Porteføljeanalyse for Energi, transport og lavutslipp

Området omfatter industrielle løsninger for omlegging til fornybare energibærere og innsatsfaktorer som hydrogen, biokarbon og elektrisitet, mer energieffektive produksjonsprosesser, høyere utnyttelse av spillvarme og energisamspill i industriklynger eller områder. Dette vil øke norsk industris muligheter i et internasjonalt marked dels på grunn av høyere energieffektivitet og dermed lavere kostnader, dels på grunn av produkter med lavt karbonfotavtrykk.

Området vil først og fremst bidra til å nå målet om effektiv bruk av nasjonale fornybare energiressurser og reduksjon av norske klimagassutslipp. Forskningen skal bidra i industri- og tjenestenæringene, samt inkludere effektive energilagringsløsninger.

Tematikk i investeringsporteføljen (ENERGIX og FME)

Prosjektporteføljen knyttet til Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser er strukturert i tre delområder.

Styringssystemer: Prosjekter rettet mot nyutvikling og forbedring av styringssystemer i industrielle anlegg. Dette kan være knyttet både til datainnhenting direkte eller ved IoT, prosessering, optimalisering og styring. Delområdet kan ha i seg betydelige komponenter av digitalisering, maskinlæring (kunstig intelligens) og digitale tvillinger.

Prosessteknologi: Prosjekter rettet mot løsninger og teknologier som er en del av prosessanlegget, herunder prosessintegrasjon.

Energigjenvinning: Prosjekter rettet mot å hente ut overskuddsenergi, ofte varme, fra den aktuelle prosessen for anvendelse andre steder i den aktuelle industriprosessen eller for andre eksterne formål.

Beskrivelse av prosjektporteføljen

Den totale porteføljen for energieffektivisering i industri i Forskningsrådet var på rundt 90 mill. kroner i 2021 (inkl. EU). FME-et HighEFF hadde finansiering fra Forskningsrådet på 23,7 mill. kroner, mens samlet bevilgning fra ENERGIX inkludert overføringer var på 43 mill. kroner. Finansiering av norske deltagere i EU-prosjekter var på 25 mill. kroner.

I ENERGIX-porteføljen har det vært en jevn økning i porteføljen fra 2013, og andelen KSP doblet seg fra 2015 til 2016. Andelen er opprettholdt siden. Det er også en økning i IPN-er, noe som kan skyldes spin-offs fra FME-et. Når vi legger til FME HighEFF, har industriporteføljen mer enn doblet aktiviteten siden 2013.

Forventet utvikling fremover og betydning for porteføljen

• Prosessindustrien i Norge sysselsetter 25.000 personer og omsetter for om lag 200 mrd. kroner. Eksportverdien i 2020 var på ca 170 mrd kroner. Dette er 18 prosent av den samlede eksporten av fysiske varer fra Norge.
• Klimagassutslippene fra prosessindustrien utgjør 11,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019, noe som representerer 23 prosent av de totale norske utslippene. Utslippene er redusert med 41 prosent siden 1990 tilsvarende 8,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Samtidig har prosessindustrien økt sin verdiskaping.
• Porteføljen består hovedsakelig av store aktører, med hovedtyngde på prosessindustri og varmepumper. Det kunne vært ønskelig og få inn annen type industri, samt teknologi-leverandører i prosjektporteføljen.
• Det er viktig å opprettholde nivået på KSP for å sikre god faglig tyngde på de løsningene som utvikles, og omvendt; sikre relevant innretning og nytteverdi på forskningen.
• Det er en fin arbeidsdeling med HighEFF, da prosjektene i ENERGIX-porteføljen hovedsakelig fokuserer på kjerneprosesser, mens FME-et hovedsakelig fokuserer på energigjenvinning og teknologier for dette.
• Prosjekter innen styringssystemer/digitalisering har siden 2018 fått en større del av porteføljen, og vi ser at denne typen prosjekter er økende.
• Norske aktører har god uttelling i EU-utlysningene.

Batterielektrisk

Temaanalyse: Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser