Portefølje for humaniora og samfunnsvitenskap
Humaniora og samfunnsvitenskap gir kunnskap om hvordan mennesker og samfunn samhandler, og de kulturelle rammene dette skjer innenfor. Ut fra innsikt i samfunnsutviklingens forutsetninger, kan forskningen på dette feltet gi oss forståelse av hvilke mulige handlingsrom som ligger i samfunnet og i kulturen.
Ny portefølje 1/1 -24: Portefølje for banebrytende forskning
Fra 2024 er porteføljeinndelingen endret. Noen porteføljer videreføres uendret, mens andre slås sammen eller splittes opp. De tre faglig innrettede porteføljene for Livsvitenskap, Naturvitenskap og teknologi og Humaniora og samfunnsvitenskap slås sammen til ett portefølje for banebrytende forskning. Dette styret vil få ansvaret for de tematisk uavhengige virkemidlene som skal fremme faglig fornyelse og forskning av høy kvalitet (FRIPRO, SFF, med flere), samt det overordnede ansvaret for fagutvikling.
Porteføljen styres inntil videre etter de gamle porteføljeplanene for Livsvitenskap, Naturvitenskap og teknologi og Humaniora og samfunnsvitenskap.
Overordnede planer, Portefølje for humaniora og samfunnsvitenskap
Porteføljeplan
Porteføljeplanen beskriver investeringsmål, prioriteringer, tiltak og forventede virkninger og effekter av de totale investeringene innenfor porteføljeområdet.
Porteføljeanalyse
Porteføljeanalysen skal være et grunnlag for porteføljeplaner, investeringsplaner og rapportering.
Investeringsplan
Investeringsplanen inneholder planlagte tiltak og utlysninger av porteføljestyrets strategiske midler i den kommende treårsperioden.
Mange av prosjektene i porteføljen inngår også i andre porteføljer. Størst overlapp er det med disse porteføljene:
Porteføljestyret
Porteføljestyret skal gi strategiske råd om forskning og innovasjon innenfor porteføljeområdet Humaniora og samfunnsvitenskap, og gi støtte til prosjekter som bidrar til målene som er satt for porteføljen. Medlemmene er:
Camilla Serck-Hanssen, Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo, styreleder
Hans Dam Christensen, Københavns Universitet, Danmark
Narve Fulsås, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Tromsø
Kristian Berg Harpviken, Institutt for fredsforskning – PRIO, Oslo
Terje Lohndal, NTNU, Trondheim
Geir Mork, Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo
Jill Walker Rettberg, Universitetet i Bergen, Bergen
Mari Rege, Universitetet i Stavanger, Stavanger
Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning, Oslo
Jarle Trondal, Universitetet i Agder, Kristiansand
Tidlegare dokument
Ser du etter sakslister, møtereferat og protokoll for 2022 eller tidlegare? Send e-post til post@forskningsradet.no for å få tilsendt dokumenta.
Kontakt
Aktuelle arrangementer om humaniora og samfunnsvitenskap
Relaterte prosjekter for humaniora og samfunnsvitenskap som har fått midler fra Forskningsrådet
- Artikkel
Musikk og lesing for et bedre liv med demens
At musikk kan vekke følelser og minner, vet vi. Forskningsprosjektet HOMESIDE har gitt oss ny kunnskap om hvordan musikk og lesing kan brukes for å skape en bedre hverdag for personer som bor hjemme og som lever med demens.
- Artikkel
Digitalt overforbruk? 67 prosent av nordmenn føler dei er for mykje på nett
I ei tid kor digitale medium er ein uunnværleg del av kvardagen, ser vi også store utfordringar med overdriven bruk av desse. Forskingsprosjektet Digitox har teke tak i problematikken og bidrege til større medvit og meir dialog rundt digital fråkopling i samfunnet.
- Artikkel
Glemt kulturarv vekket til live i Altafjorden
I hjertet av Altafjorden har et forskningsprosjekt vekket en glemt kulturarv til live. Prosjektet "Tilbakeføring av samisk kulturarv – hva skjer lokalt?" har gitt lokalsamfunnet en ny forståelse av egen historie og identitet.
- Artikkel
Kan utdanning redde barns liv?
Kan utdanning vere nøkkelen til å få bukt med barnedødelegheit? Forsking viser at utdanningsnivået hos foreldre har ein kraftig innverknad på barns helse. Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN) avdekkjer overraskande funn om sosial ulikskap og global helse.
- Artikkel
Kor vart jentebarna av i fortidas Europa?
Sjølv i dag finst det samfunn der kvinner og jenter blir sett på som mindre verdifulle enn menn. Dette fører ofte til diskriminering som ulik lønn for likt arbeid og til vald i heimen. Forskingsprosjektet "Savnede jenter" utforskar kjønnsdiskriminering i Europas historie. Målet er å få på plass tiltak som kan forbetre situasjonen i dagens utviklingsland.
- Artikkel
Styrking av barnevernets samtaler gjennom kunstig intelligens
Med nye AI-drevne avatarer kan vi gi barnevernsansatte bedre verktøy for å trene samtaleferdigheter og engasjere barn i samtaler. Dette kan revolusjonere opplæringen av de ansatte og forbedre livene til utsatte barn.