Investeringsplan 2023-2025

Marin

Budsjettformålet MARINFORSK benytter ulike søknadstyper for å nå målsetningen om økt kunnskap om marine økosystemer og konsekvensene av menneskeskapte påvirkninger samt styrke grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser og bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser. MARINFORSK har primært lyst ut midler til forskerstyrte prosjekter og tok i bruk søknadstypen Innovasjonsprosjekt i næringslivet for førte gang i 2017. Fordelingen av søknadstyper de siste har vært ca. 90 % forskerstyrte og ca. 10 % Innovasjons Prosjekter i Næringslivet (brukerstyrte). Denne fordelingen foreslås videreført på om lag samme nivå i kommende investeringsplanperiode. De brukerstyrte (IPN) utlysningene har vært lyst ut innenfor tematikken bærekraftig høsting og verdiskaping. Det legges opp til å fortsette å anvende søknadstypen Innovasjonsprosjekter i næringslivet som angitt i Porteføljeplanen.

Når det gjelder de forskerstyrte søknadstypene har man etter etableringen av MARINFORSK i 2016 lyst ut en kombinasjon av tematisk åpne utlysninger og mer spissede tematiske prioriteringer. De tematisk åpne forskningsområdene (hovedutlysningene) har rullert etter en plan som sikrer at hvert av de fire tematisk prioriterte områdene normalt lyses ut tematisk åpent hvert 3-4 år. De tematisk åpne forskningsområdene gis normalt en større utlyst ramme og det foreslås at det også legges opp til muligheter for faglig kapasitetsstyrking gjennom søknadstypen "Unge forskertalenter" innenfor samme temaområde. En slik praksis foreslås i all hovedsak videreført i kommende 3-års periode, men med mulighet for endringer dersom det ses som formålstjenlig.

I den kommende investeringsperioden vil budsjettformålet MARINFORSK satse på følgende hovedutlysninger:

2023: VERDISKAPING og SAMFUNN (55 millioner kroner)

VERDISKAPING

Det er viktig å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert fiskeriforvaltning og bærekraftig verdiskaping basert på høsting av marine ressurser. Fiskeriene og den marine verdikjeden er basert på fornybar biologisk produksjon og er derfor grunnleggende avhengig av at både havet og kystområdene er rene og rike. Økt bærekraftig verdiskaping i den marine verdikjeden krever en bedre forståelse av konsekvensene av ulike rammevilkår, både formelle og uformelle, som næringen opererer innenfor. Kunnskap om bioøkonomisk kretsløpstilnærming som bidrar til full utnyttelse av høstede marine ressurser er også viktig tema i denne sammenhengen. I en økosystembasert fiskeriforvaltning vil samfunnsmessig optimal utnyttelse av felles marine ressurser ikke nødvendigvis være sammenfallende med bedriftsøkonomisk lønnsomhet på kort sikt. MARINFORSKs innsats på området vil være rettet mot forskning som kan bidra til å redusere uheldige miljøeffekter av høsting, i tillegg til forskning på omfang og konsekvenser av høsting. Temaer som er relevante for dette temaområdet inkluderer:

Beskatningsnivå

• Etablere bedre kunnskap om kostnadseffektive metoder for kartlegging og overvåking av marine ressurser, både kommersielt viktige bestander og ressurser med begrenset potensiell økonomisk avkastning
• Videreutvikle kunnskap om forvaltningsstrategier og høstingsregler, blant annet for å tilpasse fiskeriene til et klima og havmiljø i endring. Til dette trengs forskning på flerbestandseffekter og utvikling av modeller basert på samfunnsøkonomiske prinsipper
• Etablere bedre kunnskap om potensial for, og konsekvenser av, høsting på lavere trofisk nivå (for eksempel raudåte), og om høsting av andre, lite utnyttede arter.

