Hvordan måle forventede samfunnseffekter
Synliggjøring av de langsiktige effektene av grunnleggende forskning er svært utfordrende, men viktig for å øke forståelsen og bevisstheten om hvor avhengig samfunnet er av bred kunnskap. Man må analysere effektene slik at man tar høyde for at grunnleggende forskning ofte først har effekter på lang sikt og innenfor områder som ikke alltid kan defineres på forhånd.
Mange faktorer i samfunnet bidrar til samfunnseffekten av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Spørreundersøkelser kan f.eks. si noen om befolkningens holdning til forskning (oppfatning av forskningens positive og negative effekter, samt nytten av forskning for det enkelte individ). Det er også naturlig å bygge videre på metodikken som ble utviklet i HUMEVAL og SAMEVAL. Her sendte forskningsmiljøene inn eksempler på samfunnsbidrag innenfor fagene. Et moment som ble påpekt i begge evalueringene er behovet for å tydeliggjøre forskjellen på samfunnseffekter og formidling i slike eksempler. Man kan også trekke på aktører som aktivt arbeider med science advice slik som Det Norske Videnskaps-Akademi samt mottakere av forskningsbasert rådgiving slik som bedrifter, politikere og departementer.
Det er for øvrig viktig at det er størst mulig internasjonalt samsvar i hvordan man vurderer forskningens samfunnseffekter. Forskningsrådet vil derfor arbeide for å harmonisere sin forståelse av «impact» med forståelsen i bl.a. Horisont Europa.
