Prioriteringer i forholdet til EUs rammeprogram
Horisont Europa (HEU 2021-2027) er EUs viktigste instrument for forskning og innovasjon for EUs grønne giv, og gjennom det å nå ambisjonene om et klimanøytralt Europa innen 2050. I HEU er utfordringene som skal løses innenfor energi, transport og nullutslipp slått sammen med klimavitenskapelige utfordringer i programdelen Climate, energy and mobility (Klynge 5 i søyle II), som dekker energi- og transporttemaene bredt. Samfunnsvitenskap og tverrfaglighet er sterkt vektlagt, i erkjennelsen av at det ikke er mulig med grønn omstilling uten befolkningenes medvirkning og forståelse for alle endringene som må gjøres. Prinsippene for hva som er bærekraftige investeringer blir gitt av EUs taksonomi (klassifiseringssystem) for bærekraftig økonomisk aktivitet.
HEUs satsinger innenfor fornybare energiteknologier, energilagring, CO2-håndtering og nettinfrastruktur korresponderer godt med våre nasjonale prioriteringer og FoU-satsinger. Der hvor det framkommer avvik gir det norske aktører muligheter som ikke finnes i de norske utlysningene, mens EU også har prioriteringer som er mindre relevante for norske aktører. Satsingene innenfor bærekraftige og konkurransedyktige transportløsninger og utvikling av smarte, sikre, tilgjengelige og inkluderende mobilitetssystemer samsvarer godt med norske prioriteringer, spesielt innenfor maritim sektor. Til en viss grad er HEUs prioriteringer noe svakere innenfor transportplanlegging og beslutningsprosesser enn våre nasjonale prioriteringer.
Innenfor porteføljens ansvarsområde etableres det til sammen 11 partnerskap[17]. Dette er flerårige samfinansierte instrumenter hvor Kommisjonen går sammen med særlig berørte industrigrupperinger eller nasjoner for å forsterke den finansielle innsatsen ved å målrette midler til områder, aktører og land med størst behov og interesse[18]. For porteføljen er det flere partnerskap som er relevante, men partnerskapet Clean Energy Transition (CETP) spesielt viktig. I tillegg vil Driving Urban Transition (DUT), oppfølgeren til JPI Urban Europe, bli prioritert. Her vil Forskningsrådet delta med finansiering, noe som også gir god mulighet for å påvirke FoI-prioriteringene. Både CETP og DUT omfatter utfordringer relatert til energi og transport, med ulike innfallsvinkler.
CETP blir delt inn i sju områder som svarer godt til våre nasjonale prioriteringer innenfor fornybar energi, CCS og energisystem. CETP forsterker det som allerede ligger inne i Horisont Europas arbeidsprogram. Satsningen gjennom DUT blir inndelt i tre pilarer: Positive Energi Districts (PED), 15 Minutes City og Circular Urban Economy. Innretningen passer godt med norske interesser, særlig for mange kommuner.
Norges investeringer i HEU er betydelige, og myndighetene har klare mål for forventet norsk økonomisk retur fra EUs programmer. Regjeringens ambisjon om retur av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 (2014-2020) var 2 %, og ble innfridd med god margin. For HEU er ambisjonen en retur på 2,8 % av de konkurranseutsatte midlene[19].
Porteføljestyret vil sikre at den nasjonale porteføljen sees i sammenheng med den norske deltakelsen i HEU. Den nasjonale innsatsen vil både utfylle, supplere og forsterke aktiviteter i HEU. Porteføljestyret vil også vurdere om det er områder som bedre ivaretas gjennom HEU enn gjennom nasjonale satsinger.
[17] Candidates for European Partnerships in climate, energy and mobility
[18] European Partnerships in Horizon Europe
[19] Strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet, 2021-06-24
