Fremtidsblikk
Et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem er en nødvendig forutsetning for å løse store samfunnsutfordringer og realisere FNs bærekraftmål. Norge har særskilte omstillingsutfordringer, ved at olje- og gassnæringen får redusert betydning for sysselsetting og eksport. Pandemien har forsterket mange av utfordringene, men også ført til tydeligere politikk, økt satsing på grønn omstilling, tydeliggjort forskningens betydning og gitt fart til digitalisering, differensiering og omstilling av det norske arbeids- og næringslivet.
Den siste nasjonale gjennomgangen om innsats for bærekraftmålene viser at Norge skårer spesielt bra på mål som handler om helse, likestilling, fornybar energi, ulikhet og samarbeid, men mindre bra innenfor målene om forbruk, utslipp og biologisk mangfold. Norge gjør det godt på digital inkludering, og har lenge vært blant de beste når det gjelder lovgivning som sikrer at alle inkluderes, både i offentlig og privat sektor.
Forskningsrådets strategi Idekraft verden trenger vektlegger bærekraft og omstilling av næringslivet. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er konkurransekraft og innovasjonsevne inkludert i hovedmålene. Perspektivmeldingen har forventninger til forsknings- og innovasjonssystemets bidrag til kunnskapsbasert omstilling og nyskaping. Tiltakene som gjennomføres i perioden fram mot 2030 er kritiske for å sikre reduserte utslipp, grønn omstilling og et velfungerende samfunn og arbeidsliv. Derfor beskriver vi målbildet for 2030 her:
I 2030 har forskningsinvesteringene i industrien økt, tjenestenæringene har blitt en aktiv FoU-aktør, og målet om FoU-investeringer tilsvarende 3 prosent av BNP er nådd. Forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor samarbeider, i hele landet, om den grønne, digitale omstillingen og tilgangen til forskningsbasert kompetanse er god i alle regioner. Vi har hatt stor vekst i antall vellykkede kommersialiseringer fra forsknings¬institusjonene og nye enhjørninger bidrar til at lovende talenter, resultater og forskere raskere kobles med nærings- og kapitalaktører. I sum har dette resultert en sterk bærekraftportefølje et betydelig antall nye arbeidsplasser, nye bedrifter og næringer, økt verdikjede¬samarbeid, bedre samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt samt økte eksportinntekter.
Næringslivet opplever et samhandlende virkemiddelapparat som både speiler og komplementerer de internasjonale virkemidlene. Norsk næringsliv og norske forskningsinstitusjoner lykkes i økende grad i konkurransen om EU-midler, og EU er en større finansiør av nasjonale og globale FoUoI-prosjekter.
Gjennom perioden har næringslivets FoUoI-innsats vist tydelig økning og Forskningsrådets tilbud har spilt en viktig rolle, både i målrettede næringsporteføljer og indirekte gjennom institutt-grunnbevilgninger, infrastruktur og grunnleggende og anvendt forskning for økt kvalitet og kapasitet. Porteføljen for industri og tjenestenæringer har økt og porteføljestyret har vært en viktig pådriver for mål og prioriteringer knyttet til bærekraftig omstilling av næringslivet, økt nyskaping og kommersialisering fra forskning og styrket regional næringsutvikling.
I 2030 spiller åpne, brukerstyrte ordninger fortsatt en viktig rolle for å sikre bærekraftige innovasjoner og omstilling i bredden av norsk næringslivet. I tillegg har målrettede innsatser adressert viktige system- og kompetansebehov, forsterket regionale forsknings- og innovasjonssystemer, og gitt betydelig nyskaping og kommersialisering fra forskningsinstitusjonene.
Denne porteføljeplanen beskriver Forskningsrådets bidrag for å kunne nå dette fremtidsbildet. Planen beskriver tiltak, som inkluderer utlysning av midler, som skal iverksettes gjennom porteføljestyrets egne investeringer og tiltak som forventes iverksatt gjennom investeringer gjort av andre styrer.
