Porteføljeanalyse for Energi, transport og lavutslipp

Publisert 10. feb. 2021

Oppdatert 19. mai 2022

Publisert 10. feb. 2021

Oppdatert 19. mai 2022

CO2-håndtering

Klimanøytral industri og klimapositive løsninger vil i mange tilfeller kun være mulig gjennom CO2-håndtering. Teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 er tilgjengelig i dag, og CO2-håndtering er tatt i bruk enkelte steder der rammebetingelser og forutsetninger er til stede. Det foreligger imidlertid betydelige tekniske og markedsrelaterte barrierer som må adresseres før CO2-håndtering kan tas i bruk verden over. Forskning og innovasjon er nødvendig for å bringe ned kostnadene ved CO2-fangst og redusere risiko knyttet til CO2-lagring. I tillegg må gode forretningsmodeller identifiseres.

Tematikk i investeringsporteføljen (CLIMIT)

Porteføljen innen CO2-håndtering har i flere år vært jevnt fordelt mellom CO2-fangst og -lagring, samt en mindre andel til CO2-transport. Dette er en fornuftig fordeling som reflekterer hvor FoU-behovene ligger.

De siste årene har industrien vist en økende interesse for CO2-håndtering. Dette er et resultat av Paris-avtalen som viser at CO2-håndtering er helt nødvendig for å nå klimamål. Samtidig har lanseringen av det norske fullskala CO2-håndteringsprosjektet Langskip medført økende industriell interesse for CO2-håndtering. Et resultat av dette er at porteføljen siden 2017 har fått en stadig mindre andel Forskerprosjekter og en økende andel av prosjekter hvor næringslivet enten er prosjekteier (IPN) eller partner (KSP). I tillegg har en betydelig internasjonal satsing gjennom ERA-NET Cofund ACT (Accelerating CCS Technologies) medført at porteføljen nå har en stor andel internasjonale prosjekter.

Figur 4 18. Figursett: CO2-håndtering

Beskrivelse av prosjektporteføljen

Forskningsrådets portefølje i 2022 innen CO2-håndtering er på ca 200 mill. kroner. CLIMIT er det største virkemiddelet med nærmere 80 mill. kroner. Andre store virkemidler innen CO2-håndtering er FME. CLIMIT har budsjettert med utbetalinger på rundt 90 mill. kroner til 46 prosjekter i 2022.

Det er ett forskningssenter innen CO2-håndtering, FME Norwegian CCS Research Center (NCCS) ledet av SINTEF Energi. Det er sterke synergier mellom CLIMIT og FME NCCS ved at partnerne i prosjektet også leder CLIMIT-prosjekter som er tett tilknyttet senteret.

Tidligere år er det brukt mye midler til forskningsinfrastruktur gjennom den norske noden av ECCSEL som er et ESFRI1-prosjekt ledet av NTNU. ECCSEL er i ferd med å fullføre bygging av forskningsinfrastruktur støttet av Forskningsrådet, og fremover blir det viktig å sikre at infrastrukturen tas i bruk. ECCSELs laboratorier benyttes allerede av både FME NCCS og CLIMIT-prosjekter.

Det er verd å merke seg at CLIMIT er et samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova. Omtalen av CLIMIT i dette dokumentet omfatter kun Forskningsrådets del av programmet.

Viktige momenter

Det har vært en betydelig internasjonal satsing innen CO2-håndtering. En betydelig del av tilgjengelige midler har de siste fem år vært satt av til ACT hvor flere land samarbeider om fellesutlysninger og kunnskapsdeling. Rundt en fjerdedel av CLIMITs midler i 2021 gikk til ACT-prosjekter.
CLIMIT har jevnt og trutt fått kutt over statsbudsjettet siden toppåret i 2017. Programmet er tildelt 82 mill. kroner for 2022, hvilket er identisk med 2021. Med en reduksjon på 22 prosent siden 2017, kombinert med en stor internasjonal satsing, har midler til nasjonale utlysninger blitt betydelig redusert over siste femårsperiode. For 2020 prioriteres utlysning av samarbeids- og kompetanseprosjekter, samt ny internasjonal ACT-utlysning. Kun et mindre beløp, 20 mill. kroner, settes av til utlysning av innovasjonsprosjekter. Ingen midler settes av til utlysning av forskerprosjekter i 2022.
CLIMITs portefølje domineres av teknologisk forskning. Samfunnsvitenskapelig forskning utgjør kun en mindre del av porteføljen, men denne andelen øker nå til rundt 15 prosent etter at samfunnsvitenskapelig forskning var prioritert i utlysningene i 2021.
CLIMITs portefølje har i mange år vært dominert av forskerprosjekter, men etter at utlysning av forskerprosjekter har vært nedprioritert i flere år, vil porteføljen i 2022 domineres av samarbeids- og kompetanseprosjekter. I 2020 vil porteføljen ha en fordeling på 67 prosent til samarbeids- og kompetanseprosjekter, 18 prosent til forskerprosjekter, 14 prosent til innovasjonsprosejkter og 1 prosent til koordinering og støtteaktiviteter.
De siste årene har interessen fra industrien økt, spesielt etter at det norske prosjektet for fullskala CO2-håndtering, Langskip, ble lansert. Parisavtalens ambisiøse klimamål gjør at CO2-håndtering blir helt nødvendig før mange industrisektorer. Dette bidrar også til økt industriell interesse for CLIMIT-programmet.Det er også viktig å merke seg at det er en rekke bedrifter med i FME-et NCCS og næringslivet bidrar med en betydelig innsats inn i FME-et.

