Forventede virkninger (outcome)
Virkninger er knyttet til bruken/nytten av resultatene og vil være tett koblet opp mot brukermålene i planen. Forskningsrådets investeringsbeslutninger påvirker aktørenes respons. Hvilke temaer vi utlyser, hvilke krav vi stiller til prosjektenes omfang og innretning, f.eks. i form av krav til samarbeid, tverrfaglighet eller prosjektenes varighet, og hvilke kriterier og porteføljebetraktninger vi foretar i beslutningene om investeringer, har en strukturerende virkning på institusjoner og bedrifter.
Fremdrifts- og sluttrapportering fra prosjektene vil normalt ikke fange opp virkningene, siden disse svært ofte vil komme etter at prosjektene er avsluttet. Det er imidlertid mulig å si noe om forventede virkninger basert på resultatene i prosjektet og tidligere forskning som prosjektet bygger på.
Virkninger vil også ofte være et resultat av flere prosjekter innenfor en portefølje eller delportefølje, og kan sjelden knyttes til et enkelt prosjekt. Porteføljen skal samlet sett levere resultater på alle brukermålene. For en portefølje som helhet, vil det derfor være en god indikator at utlysningene resulterer i en portefølje av prosjekter som samlet bidrar inn på alle brukermålene.
For å få et godt bilde av virkningene bør det gjennomføres egne studier (eks. Studien av samarbeid og struktur i energiforskning[20]). Nedenfor er det presentert forslag til indikatorer som kan brukes til å vurdere virkninger av forskningsinnsatsen for ulike brukergrupper. Disse indikatorene kan være et grunnlag for å gjøre egne studier og analyser.
Virkninger for næringslivet er en følge av at kunnskap og resultater fra forskningen er tatt i bruk eller i ferd med å bli tatt i bruk enten i form av nye produkter og tjenester eller ved en omlegging eller forbedring av eksisterende produksjon. Data som kan underbygge dette er for eksempel antall vellykkete kommersialiseringsløp, antall forskningsbaserte nyetableringer fra forskningsmiljøer og etablerte bedrifter, antall pilot- eller demonstrasjonsanlegg og antall løsninger eller produkter som er tatt i bruk. En indikator for porteføljen vil være vurdering av addisjonalitet for å sikre at porteføljen utløser innovasjon og forsterker aktørenes FoU-innsats.
Virkninger for offentlig sektor er sammensatt og vil avhenge av om det dreier seg om rollen som regulator, ressursforvalter eller tjenestetilbyder. Også for offentlig sektor vil virkninger avhenge av at kunnskap og resultater fra forskningen er kjent og tatt i bruk. Indikatorer kan være antall endringer i lov- og regelverk basert på forskningsresultater, endringer i annen virkemiddelbruk eksempelvis økonomisk eller pedagogisk, endringer i ulike typer planverk, innføring av mer effektive tjenester, antall løsninger tatt i bruk for å redusere klimagassutslipp og miljøavtrykk bidra til energiomstilling, gi bedre trafikksikkerhet eller bedre trafikkavvikling.
Virkninger for forskningsmiljøer vil være knyttet til både kvalitet, relevans og utnyttelse av ressurser. Indikatorer for kvalitet kan være i hvilken grad norske forskningsmiljøer er etterspurte samarbeidspartnere i internasjonale forskningsprosjekter, antall publikasjoner i høyt rangerte tidsskrifter og deltakelse på velrenommerte konferanser. Relevans kan blant annet måles gjennom utvikling i langsiktig samarbeid mellom næringsliv, offentlige aktører og akademia, og ved at det er en god fordeling av ferdigutdannete PhD-er som arbeider i henholdsvis næringsliv, forvaltning og akademia. Ressursutnyttelse innebærer at økonomiske og menneskelige ressurser blir brukt på en best mulig måte. Indikatorer kan være utvikling i samarbeid og nettverk mellom miljøer, senterdannelser og god kjønnsbalanse. Det kan også bety økt internasjonalisering av forskningen og store vitenskapelig gjennombrudd.
[20]Et eksempel er R2-2021 Norsk forskning på miljøvennlig energi - samarbeid og struktur — Samfunnsøkonomisk analyse (samfunnsokonomisk-analyse.no)
