Måloppnåelse av brukermålene
Vurderingen av INDTJEN-porteføljens måloppnåelse gjøres opp mot porteføljens brukermål, etter skalaen meget god, god og mindre god. I mangel av gode indikatorer for måloppnåelse er vurderingen gjort med utgangspunkt i statusgjennomgangen i statistikkdelen (kapittel 2) av porteføljeanalysen. Effektene fra forskningsinnsatsen i form av kunnskap og verdiskaping i næringslivet kommer flere år etter at prosjektene startet opp og ofte flere år etter avslutning av prosjektene. Vurderingen baserer seg derfor på investeringene i 2021 og ikke oppnådde resultater eller effekter av investeringene.
Dersom vurderingen av måloppnåelse skal settes inn i en større sammenheng, vil Forskningsrådets egne evalueringer, samt evalueringer av programmer, fag- og virkemidler være relevante. Disse evalueringene viser at porteføljens støtte til næringsrettet forskning og utvikling gir god effekt, i form av økt verdiskaping i næringslivet, kompetanse, spredning og deling av resultater.
3.1.1 Brukermål 1
| Bedrifter i hele landet investerer i forskning og tar i bruk ny relevant forskning. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som meget god. Dette er basert på vurderingene under.
Bedriftene er helt dominerende i porteføljen, og innsatsen er økende. Forskningsrådets investeringsinstrumenter som er relevant for bedrifter er innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) kompetanseprosjekter og senterordninger. Av disse vurderes IPN hvor bedriftene er kontraktspartner, som det viktigste.
De fleste prosjektene samarbeider med FoU-organisasjoner, noe som viser at prosjektene tar i bruk ny relevant forskning. Porteføljen for industri og tjenestenæringer bygger til dels på den mer grunnleggende forskningen finansiert gjennom porteføljen for Muliggjørende teknologi.
INDTJEN-porteføljen vurderes godt balansert med tanke på regional fordeling. I porteføljens egne investeringer er det spesielt FORREGION og BIA som har regionale prioriteringer. Ved relevans- og porteføljevurderinger av IPN i BIA prioriteres regioner som er svakt representert i porteføljen. Dette bidrar til bedre regional balanse i porteføljens investeringer. FORREGION har lyst ut midler til Kapasitetsløft som bidrar til at flere bedrifter tar i bruk forskning i sitt innovasjonsarbeid.
I porteføljeplanen er det et mål om at minst 40 % av porteføljens egne investeringer i IPN skal være til nye aktører for å fremme nytt næringsliv. De siste to årene er dette målet nådd med god margin.
I porteføljeplanen er det et mål om at minst 10 % av investeringene skal gå til prosjekter som fremmer radikale innovasjoner. Grunnet budsjettsituasjonen er det ikke gjort tiltak knyttet til dette. En tettere kobling mot porteføljen for muliggjørende teknologier kan være hensiktsmessig da de i flere omganger har lyst ut midler hvor målet er å fremme radikale innovasjoner.
Fordelingen mellom investeringer i de ulike næringsområdene vurderes som god, men en fortsatt økende helseportefølje må vurderes opp mot andre deler av porteføljen, for eksempel tjenester og grønn omstilling for å sikre god måloppnåelse i årene fremover.
3.1.2 Brukermål 2
| Bedrifter i hele landet bruker bærekraft og det grønne skifte til å styrke sin nasjonale og internasjonale konkurransekraft |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som god. Dette er basert på vurderingene under.
Det er spesielt Innovasjonsprosjektene i BIA og Grønn plattform som bidrar til miljømessig bærekraft i porteføljen.
Grønn bærekraft er helt sentralt for Grønn plattform da formålet er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Videre skal resultatene fra prosjektene, og den grønne omstillingen legge grunnlaget for en grønn konkurransekraft som gir økte eksportinntekter og økt sysselsetting. Den geografiske spredningen er god. Grønn plattform bidrar sterkt til måloppnåelse av brukermålet.
Gjennom relevans- og porteføljevurderinger for innovasjonsprosjekter i BIA prioriteres bærekraft og grønn omstilling samt eksportpotensiale. Dette er med på å øke andelen relevante prosjekter som bidrar til grønn omstilling. Økt vekt på eksportpotensial er en måte å styrke bedriftenes nasjonale og internasjonale konkurransekraft. Effektene av det vil vi kunne se i årene fremover. Foreløpig mangler det indikatorer for dette.
