Investeringsplanen for Klima og polar

Porteføljens budsjettformål har uavhengige budsjetter, men investeringsplanen ser dem i sammenheng der det er felles problemstillinger. Investeringer gjennom budsjettformålene ses også i sammenheng med budsjettformål i andre porteføljer, som for eksempel Landbasert mat, miljø og bioressurser, Hav, Energi, transport og lavutslipp, Global utvikling, og Helse, samt utlysninger i Horisont Europa.

Tiltaksplanen inneholder en oversikt over porteføljestyrets planlagte investeringer i årene 2023-2025, samt andre tiltak som vil benyttes for å mobilisere relevante miljøer til utlysningene og spre kunnskap om resultatene av forskningen innen porteføljens område. Den gir en konkret oversikt over utlysningene i 2023, og peker på tema som er særlig relevante for de to påfølgende årene.

KLIMAFORSK og POLARPROG prioriterer sine årlige budsjetter gjennom hovedutlysninger, tverrgående utlysninger og internasjonale utlysninger. For POLARPROG skal den årlige hovedutlysningen være etter prioriterte polare tema med klima og miljø som det høyest prioriterte temaet. KLIMAFORSK rullerer sin hovedutlysning innenfor temaene i) klimasystem og klimaendringer, ii) effekter av klimaendringer på natur og samfunn, tilpasning til klimaendringer og sårbarhet og iii) omstilling til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp, tilpasning og klimapolitikk. I tillegg settes det av midler hvert år til andre tverrgående utlysningssamarbeid med Forskningsrådets budsjettformål, samt til internasjonale samarbeidsutlysninger og aktiviteter. KLIMAFORSK sine tverrgående utlysninger vil ha sterke føringer for å styrke forskning for omstilling og tilpasning.

Porteføljestyret vil samarbeide med de andre relevante porteføljene i Forskningsrådet for å styrke sitt ansvarsområde og investeringer. Gjennom utlysningenes utforming vil porteføljestyret bidra til økt tverrfaglig samarbeid mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, og at andelen humanistisk forskning øker til minst 5 prosent av porteføljen.

Nasjonale utlysninger

Investeringer i 2023

Effekter av klimaendringer på natur (FP)
Hovedutlysningen for KLIMAFORSK i 2023 er på effekter av klimaendringer på natur. Utlysningen har som mål å gi samfunnet god kunnskap og forståelse av klimaendringenes effekt på natur, og hvordan klimaendringene påvirker fysisk miljø, naturmangfold og økosystemer. Forskning på effekter av klimaendringer er en forutsetning, og videre et nødvendig grunnlag for samfunnets klimatilpasning.

Prosjektene skal ha relevans for forvaltningens og samfunnets behov for kunnskap og resultatene skal kunne anvendes på kort og lang sikt, og kommuniseres til relevante brukergrupper. MARINFORSK og INDNOR vil bidra i utlysningen for å styrke marine problemstillinger og samarbeid med indiske partnere. Totalt utlysningsvolum er på 95 mill. kroner der KLIMAFORSK vil bidra med 60 mill. kroner.

Forskning på Svalbard (FP)
POLARPROGs hovedutlysning i 2023 vil fokusere på forskning som styrker kunnskapen om miljøet på Svalbard. Utlysningen etterspør forskning om effekter av en eller flere påvirkninger som for eksempel klimaendringer, økt menneskelig aktivitet, langtransportert forurensning og forurensning fra lokale kilder på Svalbard. Utlysningen vil sette Svalbardforskningen i en større pan-Arktisk sammenheng, og vil derfor omfatte øygruppen og havområdene rundt. I mange tilfeller er Svalbards forskningsinfrastruktur viktig. Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 (2015-2016) Svalbard) slår fast at Norge skal ha en faglig ledende rolle på Svalbard, og at Svalbard skal være et viktig område for norsk og internasjonal forskning. Innen klima- og miljøforskning er Svalbards geografiske plassering og særegne uberørte natur unik. Samtidig bør forskningen på Svalbard settes inn i en større pan-Arktisk kontekst. POLARPROG vil bidra med 50 mill. kroner til utlysningen.

Arealer under press (KSP)
KLIMAFORSK bidrar i en tverrgående utlysning knyttet til arealendinger/arealforvaltning og konflikter i samarbeid med MILJØFORSK, BIONÆR og ENERGIX. Utlysningen i 2023 vil ha en hovedsakelig terrestrisk innretning. Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til et tverrfaglig, sektorovergripende kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av og innovative og/eller erfaringsbaserte løsninger for bærekraftig bruk og forvaltning av arealene i Norge der natur- og klimahensyn prioriteres. Prosjektene må falle inn under ett eller flere av temaene samlet belastning, risikovurdering og verdsetting. Utlysningsvolumet er på 64 mill. kroner der KLIMAFORSK bidrar med 14 mill. kroner.

