Strukturelle prioriteringer
Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUoI)-verdikjede
For å fremme helseporteføljens overordnede mål og prioriteringer, forutsetter det innsats i alle ledd i FoUoI-kjeden og i samspillet mellom dem. Det vil være behov for forskningsprosjekter med høy grad av tverrfaglighet og store prosjekter som spenner over flere typer forskning – utført i samspill mellom forskere, brukere og næringsliv.
For å bidra til tilstrekkelig bredde i kunnskapsbyggingen på helsefeltet, vil prioriteringer innenfor langsiktig grunnleggende forskningen og translasjonsforskningen på helsefeltet, skje i samspill med flere porteføljer som for eksempel portefølje for livsvitenskap og gjennom virkemidler som senterordninger. Intensjonen med senteretableringer er å gi noen norske forskningsmiljøer særlig gode rammebetingelser, slik at de kan følge ambisiøse forskningsideer og være konkurransedyktige og attraktive miljøer i en internasjonal sammenheng. Dette bidrar til å understøtte langsiktig forskning og utdanning av høyeste vitenskapelig kvalitet som er viktig for kompetanse-, fag-, og næringsutvikling, bedre pasientbehandling og for å løse de store samfunnsutfordringene.
Mye av den målrettede innsatsen vil være behovsdrevet anvendt forskning og innovasjon som bidrar til å løse utfordringer innenfor de tematiske prioriteringene. HRCS-kategorisering av helseporteføljen gir mulighet til å bidra og løfte de forskningsaktivitetene som i liten eller mindre grad ivaretas av andre porteføljer. I tillegg vil innsatsen for økt kommersialisering og innovasjon skje i samspill med porteføljer med ansvar for økt verdiskaping og omstilling i næringslivet.
Samarbeid om forskning og innovasjon
For å lykkes med å møte de store utfordringene i helsesektoren er vi avhengig av et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem som inkluderer forsknings- og innovasjonsmiljøer fra offentlig og privat sektor, helse-, omsorgs- og velferdstjenestene og sivilsamfunnet. Sektorovergripende tenkning og tillitsfullt samarbeid på tvers av sektor, fag, disipliner og tjenestenivå er helt nødvendig. Hvis helse-, omsorgs- og velferdstjenestene skal kunne bidra, må det finnes kapasitet, kompetanse og risikoavlastning både i spesialist- og primærleddet og i kommunene. Helsenæringen er avhengig av flere typer offentlig-privat samarbeid for å vokse. Det er viktig å prioritere tiltak for å utvikle et forsknings- og innovasjonssystem for helse som bidra til de overordnede målene for porteføljen. Dette kan gjøres ved å rette innsatsen mot systemutvikling og få opp samarbeidsprosjekter som kobler aktørene på en likeverdig måte og bidrar til bedre samspill og samskaping.
Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI)
Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI -"Responsible research and innovation") er et rammeverk for både bevisstgjøring og involvering som skal hjelpe forskere og innovatører å utvikle nye løsninger i tråd med samfunnets behov. Dette inkluderer tilnærminger som tar sikte på å forutse og vurdere potensielle virkninger (både positive og negative) og samfunnsmessige forventinger, med mål om å skape inkluderende og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon.
Helse- og velferdsforskning og innovasjon kan potensielt føre til betydelige endringer i samfunnet og må skje på en måte som utforsker og vurderer både positive og negative konsekvenser i en tidlig fase. Det er viktig å identifisere og involvere relevante interessenter og samfunnsaktører og være åpen for endringer underveis. Sentralt i Forskningsrådets arbeid står RRI som en arena for læring og utvikling i møtet med de store samfunnsutfordringene. I Horisont Europa er det skrevet en egen “Programme Guide” med veiledning rundt RRI-dimensjonene sammen med flere andre sentrale begreper og rammebetingelser. Missions er her en ny satsing med fokus på RRI orienterte prosesser/metodikker som co-creation, co-design og co-production.
Brukerinvolvering og brukermedvirkning
Brukerinvolvering og brukermedvirkning er viktige prioriteringer i helseporteføljen og et krav i mange utlysninger. Brukere av helse- og velferdsforskning spenner fra politikere, helsemyndigheter, helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, inkludert helsepersonell, og helsenæringen til innbyggere (borgere), pasienter og pasient- og brukerorganisasjoner. Systematisk og bred involvering som ivaretar det demografiske mangfoldet, kan bidra til å sette overordnet retning for forskningen. Dette bidrar til mer åpenhet og en ønsket demokratisering av offentlig finansiert forskning.
Brukermedvirkning og innbyggerinvolvering i forskningsprosessens ulike faser kan bidra til at forskningen treffer kunnskapsbehov, at resultatene kommer til nytte og implementeres i tillegg til at tilliten til forskning styrkes i samfunnet. Samtidig er det behov for mer kunnskap om effekten av brukermedvirkning i tillegg til kunnskap om medvirkning som metode og praksis. Det kan også være behov for rammeverk og støttemekanismer. Det er viktig at kunnskap og erfaring systematiseres og kommuniseres slik at beste praksis for etisk og ansvarlig brukermedvirkning spres i forskings- og innovasjonsmiljøene.
Forskningsinfrastruktur inkludert helsedata
God tilgang til "state- of- the- art" forskningsinfrastruktur fremmer forskning av høy kvalitet og relevans, styrker internasjonalt samarbeid og bidrar til innovasjon og næringsutvikling.