Miljøeffekter av høsting, beskatningsmønster og fangstteknologi

• Øke kunnskapen om hvordan fiskeriaktivitet påvirker marine økosystemer, habitater, arter og bestander.
• Videreutvikle teknologi og metoder som kan forbedre produktkvalitet og arts- og størrelsesselektivitet, og som kan redusere utkast, uønsket bifangst, bidødelighet og negativ påvirkning på sårbare bunnhabitater
• Videreutvikle eksisterende fangstteknologier og initiere forskning på ny og mer «miljøriktig» fangstteknologi. Slike teknologier må også ivareta krav til lønnsomhet, inkludert fangst- og energieffektivitet
• Etablere bedre kunnskap om sammenhengen mellom ressursgrunnlag, reguleringer, høstingsmetoder og beskatningsmønster, mottak, industri, logistikk, marked og samlet verdiskapning
• Etablere bedre kunnskap om mulige genetiske bestandseffekter av fiske, og hvilke konsekvenser dette eventuelt kan ha for optimal beskatning
• Utvikling av metoder for innsamling, behandling og distribusjon av miljø- og fangstdata fra fiskeflåten

Overvåkingsmetodikk og ressurskontroll

• Utvikle bedre kunnskap, teknologi og instrumenter for å kunne identifisere art, mengde og individstørrelse før og under fangst
• Etablere bedre teknologi og metoder som kan kvantifisere reelt fangstuttak, målt i mengde og artssammensetning
• Utvikle teknologi og metoder for en mer effektiv og risikobasert ressurskontroll

Etisk fangst og avlivning

• Øke kunnskapen om forholdet mellom høsting og fiskevelferd, både ut fra et etisk perspektiv og med hensyn til kvalitet og verdiskaping
• Utvikle bedre kunnskap, teknologi og metoder for å forebygge tap av redskap, og for å redusere utilsiktet fangstdødelighet (spøkelsesfiske)

Foredling og produksjon

• Kunnskap som kan bidra til innovasjon, verdiskaping og økt lønnsomhet i den marine verdikjeden, gjennom fokus på optimal og effektiv ressursutnyttelse der kvalitet og holdbarhet opprettholdes
• Kunnskap som kan bidra til full utnyttelse av høstede marine ressurser, ut fra bioøkonomisk kretsløpstilnærming

Forbruker og marked

• Kunnskap om markedene for marint råstoff med fokus på hvordan sosiale strukturer påvirker de marine næringsaktørene, og samspillet mellom sosiale strukturer og aktører
• Kunnskap om forbrukernes valg ved kjøp og konsum av produkter basert på marine ressurser
• Kunnskap omkring samspillet mellom forbrukere, detaljhandel og sjømatprodusenter.

SAMFUNN

Ønsket om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser krever en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning med helhetlig tilnærming. Forskning innenfor området skal bidra til økt kunnskap om hvilke faktorer som sikrer eller hindrer slik forvaltning av de marine ressursene. Dette vil kunne omfatte studier av politikk, lovverk – nasjonalt og internasjonalt, strategier, virkemidler, avtaler, barrierer og muligheter, holdninger og handlinger, kjønnsperspektiver og samfunnets evne til å utforme og gjennomføre endringer. Ett sentralt tema er globale endringsprosesser, for eksempel
klimatiske og befolkningsmessige, som medfører endringer i etterspørselen etter biologiske, kjemiske og geologiske ressurser. Dette gir utfordringer for forvaltningen, både innenfor og mellom sektorer, nasjonalt og internasjonalt. Økt forståelse av disse problemstillingene er avgjørende for bærekraftig,
blå vekst. Utfordringene er gjennomgående flerfaglige eller tverrfaglige, og de krever kunnskap fra både natur- og samfunnsvitenskap og fra humaniora. Temaer som er relevante for dette temaområdet inkluderer:

Marine økosystemtjenester

• Kunnskap om omfang og verdi av marine økosystemtjenester
• Kunnskap om avveininger mellom økosystemtjenester, og forvaltningsrelevant kunnskap i møte med dette
• Kunnskap om omfanget av og utviklingen i fritids- og turistfiske

Hav- og kystarealforvaltning

• Øke kunnskapen om mekanismer og barrierer for helhetlig disponering av arealer og andre ressurser i dagens forvaltning.
• Øke kunnskapen om samhandling mellom og gjennomslagskraft for ulike interessegrupper.
• Utvikle modeller for å løse arealkonflikter i kystsonen

Utfordringer for forvaltningen i lys av klima- og andre miljøendringer

• Kunnskap om samfunnsprosesser som bidrar til utforming av forvaltningsverktøy, inkludert kunnskap om relasjonen mellom forskning og politikkutforming
• Kunnskap om eksisterende forvaltningsverktøy, bl.a. om de virker etter hensikten
• Kunnskap om havrett med tanke på å ivareta nasjonale rettigheter i et internasjonalt perspektiv