Arealer under press - bærekraftige kommuner (IPO / førkommersiell anskaffelse)
Hovedvekten av prosjekter finansiert av KLIMAFORSK har vært resultater av utlysningstyper der forskere og forskningsinstitusjoner definerer problemstillinger (FP, KSP). Offentlige aktører spiller ulike roller for å skape de endringene som er nødvendige for mer bærekraftig arealforvaltning. I 2023 foreslås det derfor å lyse ut midler til kunnskapsutvikling som defineres av og i større grad kan brukes av forvaltningen. Det er behov for å tilgjengeliggjøre kunnskap for arealplanmyndighetene, i særdeleshet kommunene. Videre er det avgjørende at kommunene involveres i større grad og at problemstillingene tar utgangspunkt i reelle behov og utfordringer for å løse deres klima- og miljøutfordringer.

Utlysningen er et samarbeid mellom KLIMAFORSK og MILJØFORSK med 10 mill. kroner fra hver. Utlysningen vil ta utgangspunkt i anbefalingene knyttet til kunnskap i KS-rapporten Bærekraftig arealbruk innenfor rammen av lokalt selvstyre.

Verdiskaping og samfunn (FP)
POLARPOG vil bidra med 13,5 mill. kroner på forskning om geopolitikk og havrett i polarområdene (både Arktis og Antarktis) gjennom MARINFORSKs hovedutlysning Verdiskaping og samfunn. Utlysningen vil anslagsvis ha et samlet beløp på 64 mill. kroner. Fremvoksende internasjonale aktører, økende nærings- og ressursutvinningsaktiviteter og økende internasjonal interesse for polarområdene utfordrer den geopolitiske situasjonen. Det er behov for mer kunnskap om folkerettslige og institusjonelle forhold knyttet til internasjonalt samarbeid, utviklingstrekk og kontinuitet i internasjonale rettslige rammeverk, geopolitiske utviklingstrekk, og sammenhengen mellom geopolitikk, havrett og dets implikasjoner på polarområdene.

Aktuelle investeringer i 2024

Klimasystem og klimaendringer (FP)
Hovedutlysningen i 2024 har som mål å sikre at samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer. Det legges opp til et samarbeid mellom KLIMAFORSK og POLARPROG. Midlene fra POLARPROG er tenkt å dekke både Arktis og Antarktis. Tematisk innretning for utlysningen vil bli beskrevet i investeringsplanen for 2024-2026.

Klima, miljø, mat og helse (KSP)
Klima, miljø, mat og helse har en rekke gjensidige avhengigheter, og de påvirker hverandre. Vi ser et økende behov for å sette disse områdene i sammenheng, og ønsker derfor forskning med en systemtilnærming og et én helse-perspektiv.

Klimaendringer og miljøskader kan true folkehelsen både direkte og indirekte. Påvirkning av økosystemer og natursmangfold, tilførsel av miljøgifter og naturkatastrofer er blant faktorene vi kan påvirkes av. Klima- og miljøfaktorer kan også føre til endringer i forutsetningene for matproduksjon, samtidig som matproduksjon i seg selv kan påvirke både klima, miljø og helse. Det er behov for bedre innsikt i disse sammenhengene, i et system der man sikrer matsikkerhet og mattrygghet, og som forebygger sykdom og utvikler beredskap. Vi ønsker derfor at områdene klima, miljø, mat og helse løftes inn i en felles kunnskapsutvikling og at det er reelt faglig samarbeid. Forskningen bør vektlegge kunnskap om utfordringer, med særlig vekt på mulige løsninger. Forskningen skal være relevant for nasjonale kunnskapsbehov og problemstillinger.

Det vil være aktuelt å samarbeide med BEDREHELSE, BIONÆR, MILJØFORSK, HAVBRUK og MARINFORSK.

Sirkulær økonomi for klima og miljø (KSP)
En av de store drivkreftene bak klima- og naturkrisen er forbruk av varer og ressurser. OECDs rapport OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022 framhever at en nøkkelutfordring for Norge er å fremme bærekraftige forbruksmønstre og at tiltak derfor bør fokusere på å redusere det totale forbruksnivået. Det er stort potensial for å redusere uttak av nye ressurser som fører til tap av naturmangfold, forurensning og klimagassutslipp. Temaet vil ha en bred faglig tilnærming og er relevant for flere budsjettformål, og administrasjonen vil derfor jobbe for en samarbeidsutlysning. SIRKULÆRØKONOMI og MILJØFORSK utlyser lignende tematikk i 2023. Porteføljestyret vil ta stilling til en eventuell videreføring og tematisk innretning i 2023.

