Porteføljeanalyse for Energi, transport og lavutslipp

Prosjektene under temaområdet infrastrukturer for energidistribusjon inkludert et integrert og digitalisert strømnett (heretter energisystem) er innrettet mot å knytte sammen brukere og produsenter av energi og energirelaterte tjenester på en sikker, robust, effektiv og miljøvennlig måte. Energisystemporteføljen understøtter nødvendig infrastruktur for det grønne skiftet.

Figur 4-12 viser sammensetningen av energisystemporteføljen fra 2013 til i dag. Som det fremgår av figuren, har vi en balansert støttefordeling mellom innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter. Porteføljen er anvendt, og den inneholder for tiden ingen forsker- eller radikalt nyskapende prosjekter.

Tematikk i investeringsporteføljen (ENERGIX og FME)

Energisystem-prosjektene kan hovedsaklig deles inn i to grupper:

System- og komponentteknologi omfatter enkeltkomponenter (som f.eks. kabler, brytere, strømmaster), moduler og sammensatte systemer (som f.eks. sensorløsninger, smarte strømmålere, transformatorer og delsystemer i transmisjons- og distribusjonsnettet).

Markedsløsninger og sektororganisering tar for seg organisering og modellering av kraftmarkedet og samhandling av ulike aktører innenfor energisektoren.

Anvendelse og kommersialisering av forskningsresultatene foregår hos system- og komponentleverandører, systemansvarlig i det norske kraftsystemet, nett- og kraftselskap og leverandører av energirelaterte systemtjenester. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur og økende kompleksitet gir nye utfordringer når det gjelder cybertrusler og sårbarhet. Cybersikkerhet er en viktig og integrert del av energisystemet. Forskningsrådet har, i samarbeid med forskningsmiljøer og NVE, hatt fokus på koordinert kompetanseheving innen feltet.

Beskrivelse av prosjektporteføljen

For ENERGIX var samlet bevilgning inkludert overføringer på 111,9 mill. kroner i 2021, mens finansiering fra Forskningsrådet til FME CINELDI var på 20,5 mill. kroner. Porteføljen inneholder også pågående ERA-NET-prosjekter samt fire PILOT-E-prosjekter som løp fra 2017-2021. Finansiering av norske deltagere i EU-finansierte prosjekter var på 59,5 mill. kroner i 2021. Andre budsjettformål i Forskningsrådet finansierte prosjekter med 19,4 mill. kroner, herunder forskningsinsfrastruktur-prosjektene ElPowerLab og SmartGridLab som tematisk hører til energisystem-porteføljen, men som er finansiert av Forskningsrådets infrastrukturprogram (FORINFRA). Den totale energisystem-porteføljen i Forskningsrådet var på 191 mill. kroner i 2021.

I 2021 ble det bevilget et Grønn plattform-prosjekt om havnett med oppstart i første halvdel av 2022. Prosjektet skal utvikle norsk teknologi og leverandørindustri for leveranser av nye kabeldesign, subsea-teknologi og flytende omformerstasjoner. Det vil samtidig ta for seg markedsdesign og regulatoriske forhold knyttet til utbygging og drift av et havnett for tilkobling av store havvindparker. Prosjektet inkluderer også et kompetanse-underprosjekt (forskningsdel) som skal løse spesifikke forskningsutfordringer relatert til hovedprosjektet. Bedriftsdelen av prosjektet (hovedprosjektet) som ledes av Equinor er samfinansiert av Forskningsrådet og Innovasjon Norge, mens Forskningsrådet finansierer KSP-prosjektet ledet av SINTEF.

Forventet utvikling fremover og betydning av porteføljen

• Elektrifisering og klimavennlig omstilling i samtlige sektorer vil føre til økt behov for elektrisk kraft, økt overføringskapasitet og klimavennlige energiteknologier.
• Energisystemet har en nøkkelrolle i realiseringen av det grønne skiftet. Et digitalisert og sikkert kraftnett er en avgjørende forutsetning for omleggingen til lavutslippssamfunnet og klimavennlige løsninger, blant annet gjennom elektrifiseringen.
• Norge har en sterk posisjon innen vannkraft og levering av systemtjenester, og det er viktig at energisystemet videreutvikles på en måte som ivaretar mulighetene for næringsutvikling.
• Energisystemet er en internasjonal infrastruktur, og det bør også i fortsettelsen arbeides for å samarbeide med andre land om å utveksle erfaringer og løsninger gjennom felles utlysninger og samarbeidsprosjekter.
• Optimal integrasjon av fornybare energiressurser, spesielt av ikke-regulerbare energiressurser som vind og sol, digitalisering og robotisering er viktige områder som driver frem mye forskning og utvikling samt innovative løsninger.
• Energisystem vil inkludere flere og mer avanserte anvendelser av kunstig intelligens, maskinlæring, stordata, sensorikk og droner. Dette vil kreve større innsats på bl.a. datahåndtering og cybersikkerhet.
• Det vil bli økt fokus på teknologi, modellering, regulering og samspill mellom disse for optimal utnyttelse av fornybare energiressurser og fleksibilitet i kraftnettet.
• I tillegg til utbygging av nytt nett, er det nødvendig med bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett for å møte behovet for økt overføringskapasitet.
• Havvind kommer til å være en meget viktig faktor i norsk og internasjonal strømforsyning fremover. Her finner man store og komplekse utfordringer, men også mulighet for betydelig norsk verdiskaping.

Temaanalyse: INfrastrukturer for energidistribusjon inkludert et integrert og digitalisert strømnett