Porteføljeanalyse for Hav
Havteknologiporteføljen
Investeringsmål for havteknologiporteføljen er vist i tabellen under.
Hovedmål (samfunnsmål) |
Delmål (brukermål) |
Teknologi anvendes til bærekraftig forvaltning og utnyttelse av ressurser i, på og under havet.
Økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norske havnæringer.[1]
Norske havnæringer er globalt ledende i å levere grønne energi- klima- og miljøløsninger.
De globale samfunnsutfordringene løses ved teknologiutvikling som anvendes i bærekraftig forvaltning og av et bærekraftig næringsliv.
Teknologi anvendes til bærekraftig forvaltning og utnyttelse av ressurser i, på og under havet.
Økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norske havnæringer. |
Norske forskningsmiljøer oppnår økt kunnskap om havets økosystemer gjennom bruk av ny teknologi.
Norsk offentlig forvaltning anvender teknologi til bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. Norske havnæringer driver bærekraftig ressursutnyttelse.
Norske forskningsmiljøer og havnæringer utvikler og leverer nye grønne energi- klima- og miljøteknologier.
Norske havnæringer er gjennom forskning, utvikling og innovasjon av bærekraftige teknologier konkurransedyktige i et globalt marked.
Norske forsknings- og teknologimiljøer utvikler og leverer teknologier som løser de globale samfunnsutfordringene.
Norske forskningsmiljøer og næringsliv deler aktivt kompetanse og teknologi. |
Fag/teknologi
Forskningsrådets investeringer innenfor havteknologi omfatter et bredt spekter av fag- og teknologiområder innenfor bla. fartøyer og flytende innretninger, ulike typer produksjonsteknologi, energieffektivisering, automatisering, logistikk- og vedlikeholdsløsninger, marin teknologi og bioteknologi, IKT-teknologi, produksjons- og material-teknologi og miljøteknologi. Innsatsen omfatter derfor svært mange av Forskningsrådets porteføljer. Innsatsen innenfor havteknologiporteføljen favner derfor bredt, og det er ikke satt noen faglige eller teknologiske avgrensninger for porteføljen med mindre den er satt av den enkelte relevante portefølje.
Forskningsrådet har siden 2018 fått tildelt øremerkede midler til tverrgående satsing på havteknologi. Ansvaret for anvendelsen av disse midlene er lagt til porteføljestyret for hav. Målet med satsingen er å styrke kompetanse og teknologioverføringen mellom havnæringene. Satsingen skal tilrettelegge for overføring av kompetanse, og utvikling og anvendelse av teknologier som kan gi bærekraftig verdiskaping og nye muligheter både i eksisterende og framvoksende havnæringer.
Figuren under viser hele porteføljen av prosjekter som er merket med havteknologi på tvers innenfor de enkelte porteføljene i Forskningsrådet. Figuren viser fordeling av prosjekter som er helt eller delvis finansiert av de øremerkede midlene fra Nærings- og fiskeridepartementet, og de som er finansiert over andre tildelinger. Merket havteknologi på tvers ble etablert nylig, så tallene for tidligere år er ikke presentert grunnet usikkerhet i nøyaktigheten i merkingen. Det kan også være usikkerhet knyttet til tallene for 2021. Merk at tallene ikke kan summeres da et prosjekt kan ha relevans for flere porteføljer. Selv om tallene ikke kan summeres direkte, så viser figuren at de øremerkede midlene fra NFD utgjør en mindre del av de totale investeringene Forskningsrådet hadde i 2021 på havteknologi på tvers. Figuren viser også at det er betydelig faglig og teknologisk bredde innenfor porteføljen havteknologi på tvers i Forskningsrådet.
Tema
Innsatsen innenfor havteknologiporteføljen favner tematisk bredt, og det ble i 2021 ikke satt noen tematiske avgrensninger for porteføljen som så dann. Avgrensinger kan være satt innenfor den enkelte delportefølje (budsjettformål) sine satsinger og vil være reflektert i porteføljeanalysene for den respektive porteføljen.
Porteføljestyret for Hav har ikke satt noen tematisk avgrensning innenfor den tverrgående satsingen på havteknologi som er finansiert gjennom øremerkede midler fra NFD. I 2021 ble midlene fordelt på 3 prosjekter. Prosjektene omfatter utvikling av konsept for levende lagring og -transport av fisk med relevans for fiskeri- og havbruksnæringen; system og teknologiutvikling for bruk av hydrogen som drivstoff innenfor maritim og offshore aktivitet med mulig anvendelse også innenfor landbasert bruk; bruk av ballastvannsteknologi innenfor maritim næring i havbruksnæringen for rensing av vann fra avlusning. I tillegg kommer finansiering av en SFI som omhandler utvikling av flytende innretninger for neste generasjons havnæringer.
