Investeringsplanen for Energi, transport og lavutslipp

I årene 2023 -2025 vil den samlede porteføljen investere i teknologisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk, humanistisk og naturvitenskaplig forskning som bidrar til oppnåelse av målene. Det vil også etterspørres tverrfaglig og multidisiplinær forskning. Tiltakene i investeringsplanen retter seg mot samtlige anvendelsesområder som er definert i porteføljeplanen. De samlede investeringene vil dekke hele FoUoI-verdikjeden innenfor energi og lavutslipp, mens innenfor transport vil det ikke investeres i grunnforskning.

Delportefølje energi og lavutslipp

Overordnede tematiske prioriteringer for 2023 – 2025 (se porteføljeplanen for detaljer):

1. Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
2. Fornybar energiproduksjon
3. Infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
4. Løsninger for energibruk i bygg og bebygde områder
5. Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser
6. Batteri og elektrifisering av transport
7. Hydrogen, andre hydrogenbaserte energibærere og biodrivstoff
8. CO2-håndtering

Spesifikke prioriteringer for 2023 (se tiltaksplanen i kapittel 3. nedenfor for detaljer):

• Strukturelle
• nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som skal videreutvikle fremragende og nyskapende forsknings- og innovasjonsmiljøer på strategisk viktige områder, samt bidra til næringsutvikling
• prosjektfinansiering som bidrar til kompetansebygging for energisektoren gjennom øremerkede midler til unge forskertalenter innen utvalgte temaområder
• Tematiske
• forskning for utvikling og implementering av tiltak og teknologi som kan gi mer effektiv og riktig energibruk
• sikker produksjon og bruk av hydrogen og hydrogenbaserte løsninger med lavt karbonfotavtrykk
• forskning om energimarkeder, reguleringer og forsyningssikkerhet
• forskning på kontroversielle energirelaterte problemstillinger på områder med sterke motstridende samfunnsinteresser, inkludert bærekraftig arealforvaltning i Norge
• forskning og utvikling som er nødvendige for å avkarbonisere industrien og som kan lede til utvikling av nye CO2-lagre

Delportefølje transport

Overordnede tematiske prioriteringer for 2023 – 2025 (se porteføljeplanen for detaljer):

1. Bevegelsesfrihet: Innenfor rammene av et miljøvennlig, sikkert og effektivt transportsystem er det nødvendig å finne nye og mer sammenhengende og kostnadseffektive transporttjenester for personer og gods og for byer og distrikter. Utviklingen av nye tjenester må ivareta kravet om tilgjengelighet for sårbare grupper uavhengig av funksjonsgrad, sosioøkonomisk og geografisk ulikhet.
2. Klima og miljø: For at transportsektoren skal kunne ta sin andel av klimakuttene er det behov for mer miljøvennlig transport- og mobilitetsløsninger, bedre utnyttelse av kapasitet, økt bruk av nullutslippsløsninger, mer miljøvennlige veier samt en økt forståelse for hva som skal til for at samfunnet og enkeltindivider velger de mest miljøvennlige løsningene der det er mulig.
3. Transportsikkerhet og et robust transportsystem: Økt forståelse av ulykker og hendelser er avgjørende for å kunne iverksette riktige tiltak, og utviklingen av ny teknologi og reguleringer må baseres på kunnskap om samfunnet og menneskers adferd
4. Verdiskaping og konkurransekraft: Ny teknologi og kunnskap, samt tilgang på data, muliggjør effektiv utnyttelse av ressurser, kapasitet og infrastruktur, og skaper rom for innovasjon og verdiskaping i privat og offentlig sektor.

Spesifikke prioriteringer for 2023 (se tiltaksplanen i kapittel 3. nedenfor for detaljer)

• Verdiskaping og konkurransekraft
• Kvalitet- og kompetanseoppbygging på særlig viktige områder for transportsektor
• Innovativ offentlig transportsektor

Samarbeid med andre porteføljer

Porteføljestyret vil samarbeide med andre porteføljestyrer om tilgrensende og overlappende tematikk, i første rekke følgende:

• Porteføljestyret for petroleum om sektorovergripende forskning på integrerte energisystemer offshore, CO2-håndtering, geotermisk energi, offshore vindkraft og dekarbonifiserte verdikjeder for naturgass, samt samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til omstillingen til nullutslippssamfunnet.
• Porteføljestyret for klima og polar om forskning på lavutslippsløsninger, miljøvirkninger, , politikk og virkemidler for omstilling på kort og lang sikt.
• Porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioøkonomi om energirelaterte verdikjeder i bioøkonomien og sirkulærøkonomi.
• Porteføljestyret for hav om sjøtransport og sektorovergripende energirelatert forskning knyttet til havbruk og fiskeri.
• Porteføljestyret for muliggjørende teknologier om forskning på nye materialer og informasjonsteknologi.
• Porteføljestyret for industri og tjenestenæringer om næringsrettet forskning generelt og energi- og transportrelaterte prosjekter innen sektorer som ikke har egne tematiske budsjettformål, blant annet bygg- og anleggsvirksomhet og prosessindustri.
• Tverrgående satsinger med sektorovergripende tematikk som blant annet Grønn plattform øremerket omstilling av norsk næringsliv og nye grønne verdikjeder og Arealer under press - forskning om hvordan vi bruker og forvalter Norges arealer og arealbaserte ressurser.

Samarbeidet vil blant annet omfatte:

• koordinering på strategisk nivå om planer, tiltak og kommunikasjon
• samarbeid om fellesutlysninger
• dialog i forbindelse med plassering av søknader på mest relevant konkurransearena og samarbeid om søknadsvurdering, felles paneler, etc.
• samfinansering av innvilgede prosjekter som går på tvers av porteføljenes ansvarsområder

I tillegg vil de åpne arenaene i andre porteføljestyrer investere i prosjekter, sentre og infrastruktur som er relevant for porteføljen energi, transport og lavutslipp. Porteføljestyret vil følge utviklingen i disse ordningene og deres bidrag til den samlede porteføljen gjennom oppdaterte porteføljeanalyser.

Porteføljestyret vil videreføre samarbeidet med Innovasjon Norge og Enova om Grønn vekst, herunder utlysninger av Pilot-E, Pilot-T, HEILO-samarbeidet og andre initiativ.