Bærekraftig næringsutvikling (KSP)
En tettere kopling mellom næringsliv og forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å realisere vekst i nord. For å ta vare på det sårbare og unike miljøet i nord, må nærings¬utviklingen foregå på en bærekraftig måte som hensyntar både klima og miljø.

Aktuelle investeringer i 2025

Omstilling til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp, tilpasning og klimapolitikk (KSP)
KLIMAFORSKs hovedutlysning i 2025 har som mål å gi kunnskap om hvordan samfunnet kan tilpasse seg klimaendringene og omstille seg til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp. Tematisk innretning for utlysningen vil bli beskrevet i investeringsplanen for 2024-2026.

Naturfarer i polare områder (FP)
POLARPROGs hovedutlysning i 2025 vil omhandle naturfarer i polarområdene. Begrepet naturfarer innebærer blant annet ekstremvær, ulike typer skred, tining av permafrost og jordsig, flom og jøkullaup, jordskjelv og isfjell. Det er behov for mer kunnskap om hvorfor, hvor og når naturfarer forekommer i dag og i fremtiden og hvilke effekter de har på infrastruktur, sjøfart, kulturminner, samfunnssikkerhet og økosystemer. Det kan også være aktuelt å inkludere forskning på lovverket opp mot naturfarer. Tematisk innretning på utlysningen vil bli nærmere beskrevet i investeringsplanen for 2024-2026.

Internasjonale utlysninger og EU-partnerskap

Internasjonale samarbeidsutlysninger kan være både bilaterale og multilaterale. Det kan være utlysninger i regi av Forskningsrådet eller gjennom internasjonale samarbeid som f.eks. EU-partnerskap, JPI-er, Belmont Forum eller NordForsk.

Investeringer i 2023

Klima, miljø og helse
KLIMAFORSK vil delta i samarbeidsutlysningen Climate, Environment, and Health på sammenhenger mellom klima, miljø og helse gjennom Belmont Forum (CEH II), slik KLIMAFORSK også gjorde i 2019 (CEH I). Klimaendringer og helse er et tema med økende oppmerksomhet og som porteføljeanalysen viser er svakt dekket i dag. KLIMAFORSK vil delta med 10 mill. kroner, mens GLOBVAC deltar med 5 mill. kroner.

Klimatilpasning og utslippsreduksjoner i sårbare samfunn
Initiativet International Joint Initiative for Research in Climate Change Adaptation and Mitigation fra The New Frontiers in Research Fund (NFRF), Canada, er et internasjonalt samarbeid om tilpasning og utslippsreduksjoner i sårbare samfunn. Tematisk vil utlysningen ta utgangspunkt i de åtte risikoene beskrevet i den sjette IPCC-rapporten Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability. Sårbare samfunn i lav- og mellominntektsland og Arktis vil fremheves i utlysningen. Involvering av lokalbefolkning/sårbare grupper blir en bærende forutsetning for prosjektene. Deltakelse vil kreve om lag 35 mill. kroner fra hvert land bortsett fra Canada som initiativtager deltar med ca. 450 mill. kroner. KLIMAFORSK legger opp til å delta med 20 mill. kroner, mens det resterende kommer fra portefølje for global utvikling og internasjonale relasjoner. Utlysningen komplementerer hovedutlysningen på effekter av klimaendringer på natur i 2023. I tillegg til Norge er åtte andre land med i utlysningen.

NordForsk-utlysning om Arktis
POLARPROG vil samarbeide med NordForsk om en utlysning om Arktis. Den tematiske innretningen vil bli avklart ved et senere tidspunkt i dialog med de andre nordiske landene. POLARPROGs bidrag vil være på 4 mill. kroner.

Aktuelle investeringer i 2024

Klima og kulturminner
JPI Klima og JPI Kulturarv har samarbeidet om å lage et White Paper som ble lansert i mars 2022: Preserving and mobilising cultural heritage in the face of climate change: the role of research and innovation in an emergency context. Dette vil utgjøre grunnlaget for en mulig felles utlysning i 2024. Belmont Forum vil sannsynligvis være partner i utlysningen.

I 2024 og 2025 kan andre initiativer også være aktuelle.

