Porteføljeanalyse for Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje for demokrati, styring og fornyelse skal gi kunnskap om offentlig sektors evne til å møte store samfunnsutfordringer og kriser. Den skal resultere i kunnskap for utvikling av politikk og forvaltning på kommunalt, statlig og internasjonalt nivå. Porteføljen skal gi viktig kunnskap for å nå FNs bærekraftsmål og derigjennom sikre en bærekraftig sosial og økonomisk samfunnsutvikling. Porteføljen har følgende samfunnsmål:

1.  En innovativ offentlig sektor løser komplekse samfunnsutfordringer og møter FNs bærekraftsmål.
2. Et inkluderende samfunn med et velfungerende demokrati.
3. Et trygt, åpent samfunn med en effektiv ivaretakelse av samfunnssikkerheten.
4. En robust og bærekraftig nasjonaløkonomi.

Samfunnsmålene beskriver hvilke samfunnseffekter forsknings- og innovasjonsinnsatsen skal innrettes mot. En nødvendig forutsetning for å realisere samfunnsmålene er et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. For porteføljen er det særlig viktig at aktører i forskningsinstitusjoner, offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn samarbeider om kunnskapsutviklingen. Innsikt og kunnskap fra forskningen skal tas i bruk på ulike samfunnsarenaer og sektorer – og i forskning og fagmiljøene selv. Sentrale brukere, i tillegg til forskningsmiljøer, er politikere, relevante departementer, direktorater og etater, regional og lokal forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn.

Porteføljeplan har følgende brukermål: 

1. Politikere og offentlig forvaltning har tillit til forskning, og gjør bruk av kunnskap for politikkutforming og virkemiddelutvikling innenfor porteføljens forvaltningsområder. 
2. Forskere og fagmiljøer holder høy kvalitet og deltar aktivt i internasjonalt forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid. 
3. Forsknings- og innovasjonsmiljøer samarbeider på tvers av fag og med offentlig sektor om kunnskapsutviklingen og løsninger på samfunnsutfordringene. 
4. Offentlig sektor jobber kunnskapsbasert for å få til omstilling og digital transformasjon gjennom et godt samspill med næringsliv, sivilsamfunn og innbyggere.  
5. Offentlig sektor utvikler nye samarbeidsformer og -strukturer på tvers av nivåer og sektorer, som bidrar til mer helhetlige løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.  
6. Frivillige organisasjoner og innbyggere har tillit til forskning, de deltar i kunnskapsutviklingen og er med på å skape innovative og bærekraftige løsninger. 

Under følger en status for gjennomførte tiltak for å nå disse brukermålene. 

Brukermål 1. Politikere og offentlig forvaltning har tillit til forskning, og gjør bruk av kunnskap for politikkutforming og virkemiddelutvikling innenfor porteføljens forvaltningsområder.

For å nå brukermål 1 har porteføljestyret investert i prosjekter og tiltak innenfor relevante temaområder for politikkutforming. Porteføljestyret har både investert i prosjekter som utvikler kunnskap i bredt og danner en kunnskapsbase for myndighetene, og i prosjekter som utvikler kunnskap om dagsaktuelle problemstillinger.

For å nå brukermålet har porteføljestyret også lagt til rette for formidling rettet mot politikk- og virkemiddelsutvikling. Bred formidling er et krav til alle prosjekter, og prosjektene i porteføljen er aktive når det gjelder formidling til allmennheten og brukere. De rapporterer om populærvitenskapelige og brukerrettede formidlingsaktiviteter. Dette bidrar til å tilgjengeliggjøre viktige forskningsresultater for politikere og offentlig forvaltning.

Et eksempel på porteføljestyrets innvesteringer for å nå brukermålet er DEMOS-finansierte planforskningsprosjekter som belyser ulike planprosesser og bærekraftig samfunnsplanlegging. Porteføljens målrettede satsing for å styrke dette fagområdet gjennom flere år har hatt effekt og følges nøye av KDD som ansvarlig sektordepartement. I 2022 holdt KDD et planforskningsseminar, hvor prosjektledere presenterte resultater fra aktive prosjekter. Totalt er det investert i fem aktive planforskningsprosjekter under porteføljestyrets ansvar. I tillegg finansierer og delfinansierer porteføljestyret og andre porteføljestyrer flere prosjekter med overlappende eller tilgrensende tematikk, for eksempel gjennom utlysninger som Arealer under press. 

Et annet eksempel er sentrene for skatteøkonomisk forskning, som finansieres gjennom budsjettformålet SKATT. De skal bidra til et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge og frembringe resultater med relevans for utformingen av norsk skattepolitikk. Som en del av dialog- og formidlingsarbeidet arrangerer sentrene møteplasser for forskere, myndigheter, studenter og andre brukere, blant annet en årlig konferanse.