Universiteter, helseforetak og institutter oppfordres til å samarbeide om å utnytte Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur.[13] Tilgang på forskningsinfrastruktur gjennom samarbeid med forskningsmiljøene er også viktig for næringslivet. Forskningsmiljøene trenger tilgjengelig og effektiv infrastruktur og dette omfatter hele spekteret fra spesialiserte teknologiplattformer for studier av celler og molekylære strukturer via klinisk infrastruktur som avanserte medisinske bildeteknologier til biobanker og e-infrastruktur for innsamling, håndtering og analyse av helse- og persondata.
Helsedata er omfattende, verdifulle og utgjør et unikt informasjons- og kunnskapsgrunnlag for helsesektoren. Infrastrukturen rundt innsamling, lagring og deling av data må derfor styrkes. For at dette skal være mulig må alle aktørene, inkludert kommunene, både kunne samle inn og utnytte helsedata på en enkel, trygg og effektiv måte og koble dem til andre typer data. Dataene, som allerede er samlet inn over lang tid og med offentlig finansiering, må utnyttes til det beste for samfunnet. Data av høy kvalitet fra registre, helseundersøkelser og andre kilder kan erstatte innsamling av nye data og redusere prosjektkostnader og belastning på intervjuobjekter og pasienter/brukere. I tillegg kan påkobling av eksisterende data ha en betydelig tilleggsverdi sammen med nye data i kliniske studier og andre typer forsknings- og innovasjonsprosjekter for helseformål.
Helsedataprogrammet[14] i Direktoratet for e-helse skal gjennom Helseanalyseplattformen sørge for rask og sikker tilgang til data fra registre, helseundersøkelser og biobanker for forskningsformål, innovasjon og næringsutvikling.
Åpen forskning og forskningsetikk
Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på, og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Digitalisering og ny teknologi skaper nye muligheter for å produsere og dele forskning effektivt og til å la samfunnet ta del i forskningsprosessene. Åpenhet kan gjøre forskningen enklere å etterprøve og gjøre det mulig å koble store datamengder og utvikle nye metoder på tvers av fag samtidig som det skaper utfordringer. Tilrettelegging for gjenbruk og deling av store datamengder er også koblet til internasjonalt samarbeid. Forskningsrådet er en pådriver for åpen forskning ut fra prinsippene nedfelt i Forskningsrådets policy[15] om at forskning skal være "så åpen som mulig, men så lukkede som nødvendig" og at forskningsdata deles i tråd med FAIR-prinsippene[16], som innebærer om at forskningsresultatene må være tilgjengelige, gjenfinnbare og gjenbrukbare.
Forskningsetiske vurderinger og redelighet er et imperativ for all forskning og innovasjon. Medisinsk og helsefaglig forskning er nøye regulert i nasjonale og internasjonale lover og forskrifter. Prosjekter som skal frambringe ny kunnskap om helse og sykdom og som involverer mennesker, skal vurderes og godkjennes av forskningsetiske komiteer for å sikre at vitenskapelige og medisinske fremskritt ikke går på bekostning av individets rettigheter og integritet, og for å regulere forskernes plikter. Det er behov for kunnskap om etiske, juridiske and samfunnsmessige aspekter av konkrete tiltak, endringer og innovasjoner som helseforskningen frambringer.
Kjønns- og mangfoldsperspektiver i helseforskning
Kjønns- og mangfoldsperspektiver vil si at kjønn og mangfold på en systematisk måte analyseres gjennom forskningsprosessen uten at det nødvendigvis er hovedfokus. Betydningen av biologisk, sosialt og kulturelt mangfold er sentralt i all helseforskning. Integrering av kjønns- og mangfoldsperspektiver skal ivaretas i alle prosjekter som involverer mennesker og er en relevant variabel i all biomedisinsk forskningen, og de må komme tydelig frem i analysene av forskningsdataene.
Forskningsrådet skal være en pådriver for å styrke arbeidet med å integrere kjønns- og mangfolds dimensjonen i forskning og innovasjon, og stimulere til en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppene[17].
Internasjonalisering
Internasjonalisering av forskningen og kunnskapsdeling over landegrensene er drivkrefter for kvalitet og kapasitet i forskningen. Internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon kan åpne markeder for produkter og tjenester fra helsenæringen. I tillegg til helseforskning og -innovasjon i EUs rammeprogrammer og i EØS-forskningsprogrammene, stimulerer Forskningsrådet bilateralt samarbeid med utvalgte land utenfor Europa (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA). Forskningsrådet har en intensjonsavtale med verdens største forskningsråd, National Institutes of Health (NIH), som er fulgt opp med egne utlysninger for prosjektsamarbeid med amerikanske helseforskere.
Nordisk samarbeid om helseforskning, og spesielt kliniske studier, er viktig og må videreutvikles, særlig på områder der vi har fortrinn. Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning (NOS-M) vurderer biobanker og registre, og persontilpasset medisin, som områder der vi har gode forutsetninger for å lykkes. NordForsk finansierer og tilrettelegger for nordisk samarbeid på helseområdet bl.a. gjennom et eget program for Helse og velferd.
[13]Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
[14]Helsedataprogrammet, Direktoratet for e-helse
[15]Forskningsrådets policy for Åpen forskning 2020
[16]FAIR: Fundable, Accessible, Interoperable, Reusable
[17]Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.
