: anvendt kunnskap for å identifisere driverne og bremse tap av naturmangfold, bedre naturovervåking, mer kunnskap om naturbaserte løsninger, samarbeid for å utvikle økonomiske modeller som inkluderer verdien av naturbaserte tjenester og naturmangfold, og kunnskapsbasert støtte til relevante beslutningstakere og politikkutviklere.
Partnerskapet Water4All skal bidra til ny kunnskap for implementering av en evidensbasert vannforvaltningspolitikk og strategier for globalt-, europeisk-, og nasjonalt nivå, i henhold til rammeverk som Green Deal, Vanndirektivet, Just Transition, og FNs bærekraftsmål.

4.5 Tiltaksplan i tabell

Tabell 1. Tiltaksplan for 2023som viser hvilke brukermål tiltakene bidrar til, totalsum

*FP = Forskerprosjekt, KSP = Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, IPN = Innovasjonsprosjekt i næringslivet, IPO = innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, FKA = førkommersielle anskaffelser, KOS = Koordinering og støtte. Tabellen er ekskludert deltakelse i internasjonale samarbeid.

**Brukermål fra porteføljeplan Landbasert mat, miljø og bioressurser:

1. Fagmiljøer i forskningsfronten leverer kunnskap av høy relevans for å løse samfunnsutfordringer.
2.  Offentlige og private virksomheter og sivilsamfunnet bruker og forvalter arealer, naturmangfold og -ressurser og kulturmiljøer innenfor bærekraftige rammer.
3. Sirkulær økonomi er styrende for næringsaktører, offentlige virksomheter, forbrukere og kunnskapsmiljøer.
4. Produsenter av landbasert mat bidrar til økt selvforsyning og at befolkningen har tilgang på trygg mat av høy kvalitet og diversitet.
5. Små og store bedrifter, FoU-institusjoner, offentlige virksomheter og sivilsamfunn samhandler for å levere kunnskap og gode løsninger for økt bærekraft i en konkurransedyktig bioøkonomi
6. Biobaserte bedrifter styrkes og er levedyktige, og de tar i bruk ny kunnskap og teknologi
7. Offentlig og private virksomheter har kunnskap om og tar i bruk styringsmodeller og digitale løsninger, og handler innenfor rammebetingelser for ressursforvaltning, miljøhensyn og verdiskaping.
8. Private og offentlige virksomheter og sivilsamfunnet bruker kunnskap og er i fronten for å minimere spredning og eksponering av forurensning, miljøgifter, smittestoffer og skadegjørere.
9. Myndigheter og bedrifter prioriterer forebyggende helsetiltak basert på én-helse-perspektivet.