Opptil 20 000 tonn plastavfall fra norsk sjøbasert oppdrett blir årlig sortert og sendt til avfallsmottak. Mye av plasten blir energigjenvunnet, det vil si at den blir brent, og den frigjorte energien brukes til varme eller elektrisitet. Forskningsprosjektet CiVaCh skal kartlegge hvordan dagens avfallshåndtering påvirker miljøet, og undersøke hvordan mer av avfallsmaterialet kan gjenbrukes.
Moderne flytende oppdrettsanlegg, med blant annet merder, nøter og fortøyning, består for det meste av forskjellige typer plast. Plasten tåler tøffe påkjenninger fra strøm, bølger og vind. Men de forskjellige delene i et oppdrettsanlegg har begrenset levetid, og må byttes ut jevnlig.
Mesteparten av plastavfallet blir sortert og sendt til avfallsmottak. Plasten blir fraktet over store distanser, og deretter brent for å bli til varme eller elektrisitet. Plasten blir heller ikke sortert på en måte som gjør at alt kan resirkuleres. Dette må tås med i det totale miljøregnskapet.
Plast trenger ikke å være et problem dersom det blir håndtert og brukt riktig. Gjenvinning av plast krever færre trinn, færre prosesser og mindre energi, sammenlignet med å produsere ny plast.
SINTEFs CiVaCH-prosjekt er del av et større arbeid som undersøker mulighetene for å håndtere plastavfall fra havbruksnæringen på en mer bærekraftig måte. Det er selskapet Nova Sea som sammen med Kystinkubatoren jobber for å etablere en havplastterminal på Stokkvågen i Lurøy. Terminalen skal ta imot, resirkulere og foredle opp til 3000 tonn plastavfall per år. På denne måten blir det skapt en merverdi for den brukte plasten og klimautslippene blir redusert. På sikt er målet å gjenbruke plastavfallet i all evighet.