Se vurderingene under brukermål 1 for regional fordeling.
3.1.3 Brukermål 3
| Bedrifter i hele landet bruker forskning som grunnlag for å etablere nye forretningsområder og bevege seg oppover i verdikjedene. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som god. Dette er basert på vurderingene under.
Forskning skal bidra til å ta Norge fra å være en ressursbasert økonomi til å bli en kunnskapsbasert økonomi. Da bedriftene er helt dominerende i porteføljen, og innsatsen fra dem er økende, tyder det på at bedriftene benytter seg av forskning til å etablere nye forretningsområder. Foreløpig finnes det ingen indikatorer som viser hvorvidt bedriftene beveger seg oppover i verdikjeden. Andelen tjenesterettede prosjekter har økt den senere tid, og kan indikere økt aktivitet høyere i verdikjeden.
Grønn plattform er sentral for å bygge nye grønne verdikjeder, se vurderinger under brukermål 2.
Se vurderingene under brukermål 1 for regional fordeling og om at bedriftene tar i bruk forskning.
3.1.4 Brukermål 4
| Bedrifter i hele landet deltar i verdikjedesamarbeid om forskning og innovasjon med kunder, leverandører og forskningsinstitusjoner, for å styrke både sin egen og verdikjedens totale konkurransekraft. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som god. Dette er basert på vurderingene under.
Se vurderingene under brukermål 1, 2 og 3
3.1.5 Brukermål 5
| Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter bygger kvalitet og kapasitet innenfor felt som er viktige for nasjonalt og regionalt næringsliv. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som meget god. Dette er basert på vurderingene under.
Hovedvirkemidlene for å bygge kvalitet og kapasitet i norske forskningsmiljøer er forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og senterordningene (SFF, SFI og FME). Analysen i kapitel 2.2.4 viser at det er en økning i investeringer i denne typen prosjekter. Dette vurderes å være kompetanse som er relevant for nasjonalt og regionalt næringsliv. Kompetansen som bygges opp i porteføljen for muliggjørende teknologier, tas i økede grad i bruk av bedriftene.
Av porteføljens egne investeringer ble det i 2021 investert i nye kompetanseprosjekter gjennom FORREGION på kapasitetsløft, Grønn plattform og målrettede tiltak rettet mot tjenestesektoren og BAE. I tillegg kommer samfinansiering av SFI gjennom BIA. Tidligere evalueringer viser at kapasitetsløft i FORREGION gir gode resultater.
3.1.6 Brukermål 6
| Universiteter og høyskoler tilrettelegger for student- og stipendiatentreprenørskap. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som god. Dette er basert på vurderingene under.
Forskningsrådet har siden 2016 forvaltet STUD-ENT ordningen rettet mot studentinitierte kommersialiseringsprosjekter. Utdanningsinstitusjonene har med stor suksess brukt ordningen aktivt til å bygge kultur for entreprenørskap og til å koble studenter, forskningsmiljø og kommersialiseringsaktører. Fra og med 2020 ble målgruppen utvidet til å nå studenter på masternivå, seksårig profesjonsutdanningsnivå og ph.d.-nivå. STUD-ENT ordningen er fra 2022 overført til Innovasjon Norge.
3.1.7 Brukermål 7
| Forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor samarbeider for grønn, digital omstilling og nye eksportnæringer. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som god. Dette er basert på vurderingene under.
I tabell 7 i avsnitt 2.3 viser at det er et omfattende samarbeid i verdikjeden mellom FoU-miljøer, næringsliv og offentlig sektor. Prosjektene i Grønn plattform startet opp i begynnelsen av 2022 og har alle et grønt verdikjedeperspektiv. Tabellen viser også et omfattende samarbeid i IPN-prosjekter mellom forskjellige deler av FoU-sektorene og næringslivet.
Samarbeid med offentlig sektor er mer omfattende enn det kommer frem i tabellen da offentlig sektor bare i begrenset grad kan være prosjektpartner i IPN. Innenfor helse, BAE og IKT-tjenester er offentlig sektor en sentral bruker og driver av innovasjonene, selv om de ikke inngår som partner.
Trenden er at en økende andel prosjekter har IKT og digitalisering som et sentralt element, og dette vil bidra til den grønne, digitale omstillingen.
Se vurderingene under brukermål 2 og 4 når det gjelder grønn omstilling og eksportnæringene.
