Anvendelsesområde
Klimaforskning og -innovasjon er viktig for alle deler av samfunnet. Forskning på klimaendringer, effekter og konsekvenser for natur og samfunn, på klimarisiko, klimatjenester og grønn omstilling, gir kunnskap både for forvaltningen, næringslivet og samfunnet for øvrig. Kunnskap om klimasystemet danner grunnlag for studier av klimaeffekter som igjen er viktige for samfunnets tilpasning og omstilling til klimaendringene. Klimaforskningen styrker både den lokale, nasjonale og globale kunnskapsutviklingen og brukes i kunnskapssynteser, gjennom blant annet FNs klimapanel IPCC og naturpanel IPBES. Norske forskere har da også i stor grad bidratt i dette arbeidet.
Polarforskningen bidrar først og fremst med kunnskap relevant for klima- og økosystemforståelse i de polare områdene. Oseanografi utgjør en vesentlig del av polarporteføljen, ikke minst gjennom Arven etter Nansen, og resultater herfra bidrar i stor grad til forståelse av det marine miljø og økosystemer i polarområdene. Denne kunnskapen er viktig for en økosystembasert forvaltning og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling i disse områdene. Porteføljen er videre relevant for norsk utenrikspolitikk og folkeretten, og gir også viktige forskningssamarbeids- og kunnskapsbidrag innenfor geopolitikk for å bidra til en fredelig utvikling i de polare områdene. Norsk polarforskning gir også viktige bidrag til vitenskapsdiplomati og en fredelig utvikling spesielt i Arktis.
Svalbard er viktig i norsk politikk og forvaltning. Et av samfunnsmålene i porteføljeplanen er at Svalbard er et område for ledende internasjonalt forskningssamarbeid om klima- og miljøforskning i Arktis. Det er også et brukermål om at norske forskningsmiljøer benytter Ny-Ålesund og Svalbard som forskningsarena. En NIFU-rapport om norsk ressursinnsats i polarforskningen (2019) viser at omtrent 30 prosent av norske årsverk i polarforskningen er relatert til Svalbard. Videre ble antall forskningsdøgn på Svalbard redusert med omtrent 20 000 døgn fra 2014 til 2018, men ser man på hele tidsperioden fra 2002 er det en svak økning og at 2014 utmerker seg med spesielt høyt antall forskningsdøgn. NIFU påpeker at en faktor for nedgangen 2014-2018 er reduksjon i marin forskning fra forskningsfartøy samt reduksjon i forskningsdøgn relatert til Svea. Det er også en reduksjon i antall forskningsdøgn i Ny-Ålesund. Andelen norske forskningsdøgn på Svalbard ble redusert fra 60 prosent i 2014 til 40 prosent i 2018, men Norge er fortsatt den nasjonen som har klart flest forskningsdøgn på Svalbard.
Selv om det er en negativ utvikling i bruken av Svalbard som forskningsarena anses det nevnte samfunns- og brukermålet for Svalbard som rimelig oppfylt. Svalbard har en sterk internasjonal stilling som forskningsarena, men vi har ikke tall fra andre arktiske stasjoner som gjør at vi kan vurdere hvor mye forskning som utføres fra Svalbard kontra andre områder. Forskningsrådets finansiering av SIOS kunnskapssenter og observasjonssystem på Svalbard bidrar til å styrke Svalbard sin rolle som forskningsarena, også knyttet til internasjonalt forskningssamarbeid.
Resultatene av klima- og polarforskningen finansiert gjennom Forskningsrådet formidles i vitenskapelige og populærvitenskapelige publiseringer, forskningsbasert undervisning og deltakelse i vitenskapelige fora. Den brukes som faglig grunnlag for politikkutvikling, for å sette og realisere nasjonale mål, og internasjonale forpliktelser og prosesser slik som FNs bærekraftsmål og FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). Porteføljen av klima- og polarprosjekter støtter opp om FNs bærekraftsmål, særlig mål 13 Stoppe klimaendringene, mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon, Mål 14 Liv under vann, mål 15 Liv på land, mål 9 Innovasjon og infrastruktur og mål 11 Bærekraftige byer og samfunn.
Anvendelsesområder for innsatsen innen klima- og polarporteføljen kan undersøkes med utgangspunkt i merkene for Bransjer og næringer og Politikk og forvaltningsområder. Her vil et prosjekt kunne være merket med flere kategorier slik at tallene for forskningsinnsatsen ikke er adderbare. Tallene sier også lite om mulige mer langsiktige virkninger og samfunnseffekter, og for dette aspektet har vi i dag ikke tallmateriale å basere analysen på.
Klima- og polarporteføljen dekker brede temaer med flere anvendelsesområder for samfunnet. Innen Bransjer og næringer fordeler innsatsen seg over mange underkategorier, både for EU-forskning og Forskningsrådets egne prosjekter. For klimaporteføljens prosjekter finansiert av Forskningsrådet er Energi – Næringsområde det største området etterfulgt av Landbruk, Miljø - Næringsområde og Bygg, anlegg og eiendom. For EU-prosjektene er det de to kategoriene Miljø – Næringsområde og Landbruk som dominerer. For polarporteføljens prosjekter finansiert av Forskningsrådet er Olje, gass det største området etterfulgt av Fiskeri og havbruk, IKT-næringen og Transport og samferdsel. For EU-prosjektene dominerer kategorien Miljø – Næringsområde. For kategorien Politikk og forvaltningsområder innen EU-forskning er underkategorien Miljø, klima og naturforvaltning helt dominerende. Også for Forskningsrådet er dette feltet dominerende, men også underkategorien "Fiskeri og kyst" er betydelig.
For klimaporteføljen er det behov for ytterligere grunnleggende kunnskap om klimasystemet da utviklingen av klimatjenester baserer seg på slik kunnskap. Det ligger et betydelig innovasjonspotensial i å videreutvikle tjenester som gir privat og offentlig sektor verktøy til å forstå og møte utfordringer og muligheter klima og klimaendringer medfører for natur og samfunn.