Anvendelsesområde
Innsatsområdet omfatter utvikling av kompetanse og teknologi mellom de havbaserte næringene, som består av maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje- og gassutvinning, offshore fornybar energi og nye havbaserte næringer. Området omfatter innovativ utnyttelse av nye markeder, teknologier og forretningsmodeller for de bedriftene som eier, opererer, bygger og leverer utstyr og tjenester til alle typer skip, fartøy og installasjoner for utnyttelse av havrommet. Maritime bedrifter står sentralt i teknologiutviklingen i olje- og gassnæringen, og spesialskip, posisjoneringssystemer og styringssystemer er eksempler på kunnskapsområder hvor den norske næringen leder an. Koblingen til marin sektor og havbrukssektoren er også sterk, og teknologi og løsninger utviklet i maritim sektor tas i bruk bl.a. av fiske- og fangstfartøy, og fartøy som er del av havbruksnæringen.
Porteføljen for havteknologi har klare grenseflater mot bl.a. porteføljene for Petroleum, Energi, transport og lavutslipp, Industri og tjenestenæring og Muliggjørende teknologier med tanke på sektorovergripende havteknologi, som vist i figuren over.
For anvendelse innenfor de 3 prosjektene som er delfinansiert fra øremerkede midler fra NFD er i 2021, og SFI'en, så henvises det delkapittel Tema.
FoUoI verdikjede
Havteknologi retter seg mot universiteter, høgskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter, og mot private bedrifter. Forskningen dekker spekteret fra strategisk grunnforskning til problemløsning og innovasjon. Virkemidlene som anvendes ved Forskningsrådet er primært innenfor innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N) og kompetanseprosjekter (KSP). Betydelig satsing på havteknologi og kunnskap om havmiljøet skjer også gjennom basisfinansiering av forskningsinstitutter og gjennom senterordningene SFI og SFF.
Porteføljen for hav sine investeringer i den tverrgående satsingen på havteknologi er i 2021 investert i Innovasjonsprosjekter for næringslivet både nasjonalt og internasjonalt og en SFI, se omtale over.
Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt
I Forskningsrådets portefølje på havteknologi er det internasjonalt samarbeid i mange av innovasjons- og kompetanseprosjektene. Det samarbeides også bilateralt med land både i og utenfor Europa. EUs rammeprogram, der norske aktører innenfor hav-relaterte tema har stått sterkt, har vært og ventes å fortsatt være den viktigste arenaen for norske aktører for internasjonalt forskningssamarbeid.
Forskningsrådet deltar bla. i ERA-Net MarTERA – marine and maritime technology for a new ERA, der norske teknologimiljøer har gjort det svært bra. MarTERA har et krav om deltagelse fra næringslivet i samtlige prosjekter. Det er gjennomført 4 utlysninger i MarTERA, hvorav den siste ble gjennomført i 2021, der midler fra tverrgående satsing på havteknologi har blitt investert. Midler fra den finansierer den norske delen av et (1) prosjekt som vil anvende eksisterende maritim teknologi innenfor håndtering av ballastvann i havbruksnæringen i f.m. avlusning av laks. Det er ventet at tematikken i MarTERA videreføres i Horisont Europa – EUs pågående rammeprogram.
Finansiering
Flere av porteføljene, og dermed budsjettformålene, i Forskningsrådet er svært teknologirettete, og har en betydelig finansiering innenfor det som ofte omtales som havteknologi. Tilgjengelig statistikk innenfor havteknologi er begrenset, og finansiering innenfor havteknologi og tilhørende porteføljeanalyse omtales derfor i de respektive porteføljenes analyser.
Budsjettformålene som styres av porteføljen hav (MAROFF, HAVBRUK og MARINFORSK) hadde i 2021 en samlet innsats tilknyttet teknologi på 258 millioner kroner, som er økning fra 2020 og 2019 fra hhv 215,6 og 190 millioner kroner, se figur 22.
I tillegg kommer teknologisatsingen innenfor bl.a. porteføljene for Petroleum og Energi, transport og lavutslipp, som begge hatt en økning i innsats innenfor teknologiområdet i perioden 2019 til 2021.
Midlene som anvendes til teknologirelaterte prosjekter innenfor de enkelte budsjettformålene i Forskningsrådet kommer hovedsakelig fra Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet. Midlene er, som omtalt over, anvendt både nasjonalt og internasjonalt.
Midler til tverrgående satsing på havteknologi fra NFD (også omtalt som øremerkede midler) er i 2021 anvendt til delfinansiering av en SFI og 2 nasjonale prosjekter (Innovasjonsprosjekt i næringslivet). I tillegg finansieres ett internasjonalt prosjekt i en utlysning er ERA-Net MarTERA. Prosjektene følges opp av budsjettformålene MARINFORSK (1 prosjekt), PETROMAKS (1 prosjekt) og MAROFF (1 internasjonalt prosjekt).
Budsjettet i 2021 var på 13,6 millioner kroner, som er en nedgang fra tidligere år fra hhv 16,6 millioner kroner i 2020 og 17 millioner kroner i 2019. Delfinansieringen av SFI på 3 millioner kroner årlig de neste årene vil gi ca. 10 millioner kroner tilgjengelig for fremtidige andre investeringer innenfor tverrgående satsing på havteknologi, forutsatt nullvekst i budsjettet.
[1]Norske havnæringer består i denne sammenheng av maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje og gass, fornybar energi og nye havbaserte næringer, samt tilhørende leverandørindustri.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. november 2024, kl. 11.28 CET