Økosystembasert forvaltning

• Utvikle robuste, bærekraftige, og produktive strategier for marin økosystemforvaltning, inkludert strategier som tar hensyn til at marine økosystemer er i fluktuasjon og endring
• Videreutvikle indikatorer med tilhørende grenseverdier og referanseverdier
• Utvikle metodikk for å uttrykke samlet påvirkning i kyst- og havområdene 16
• Utvikle ny og kostnadseffektiv kartleggings- og overvåkingsmetodikk for marint biologisk mangfold

Mattrygghet- og ernæring

• Økt kunnskap om mattrygghet og sammenhenger mellom inntak av sjømat g annet marint råstoff, og human helse.
• Økt kunnskap om samfunnsprosesser som bidrar til utarbeidelse av forvaltningsverktøy knyttet til mattrygghet og ernæring, inkludert forholdet mellom forskning og politikkutforming.

2024: ØKOSYSTEM
Norges havområder spenner fra kystøkosystemer til økosystemer langt til havs, fra tempererte økosystemer langs kysten av Sør-Norge til islagte områder i polare strøk. De omfatter økosystemer i de frie vannmassene og på bunnen, på grunt og på dypt vann. God kunnskap om økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring er helt avgjørende for kunnskapsbasert forvaltning. Slik kunnskap er også grunnleggende for all aktivitet i havet og langs kysten – inkludert utnyttelse av ressurser, innovasjon og næringsutvikling. Temaområdet Marine økosystemer er rettet mot å øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte

2025: PÅVIRKNING
Kunnskap om forekomst og effekter av menneskelig påvirkning er viktig for forståelse og forvaltning av hav- og kystområder og hvordan vi kan sikre forsvarlig miljøkvalitet og god mattrygghet. Målet er å unngå at forurensning og annen påvirkning fører til helseskade, redusert livskvalitet eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Dette temaområdet skal bidra til økt kunnskap om forekomst og effekter av forurensning og andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer på det marine miljøet, inkludert miljøeffektene av petroleumsvirksomhet, mineralutvinning og akvakultur. Økologiske effekter av fiskeri dekkes av temaområdet Verdiskaping, og effekter av klimaendringer av temaområdet Økosystemer.

I tillegg til de årlig rullerende Hovedutlysningene lyses det ut mer spissede problemstillinger innenfor den marine porteføljens forskningsområder (Tiltak nr. 4 i tabellen under). Detaljene i disse prioriteringene diskuteres og vedtas av porteføljestyret forut for offentliggjøring av utlysningen. I 2023 vil det prioriteres forskning på samlet belastning og kaskadeeffekter med bruk av søknadstypen forskerprosjekt for unge forskertalenter.

Det foreslås også å sette av midler årlig til ulike nasjonale fellessatsinger og i 2023 vil MARINFORSK styrke KLIMAFORSK sin utlysning på økologiske effekter av klimaendringer.

Det foreslås også å sette av midler årlig for å støtte opp under norsk deltakelse i ulike internasjonale utlysinger. I 2023 vil MARINFORSK prioritere deltagelse i to internasjonale fellesutlysninger knyttet til partnerskapene BlueEconomy og Biodiversa+.

Tabellen på neste side gir en oversikt over rullerende hovedutlysning og tilgjengelige midler til øvrige prioriteringer.

Havbruk

Budsjettformål HAVBRUK har i alle år hatt en stor bredde i bruk av søknadstyper fra IPN til Forskning for fornyelse og Unge forskningstalenter. Denne spredningen foreslås videreført i kommende investeringsplanperiode.

De brukerstyrte prosjektene (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) har i hovedsak vært lyst ut tematisk åpent og den strategiske vurderingen har ligget i at næringen selv ser behovet for den omsøkte FoU og i evalueringskriteriene for søknadstypen. Det legges opp til fortsatt ikke-tematiserte utlysninger av Innovasjonsprosjekter i næringslivet innenfor budsjettformålets områder gitt i Porteføljeplanen.

