Tematiske prioriteringer
Porteføljen har følgende prioriteringer innenfor de fem tverrgående tematiske områdene:
Demokrati, tillit og legitimitet
Et robust demokrati med en utviklet rettsstat og sosial bærekraft er kjennetegnet ved verdier som likeverd, trygghet, tillit, bred involvering, like rettigheter og muligheter til deltakelse. Vi trenger blant annet kunnskap om samfunnets sårbarhet og om avveining mellom hensyn til rettssikkerhet, menneskerettigheter og samfunnssikkerhet. Det er behov for kunnskap om de demokratiske institusjonene, blant annet knyttet til styring, lov- og regelverksutvikling, myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Andre problemstillinger er eksempelvis knyttet til hvordan legitimitet og transparens ivaretas, og til medienes maktkritiske rolle. Det er også kunnskapsbehov knyttet til det norske parti- og valgsystemet, lokaldemokratiet og hvordan det lokale og nasjonale handlingsrommet påvirkes av globale og overnasjonale lovverk, forpliktelser og føringer. Vi trenger kunnskap om hvordan myndighetene legger til rette for medvirkning, deltakelse og involvering i utvikling av politikk og tjenester, og hvordan myndighetene svarer på medborgeres og andre aktørers egeninitierte deltakelse. Videre trengs det kunnskap om hvordan vi sikrer en velfungerende demokratisk offentlighet med ytringsfrihet og lik tilgang til informasjon i et endret medielandskap.
Offentlig sektors organisering og styring
Porteføljen skal få fram kunnskap om de sektorovergripende problemstillingene knyttet til offentlig sektors rolle som samfunnsutvikler og som ivaretaker av samfunnssikkerheten. Denne rollen handler bl.a. om overnasjonale og nasjonale juridiske rammeverk, organisering, styring og planlegging, hvordan offentlig sektor samarbeider med privat og frivillig sektor, og hvordan det legges til rette for innbyggerinvolvering. Det er behov for kunnskap som retter seg både mot statlig, regionalt og kommunalt nivå, inkludert Sametinget, forholdet mellom nivåene og statlig styring av kommunesektoren. Her kommer behovet for horisontal og vertikal samordning og flernivåstyring inn. Vi trenger også kunnskap om byregionenes særlige utfordringer og muligheter, og om forholdet mellom urbane og rurale strøk. Det trengs kunnskap om det politiske og administrative styringssystemet, blant annet knyttet til hvordan offentlige formål omsettes til politiske beslutninger, planlegging og konkrete tiltak, samt implementering og effekter av tiltakene.
Samfunnssikkerhet, beredskap og robusthet
Vi trenger å utvikle kunnskap som gir økt risikoforståelse i en globalisert verden. Hvordan forberede samfunnet på uønskede hendelser, kriser og katastrofer, samtidig som myndighetene opprettholder viktige samfunnsfunksjoner og ivaretar befolkningens liv, helse og grunnleggende verdier? Vi må forstå hvordan samfunnssikkerheten kan utvikles gjennom beredskap og bærekraftige systemer som imøtekommer både dagens og fremtidens behov, og som ivaretar en effektiv håndtering både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvordan kan offentlige myndigheter på ulike nivå ivareta sitt ansvar, samtidig som privat sektor, sivilsamfunn og innbyggerne involveres og tar sin del av ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap? Vi trenger kunnskap om hvordan myndighetene kan ivareta styringskapasitet og styringslegitimitet i håndtering av kriser generelt og tilpasset ulike former for kriser som f.eks. klimaendringer, store ulykker, pandemier og terror. Her er det viktig å se norske utfordringer i en global sammenheng.
Fornyelse, innovasjon og digitalisering
For å kunne møte fremtidens utfordringer, trenger vi å utvikle en omstillingsdyktig og innovativ offentlig sektor. Det er behov for kunnskap for å utvikle et velfungerende system for innovasjon i offentlig sektor og et godt samspill mellom aktører i sektoren og forskningsmiljøene, virkemiddelaktører, næringsliv, sivilsamfunn og befolkning. Vi trenger kunnskap om hvordan offentlig sektor best kan utnytte mulighetene som digitalisering og ny teknologi gir for fornyelse og innovasjon. Hvordan kan offentlig sektor motiveres til i større grad å teste, utvikle og ta i bruk nye løsninger, hvordan åpne for en større risikovilje? Hvordan sikre et regelverk som fremmer utvikling og implementering, og samtidig ivaretar de utfordrende sidene digitaliseringens betydning for f.eks. relasjon mellom innbygger og myndigheter, personvern og sosiale forhold?
Økonomi og fordeling
Porteføljen skal gi kunnskapsgrunnlag for en økonomisk politikk for å møte klima- og miljøkrisen og andre globale og nasjonale hendelser og kriser. Det er behov for å utvikle økonomiske modeller for å svare på de sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringene både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det finansielle grunnlaget for velferdsstaten, herunder skatte- og avgiftspolitikken, er også et sentralt kunnskapsområde. Vi trenger kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan vi kan utvikle en fordelingspolitikk som sikrer en rettferdig fordeling og lik mulighet til velferdssamfunnets goder.