EU-Partnerskap
Fra 2022 er et sett av EU-partnerskap etablert som gjennomfører sine første utlysninger. Flere partnerskap etableres i 2023 og videre. Flere fokuserer på temaer av relevans for porteføljen, men andelen tilgjengelige midler begrenser muligheten til å delta i alle disse. Det er satt av midler for deltagelse i:

• European Biodiversity Partnership - Biodiversa+
• Sustainable Blue Economy
• Driving Urban Transitions to a Sustainable Future (DUT)
• Water Security for the Planet (Water4All)

3.3 Andre utlysninger/arrangementer

Koordinerings- og støttetiltak
Klima- og polarporteføljen skal bidra til økt forståelse og bruk av forskningsbasert kunnskap, og det er satt av midler til diverse koordinerings- og støtteaktiviteter og utlysningene er løpende:

• Kommunikasjon og formidling av forskning med relevans for klima, miljø og bioressurser. Utlysningen skal bidra til økt forståelse som gjør det å lettere å ta i bruk forskningsbasert kunnskap.
• Arrangementsstøtte. Utlysningen gir mulighet for å arrangere konferanser, workshops og seminarer.
• Utenlandsopphold og gjesteforskerstipend. Utlysningene skal legge til rette for økt internasjonalt samarbeid og at flere forskere tar et forskningsopphold i utlandet.
• Støtte til etablering og drift av nasjonale og internasjonale nettverk.

Utlysningene skal koble forskning for natur og biomangfold på forskning og utvikling for det grønne skiftet, og gi unge polarforskere en mulighet til nettverksstøtte.

Sekretariatet for Svalbard Science Forum (SSF) administrerer to støtteordninger for forskning på Svalbard. Svalbard Strategic Grant (SSG) gir støtte til workshoper og forskernettverk som skal styrke samarbeid, koordinering og åpen deling av data. Det kan også gis støtte til pilotprosjekter. Arctic Field Grant (AFG) skal dekke merutgifter ved feltarbeid på Svalbard eller Jan Mayen for master- og Ph.D.-studenter og forskere som ikke allerede er etablert på Svalbard. Søkerne må være ansatt ved eller ha annen tilknytning til en norsk forskningsinstitusjon. AFG retter seg særlig mot forskere som er i starten av karrieren. AFG og SSG lyses ut årlig med et samlet beløp på 8 mill. kroner.

Andre mobiliseringsaktiviteter vil iverksettes ved behov, for eksempel webinarer, nyhetsbrev og podcaster ifbm. aktuelle utlysninger.

Tabell 1: Nasjonale utlysninger 2023-2025. Utlysningsbeløpene for 2023 er fastsatt, mens beløpene for 2024 og 2025 vil bli bestemt senere, og valg av søknadstyper vil tilpasses de ulike utlysningene for best mulig måloppnåelse. Beløp oppgitt i mill. kroner.

*Disse midlene kan også gå til internasjonale utlysninger (tabell 2).

Tabell 2: Internasjonale utlysninger 2023-2025. Utlysningsbeløpene for 2023 er fastsatt, mens beløpene for 2024 og 2025 vil bli bestemt senere, og valg av søknadstyper vil tilpasses de ulike utlysningene for best mulig måloppnåelse. Beløp oppgitt i mill. kroner.

Tabell 3: Andre utlysninger og aktiviteter 2023-2025. Tallene for 2023 er fastsatt, mens beløpene for 2024 og 2025 vil bli bestemt senere, og valg av søknadstyper vil tilpasses de ulike utlysningene for best mulig måloppnåelse. Beløp oppgitt i mill. kroner.

Porteføljeplanen for klima og polar har følgende brukermål:

1. Norske forskningsmiljøer er verdensledende innenfor klima- og polarforskning
2. Norske forskningsmiljøer er ledende på bærekraftige løsninger for utslippsreduksjoner og økt opptak av klimagasser
3. Norske forskningsmiljøer benytter Ny-Ålesund og Svalbard som forskningsarena
4. Norske forskningsmiljøer, beslutningstakere og næringsliv bidrar til å styrke internasjonalt forskningssamarbeid
5. Beslutningstakere har god kunnskap om klimatiltak og virkemidler, og deres miljømessige og sosiale effekter og byrdefordeling, herunder konsekvenser knyttet til urfolk i nordområdene
6. Beslutningstakere, næringsliv og befolkning har nødvendig kunnskap og aksept for å iverksette tiltak for å håndtere klimarisiko og tilpasse seg klimaendringer
7. Beslutningstakere og næringsliv har nødvendig kunnskap for økosystembasert forvaltning og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling
8. Skoler, universiteter og høgskoler baserer seg på forskning innenfor porteføljens tema i undervisningen
9. Befolkningen kan forstå og nyttiggjøre seg porteføljens forskningsbaserte kunnskap om klima og klimaendringer
10. Befolkningen og næringsliv har forståelse og aksept for nødvendige tiltak og virkemidler for samfunnsomstilling, inkludert kunnskap og informasjon om hva som er et bærekraftig forbruk av produkter og tjenester innenfor planetens tålegrenser
11. Næringslivet leverer karbonnøytrale produkter og tjenester og har en karbonnøytral verdikjede
12. Kvaliteten på forskningen og forskningsinfrastrukturen i Arktis og Antarktis og på Svalbard er høy og tiltrekker seg internasjonalt forskningssamarbeid