3.1.8 Brukermål 8
| Forskningsinstitusjoner kommersialiserer grensesprengende forskningsresultater. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som god. Dette er basert på vurderingene under.
Forskningsrådet ser god effekt av de utviklingsgrep som allerede er tatt og vil fortsette å videreutvikle virkemidlene for økt kommersialisering fra forskning. Fremover vil koblingen til andre nasjonale og internasjonale virkemidler videreutvikles og tydeliggjøres, for å maksimalisere effekten av nasjonale investeringer i tidligfase kommersialisering av lovende forskningsresultater og deep-tech.
Vi ser en positiv utvikling i institusjonene mht. innovasjons- og entreprenørskapskultur, men også at for få ideer og resultater fanges og vurderes, og at det derfor er behov for å styrke den oppgaven institusjonene har. Dette er også forhold belyst i de nylig gjennomførte kompetanseprosjektene hos TTO-ene, samt i NIFUs gjennomgang av feltet. Til sammenligning ser vi at også Horisont Europa vektlegger slik innsats via både proof-of-concept-støtte under ERC og støtte til tidligfase deep-tech-prosjekter under EIC.
3.1.9 Brukermål 9
| Private kapitalaktører investerer i forskning- og kunnskapsbaserte bedrifter. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som god. Dette er basert på vurderingene under.
Kommersialiseringsresultater 2021, i form av nøkkeltall fra Technology Transfer Offices (TTOene) viser at innhentet kapital opprettholder et høyt nivå. Fremover vil koblingen til andre nasjonale og internasjonale virkemidler videreutvikles og tydeliggjøres, for å maksimere effekten av nasjonale investeringer i tidligfase kommersialisering av lovende forskningsresultater og deep-tech
Kapitaltilgangsutvalget understreket i 2018 frem at det er særlig krevende å ivareta finansiering i den tidlige utviklingsfasen for potensielle vekstbedrifter, hvor det må forventes mange år med kapitalkrevende utvikling før det kan ventes kommersielle inntekter, noe som kjennetegner kommersialisering av forskningsresultater.
Dette er virksomheter som har potensial for stor og verdiskapende vekst etter et vellykket utviklingsforløp, men som kan oppleve finansieringsutfordringer i det norske kapitalmarkedet.
Forskningsrådets kommersialiseringsvirkemidler adresserer nettopp denne fasen, gjennom kvalifisering av markedspotensial og verifisering av teknologi. Målsetningen er, gjennom å redusere teknologisk risiko, å utløse videre finansiering fra øvrig virkemiddelapparat (nasjonalt og EU) samt private aktører. Det jobbes med å oppnå en tettere kobling til øvrige virkemidler og EU sine virkemidler, for på den måten bidra til ytterligere risikoredusering, som igjen vil kunne bidra til å utløse mer privat kapital
3.1.10 Brukermål 10
| Offentlig sektor øker bruken av innovative offentlige anskaffelser for å skape et større hjemmemarked for nye bedrifter og næringer. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som mindre god. Dette er basert på vurderingene under.
BIA piloterte i 2019-2020 en ordning med før-kommersielle anskaffelser i samarbeid med Innovasjon Norge. Det ble startet tre prosjekter. Effekten av satsningen er foreløpig ikke evaluert da prosjektene avsluttes i 2022. Andre porteføljer har nå ansvaret for å lyse ut før-kommersielle anskaffelser. Grunnet budsjettsituasjonen i 2021 ble det valgt å ikke sette av midler til å forsterke en slik utlysning fra porteføljens egne midler.
3.1.11 Brukermål 11
| Offentlig aktører søker tettere samarbeid med kunnskapsintensive bedrifter for å utvikle bedre tjenestetilbud og mer innovative brukeropplevelser. Offentlig aktører søker tettere samarbeid med kunnskapsintensive bedrifter for å utvikle bedre tjenestetilbud og mer innovative. |
Måloppnåelsen av dette brukermålet vurderes som mindre god. Dette er basert på vurderingene under.
Grunnet budsjettsituasjonen er det ikke gjort egne tiltak knyttet til dette. Skal innovasjonsprosjekt-konsortiene kunne omfatte offentlige aktører som også kan risikoavlastes og motta en andel av prosjektbevilgningen, krever det en omlegging av søknadstypen.
Se også vurderingen under brukermål 7.
