Fremtidsblikk
I 2030 er Norge og resten av verden bedre rustet til å håndtere usikkerhet og forstå risiko. Kunnskapsutviklingen gjennom det siste tiåret har gjort at samfunnet er bedre forberedt til å håndtere og redusere konsekvensene av kriser, både internasjonalt og nasjonalt. Samfunnet er blitt mindre sårbart, uten at det går på bekostning av åpenheten.
Det norske samfunnet har videreutviklet legitime og demokratisk forankrede prosesser. Demokratiet utfordres fortsatt av økonomiske, sosiale og kulturelle forhold, men det siste tiåret er det tatt flere grep for å ivareta et inkluderende samfunn, med et robust demokrati og en utviklet rettstat. Myndighetenes maktutøvelse er blitt mer transparent, med økt mulighet for deltakelse og medvirkning. De demokratiske institusjonene rommer mangfold og ulike tankesett, samtidig som de motvirker ulikhet og utenforskap. Den offentlige debatten er i stor grad kunnskapsbasert og demokratisk, med mekanismer for å motvirke desinformasjon, mistillit og polarisering. Økt kunnskap om samfunnets sårbarhet har gjort det enklere å gjøre avveininger mellom hensyn til rettssikkerhet, menneskerettigheter og samfunnssikkerhet.
I 2030 har Norge tatt flere grep for å omstille og sikre en robust og bærekraftig nasjonaløkonomi. Det er utviklet økonomiske modeller for å møte sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, og sikre et finansielt grunnlag for velferdsstaten. Samtidig ivaretar fordelingspolitikken en rettferdig fordeling og lik mulighet til velferdssamfunnets goder.
Det er utviklet flere samarbeidsstrukturer for å bygge opp under et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem for omstillingen av offentlig sektor. Her har offentlig sektor tatt en tydelig rolle for samspillet mellom aktører i sektoren og forskningsmiljøene, virkemiddelaktører, næringsliv, sivilsamfunn og befolkning. Forskning, innovasjon og utdanning er bedre integrert i samfunnsutviklingen. Offentlig sektor er midt i en omfattende digitaliseringsprosess. Mekanismer og regelverk er videreutviklet for å fremme utvikling og implementering, og samtidig ta høyde for de utfordrende sidene ved digitaliseringen, f.eks. knyttet til sosiale forhold, personvern og relasjonen mellom innbygger og myndigheter.
Norske aktører er tett koblet på EUs samfunnsoppdrag – missions – og det er godt utviklede internasjonale og nasjonale samarbeid, koordinert på regjeringsnivå, for å møte de store samfunnsutfordringene. Offentlig sektor er mer innovativ, det er utviklet flere samarbeidsformer hvor tjenester og områder ses i sammenheng. Dette gjør samfunnet bedre i stand til å løse komplekse utfordringer og møte FNs bærekraftsmål. Langsiktige løsninger skapes på tvers av sektorer og nivåer, og mellom offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn.
Denne porteføljeplanen beskriver Forskningsrådets bidrag for å kunne nå dette fremtidsbildet. Planen beskriver tiltak, inkludert utlysning av midler, som skal iverksettes gjennom porteføljestyrets egne investeringer, og tiltak som forventes iverksatt gjennom investeringer gjort av Forskningsrådets styre, andre porteføljestyrer eller andre finansieringskilder.
