Porteføljeanalyse for Klima og polar

Forskningsrådets strategi for 2020-2024 har tre hovedmål; a) Bærekraftig utvikling, b) Grensesprengende forskning og radikal innovasjon og c) Omstilling i næringsliv og offentlig sektor.

Under disse tre hovedmålene er det fem strategiske områder; Hav, Grønt skifte, Helse og velferd, Teknologi og digitalisering og Globalisering og samhørighet. Porteføljeplanen for Klima og polar er tett koblet mot Forskningsrådets strategi. Klima- og polarporteføljen bidrar hovedsakelig til strategiens hovedmål om grensesprengende forskning og innovasjon, og bærekraftig utvikling. Av de fem strategiske områdene er særlig Hav og Grønt skifte relevant for klima- og polarporteføljen.

Dagens situasjon preges av sterke og raske endringer i natur og samfunn. Dette omfatter både de fysiske klimaendringene, som i hovedsak kommer som følge av våre utslipp av klimagasser og forurensing, og de omstillingene vi må gjennomføre for å utvikle samfunnet i bærekraftig retning. Samtidig må vi håndtere utfordringer rundt tap av biologisk mangfold, tiltakende knapphet på ressurser, og stadig høyere risiko for gjensidig, negativ påvirkning mellom globale kriser. Porteføljeplanen for klima og polar har følgende samfunnsmål som skal bidra til å løse disse utfordringene og som bygger opp under Forskningsrådets strategi:

1.  Samfunnet har kunnskap og kompetanse til å gjennomføre omstillingen til netto null klimagassutslipp, er tilpasset klimaendringene, og hensyntar naturmangfold
2. Samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer, og klimaendringenes effekt på, og samspill med, natur og samfunn
3. Samfunnet har god kunnskap om miljøtilstand, klimaendringer, og samfunnsutvikling i polarområdene
4. Norge ivaretar sitt særlige ansvar i polarområdene
5. Svalbard er et område for ledende internasjonalt forskningssamarbeid om klima- og miljøforskning i Arktis

Alle deler av samfunnet er berørt av endringene i klima, natur og samfunn. En av forutsetningene for å realisere samfunnsmålene er et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Forskningsrådet skal bringe aktørene i forskningsinstitusjonene, beslutningstakere inkludert offentlig forvaltning, næringslivet og befolkningen sammen for å frambringe banebrytende og nyttig forskning, og innovasjoner. Porteføljeplanen for klima og polar har følgende brukermål som er rettet mot et bredt spekter av brukere som forventes å ta resultatene i bruk:

1. Norske forskningsmiljøer er verdensledende innenfor klima- og polarforskning
2. Norske forskningsmiljøer er ledende på bærekraftige løsninger for utslippsreduksjoner og økt opptak av klimagasser
3. Norske forskningsmiljøer benytter Ny-Ålesund og Svalbard som forskningsarena
4. Norske forskningsmiljøer, beslutningstakere og næringsliv bidrar til å styrke internasjonalt forskningssamarbeid
5. Beslutningstakere har god kunnskap om klimatiltak og virkemidler, og deres miljømessige og sosiale effekter og byrdefordeling, herunder konsekvenser knyttet til urfolk i nordområdene
6. Beslutningstakere, næringsliv og befolkning har nødvendig kunnskap og aksept for å iverksette tiltak for å håndtere klimarisiko og tilpasse seg klimaendringer
7. Beslutningstakere og næringsliv har nødvendig kunnskap for økosystembasert forvaltning og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling
8. Skoler, universiteter og høgskoler baserer seg på forskning innenfor porteføljens tema i undervisningen
9. Befolkningen kan forstå og nyttiggjøre seg porteføljens forskningsbaserte kunnskap om klima og klimaendringer
10.  Befolkningen og næringsliv har forståelse og aksept for nødvendige tiltak og virkemidler for samfunnsomstilling, inkludert kunnskap og informasjon om hva som er et bærekraftig forbruk av produkter og tjenester innenfor planetens tålegrenser
11. Næringslivet leverer karbonnøytrale produkter og tjenester og har en karbonnøytral verdikjede
12. Kvaliteten på forskningen og forskningsinfrastrukturen i Arktis og Antarktis og på Svalbard er høy og tiltrekker seg internasjonalt forskningssamarbeid

Når man vurderer oppnåelse av mer overordnede samfunnsmål, er det vanskelig å vite hvor mye som skal krediteres forskning og utvikling, og hvor mye som er drevet frem av politikk- og lovendringer, internasjonale forpliktelser, andre aktører i virkemiddelapparatet, investeringsmiljøer og lignende. Samfunnsmålene utgjør imidlertid en viktig ramme for porteføljestyrets arbeid, og administrasjonen arbeider for at utlysninger skal legge til rette for forskning og kunnskapsutvikling som bidrar til at målene nås.

Porteføljeanalysen er i sitt forsøk på å analysere måloppnåelse, strukturert i forhold til dimensjonene fagområder, tema, anvendelsesområder, FoUoI-verdikjede og internasjonalt samarbeid. Porteføljeplanen har nylig blitt revidert, og Forskningsrådets tallmateriale er så langt lite egnet til å vurdere måloppnåelse i forhold til porteføljeplanens mål. Vurderingene av måloppnåelse er derfor i større grad kvalitative enn kvantitative.