Temaanalyse: CO2-håndtering

Departementenes føringer	Tildelingsbrevet fra OED gir følgende føringer innen CO2-håndtering: Samarbeid med Gassnova. Ta hensyn til prioriteringene som kommer frem i SET-planens implementeringsplan for CCUS og arbeidet som er satt i gang for å følge opp implementeringsplanen. Deltagelse i følgende internasjonale fora: ACT, CETP, Mission Innovation, CSLF, IEA GHG og EXCEL ERIC. Følge opp MoU med USA. Følge opp MoU med UK.
Overordnet politikk	Stortinget har vedtatt å investere i storskala CO2-håndtering gjennom Langskip-prosjektet. Det er en ambisjon at prosjektet i neste fase skal utvides ved at store utslippskilder av CO2 i inn- og utland inkluderes i den norske infrastrukturen for transport og lagring av CO2. Dette omtales ofte som gevinstrealisering av Langskip. CLIMIT-programmet støtter opp om gevinstrealiseringen ved å vektlegge dette i utlysninger. E21 fremhever CO2-håndtering som et prioritert område. Både OG21 og Prosess21 fremhever CO2-håndtering som en viktig satsing.
Eksterne FoU-strategier og behov	For å lykkes med CO2-håndtering kreves internasjonalt samarbeid. Synergier med følgende Internasjonale CO2-strategier blir derfor viktig: SET-planens implementeringsplan for CCUS Mission Innovasion Priority Research Directions for CCUS R&D
Markedet/teknologi	Det er kun et begrenset marked for CO2-håndtering, men her forventes det vekst. Markedet kommer når kostnadene for CO2-utslipp kommer opp på nivå med kostnadene for CO2-håndtering og det er behov for politiske insentiver for å oppnå dette. Målet for satsingen på Langskip er at CO2-håndtering på sikt skal bli lønnsomt også uten statlige insentiver. Det eksisterer nisjemarkeder skapt av gunstige insentiver. Et eksempel er den norske CO2-skatten offshore som har ledet til CO2-lagring fra Sleipner- og Snøhvit-feltene. Ved bruk av CO2 til produksjon av salgbare produkter, såkalt CCU (CO2 Capture and Utilisation) eksisterer det markeder. Klimaeffekten er her begrenset, men CCU kan bidra til teknologiutvikling med relevans for CO2-håndtering.
Samfunnsaksept/Miljøaspekter	Manglende samfunnsaksept har vært en flaskehals for CO2-håndtering. Mange er skeptiske til hvor trygt det er å lagre CO2 og enkelte har sett på CO2-håndtering som en unnskyldning for å fortsette med fossile brensler. Etter at Parisavtalen ble signert er det nå internasjonale målsetninger om nullutslipp, og det begynner å bli en bred aksept for at slike ambisiøse mål kun kan nås dersom CO2-håndtering er en del av verktøykassen. CO2-håndtering er eneste alternativ for nullutslipp i mange industrielle bransjer. Miljøaspekter har vært adressert gjennom forskning og skal med dagens kunnskapsnivå være godt ivaretatt. Det blir fokus på å tilfredsstille miljøkrav når CO2-håndtering skal implementeres i industriell skala.
Kompetanse	Norge har sterke miljøer innen både fangst, transport og lagring av CO2. Norske forskere er verdensledende på flere tema, for eksempel fangst ved bruk av solventer, sorbenter, membraner til CO2-fangst, korrosjon ved CO2-transport, og modellering av CO2-lagring. Norsk kompetanse fra petroleumssektoren er i tillegg svært relevant for CO2-lagring.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2024, kl. 09.30 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.