Når det gjelder forskerstyrte søknadstyper (FP og KSP-S) har man innenfor budsjettformålet HAVBRUK i mange år lyst ut en blanding av tematisk åpne utlysninger og mer spissede tematiske prioriteringer. De tematisk åpne forskningsområdene (hovedutlysningene) har rullert etter en plan, kommunisert gjennom budsjettformålets investeringsplaner. Planen er at de tematisk åpne forskningsområdene gis en relativt større utlyst ramme og at det legges inn muligheter for faglig kapasitetsstyrking gjennom søknadstypen "Unge forskertalenter" innenfor samme forskningsområde. Denne praksisen foreslås videreført for kommende 3-årsperiode.

Når det gjelder de spissede tematiske prioriteringene blir de diskutert og vedtatt av porteføljestyret forut for offentliggjøring av utlysningen.

I kommende investeringsperiode legges det opp til følgende hovedutlysninger:

2023: Produksjons- og foredlingsteknologi
Bruk av åpne merdløsninger på gode lokaliteter har vært en av suksessfaktorene i norsk havbruk. Samtidig gir åpne merder miljømessige utfordringer, som rømming av fisk, utslipp av ulike stoffer og overføring av lakselus og andre sykdommer mellom oppdrettsfisk og villfisk. Landbasert oppdrett av laks, men også andre arter, utgjør nå en betydelig del av verdikjeden. Store anlegg og enheter med mye fisk på land og i sjø, gir operasjonelle utfordringer knyttet til overvåking og styring, fôring, behandling av parasitter og sykdomsutbrudd m.m. og krever gode lokaliteter med gode vann-, dybde- og strømforhold.

En vesentlig del av norskprodusert laks foredles utenlands. Det er flere årsaker til at det er relativt lav innenlands foredling, både knyttet til avstand til marked, handelsbarrierer og markedsadgang for foredlede produkter og til kostnadsnivået i Norge. Ny teknologi for å øke holdbarhet, i tillegg til automatisering og effektivisering av prosesseringslinjer og transport, vil kunne bidra til at en høyere andel av produksjonen foredles innenlands.

2024: Samfunnsperspektiver forvaltning og marked
Bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring forutsetter styrket samfunnsmessig forankring både nasjonalt og lokalt. Dette er en toveis-prosess hvor samfunnets kunnskap om og forståelse av havbruksnæringen må styrkes, samtidig som bransjen må forholde seg til de signaler som kommer fra samfunnet. Havbruksnæringen bør evne å tilpasse seg de mange motstridende interesser som gjør seg gjeldende i kystsonen. I tillegg til miljømessig bærekraft avhenger en fortsatt vekst i norsk havbruksnæring av sosial aksept, forutsigbare rammevilkår og kunnskapsbasert forvaltning. Dette fordrer at det utvikles gode indikatorer for å kunne vurdere bærekraft ut fra ulike dimensjoner (sosialt, økonomisk, miljømessig, biologisk og forvaltningsmessig). Norsk havbruksnæring er eksportorientert, og kunnskap og forståelse av ulike myndigheters og markeders krav til produktene er grunnleggende for å kunne selge større volumer til en best mulig pris. Samtidig er norsk havbruksnæring en stor aktør internasjonalt, for eksempel når det gjelder import av fôrråvarer. Norsk havbruksnæring har et samfunnsansvar, og må ha et bevisst forhold til fordelingseffekter og sosial bærekraft både nasjonalt og internasjonalt.

2025: Fiskehelse og velferd
Fiskesykdommer er fremdeles en av havbruksnæringens største utfordringer og gir årlig store tap som følge av økt dødelighet, tapt tilvekst og redusert produktkvalitet. Sub-optimal helse har negative konsekvenser for økonomi, dyrevelferd og miljø, og har stor betydning for næringens omdømme. Fiskehelse kan også være viktig for markedsadgang. For å minimalisere tapene og sikre en bærekraftig næring, er det viktig å fortsette satsingen på forebyggende fiskehelse og -velferd.

Det foreslås også å sette av midler til ulike nasjonale fellessatsinger. I 2023 vil HAVBRUK være med på følgende nasjonale fellessatsinger:

• Fellesutlysning med MILJØFORSK: Effekt av lakselus på overlevelse hos vill laksesmolt
• Fellesutlysning med BIONÆR, MILJØFORSK, HELSE og MARINFORSK: Sammenhenger mellom klima, miljø, mat og helse
• Fellesutlysning med BIONÆR, BIOTEK og MARINFORSK: Mer bærekraftig fôr til husdyr og fisk – fra ide til marked

Det foreslås også å sette av midler for å støtte opp under norsk deltakelse i ulike internasjonale utlysinger. I 2023 vil HAVBRUK prioritere deltagelse i internasjonale fellesutlysninger knyttet til partnerskapet Blue Economy (SBEP) og JPI Mat og helse (JPI HDHL).

I den kommende investeringsperioden vil budsjettformålet HAVBRUK satse på følgende:

Maritimt

Tiltak A

Kompetanseprosjekt og samarbeidsprosjekt (KSP-S) skal bidra til brukermål 2 – 5 som er rettet mot forskningsmiljøene, og til brukermål 6 som er rettet mot bedrifter. For 2023 vil utlysningen av KSP-S være rettet mot alle prioriteringer beskrevet i porteføljeplanen.

Tiltak B

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IP-N) skal bidra til brukermål 8, 9, 10 og 12. For 2023 vil utlysningen av IP-N være rettet mot alle prioriteringer beskrevet i porteføljeplanen.

Tiltak C

Demonstrasjonsprosjekter vil kunne øke innovasjonstakten og kvalifisere produkter for markedet, noe som vil bidra til brukermål 8, 9, 10 og 12. I 2023 vil ikke IP-D bli lyst ut, men det vil være mulig å inkludere demonstrasjonsaktiviteter i IP-N søknader. Det vil bli vurdert om IP-D skal lyses ut i særskilt 2024 og 2025.

Tiltak D

Arrangementsstøtte rettet mot forskningsformidling og kunnskapsutveksling vil bidra til å bedre samspillet og kunnskapsoverføringen mellom FoU-miljøene og næringen.

Tiltak E

Internasjonalt samarbeid vil bidra til flere av brukermålene, rettet mot både forskningsmiljøene og bedriftene. MarTERA hadde sin fjerde og siste utlysning i 2021. Det er mulig at temaene i MarTERA vil bli videreført i det europeiske partnerskapet Blue Economy. Det er også mulig at flere land med Tyskland i spissen vil etablere et samarbeid som vil bli en videreføring av MarTERA med hovedvekt på maritim teknologi. Dette vil ligne på MARTEC som var et ERA-Net som gikk forut for MarTERA, som MAROFF også deltok i. Hvis dette skulle bli aktuelt, settes det av midler for dette i 2024 og 2025.

Tiltak A og B som gjelder utlysning av KSP-S og IP-N, vil innen temaet Grønn skipsfart sette av egne midler til prosjekter som bidrar til gjennomførbare nullutsleppsløsninger for store skip som går over lengre strekninger («Maritime zero 2050»). For 2023 vil det samlet for begge søknadstypene bli satt av 40 mill. kroner til Maritime zero 2050.

Tverrgående satsing på havteknologi

Investeringsplanen for tverrgående satsning på havteknologi legger opp til en videreføring av nasjonale utlysninger innenfor innovasjonsprosjekter for næringslivet (IP-N). Det er satt av finansiering av porteføljen til en SFI som har oppstart i 2021 og som løper i 5+3 år fremover. Det er videre satt av deltagelse i partnerskapet Sustainable Blue Economy under EUs rammeprogram. Partnerskapet favner bredt og vil dekke et bredt spekter av havnæringer. Det er ventet at partnerskapet vil gjennomføre utlysning som omfatter overføring av kompetanse og teknologi, men det er uklart når en slik utlysning eventuelt vil komme. Midler til deltagelse i partnerskapet er derfor lagt inn for hvert år, selv om det ikke ventes brukt midler internasjonalt hvert år. Midler som ikke anvendes til internasjonalt samarbeid vil overføres til det aktuelle årets nasjonale utlysning.

Investeringene innenfor tverrgående satsing vil bidra til økt verdiskaping innenfor havnæringene ved at kunnskap og teknologi overføres mellom næringsaktører. Innsatsen forventes også å anvendes til løsninger som bidrar til det grønne skiftet generelt, og bidra til reduserte klimagassutslipp fra maritim transport.

Det er ikke tildelt budsjett for 2023 til budsjettformålet.