I 2022 tildelte også porteføljestyret midler til to forskningssentre for kunnskaps- og kompetanseutvikling om EØS-rettens betydning for norsk rett. Utlysningen på 42 mill. kroner var et samarbeid med Porteføljestyret for velferd, kultur og samfunn. 

Gjennom budsjettformålet SAMRISK har porteføljestyrets investeringer gitt en rekke resultater som har stor interesse for politikk, tiltak og regelverksutforming innenfor det tverrsektorielle samfunnssikkerhetsarbeidet. For eksempel har et prosjekt utviklet kunnskap og løsninger for effektiv informasjonsdeling mellom beredskapsaktører, blant annet et verktøy for effektivt begrepssøk fra relevante kilder. Det er utviklet en prototype av et interaktivt visuelt grensesnitt for å teste ulike kartfunksjoner. Applikasjonen Square er utviklet som en elektronisk møteplass for samhandling, der aktuelle aktører kan dele informasjon. Resultatene følges opp i samarbeid med bl.a. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Et annet prosjekt har utviklet en modell for å kunne forutsi og dermed bidra til å forhindre eller redusere effektene av konspirasjonsteorier i kjølvannet av COVID-19. Modellen gir beslutningstakere tilgang på en 'virtuell virkelighet' der de kan eksperimentere med og lære fra ulike intervensjonsstrategier, for å redusere spredning av angst, stigma og feilinformasjon i befolkningen, før de prøves ut i praksis.

Brukermål 2: Forskere og fagmiljøer holder høy kvalitet og deltar aktivt i internasjonalt forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid.

For å nå brukermål 2 har porteføljestyret investert i og gitt råd om tiltak for å styrke kompetansen og kapasiteten innenfor porteføljens fagområder og fremmet tverrfaglig forskning av høy kvalitet. Gjennom bevilgninger i ulike utlysninger har porteføljestyret investert i de kvalitativt beste prosjektene innenfor de tematiske områdene. Gjennom prosjektene som får finansiering, bidrar porteføljestyret til å bygge fagkompetanse og kapasitet innenfor porteføljens temaområder. Det er gjennomgående svært høy kvalitet på søknadene vi mottar, og kun et lite antall av de støtteverdige prosjektene kan innvilges. En annen indikator på høy kvalitet er at det er en økt finansiering av DEMOKRAT-prosjekter innenfor den åpne arenaen for samfunnsvitenskap og humaniora (FRIPRO). 

Forskningsrådet har bevilget midlet til å utvikle infrastruktur for tverrfaglig samfunnsvitenskapelig forskning innenfor porteføljens områder, gjennom flere større infrastrukturprosjekter. Andre porteføljestyrer har bidratt til å øke investeringene innenfor porteføljens temaområder, særlig innenfor forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor, samfunnssikkerhet og demokrati, styring og forvaltning.

For å nå brukermålet har porteføljestyret også gitt råd for å stimulere til internasjonalt samarbeid og økt returandel fra Horisont Europa. Det har gitt råd om deltagelse i internasjonalt og nordisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og arbeidsdeling mellom nasjonal og internasjonal arena. 

Porteføljestyret investerer i prosjekter med internasjonalt samarbeid og tiltak som bidrar til internasjonale nettverk. Prosjektene i porteføljen har samarbeidspartnere fra en rekke land. Samtidig bidrar porteføljestyret med midler til nordiske og europeiske fellesutlysninger, som gir norske forskere flere internasjonale arenaer.
Forskningen porteføljestyret investerer i, er med på å knytte de norske forskningsmiljøene sammen, og styrker dem i konkurransen om midler som er tilgjengelige gjennom NordForsk og EUs rammeprogram. For eksempel er det norsk prosjektledelse i to av de seks prosjektene som fikk finansiering gjennom utlysningen til NordForsks samfunnssikkerhetsprogram Societal Security Beyond COVID-19 i 2022. Innenfor Horisont Europa er det en rekke utlysninger som overlapper med DEMOKRATs tematikk. Norge har miljøer som når opp i konkurransen om midler og som utvikler kunnskap både for nasjonal og internasjonal politikk. For eksempel fikk tre norske miljøer nærmere 14 mill. kroner i 2022 som partnere i EU-prosjekter om demokratiutvikling. 

Gjennom sine National Contact Points (NCP) for Horisont Europa stimulerer Forskningsrådet forskningsmiljøene til deltakelse i EUs rammeprogram. Det er missions og utlysninger i klynge 2, Culture, creativity and inclusive society, og klynge 3, Civil Security for Society, som er mest relevant for porteføljen. 

Brukermål 3: Forsknings- og innovasjonsmiljøer samarbeider på tvers av fag og med offentlig sektor om kunnskapsutviklingen og løsninger på samfunnsutfordringene. 

For å nå brukermål 3 har porteføljestyret investert i samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Dette er i all hovedsak tverrfaglige forsknings- og innovasjonsprosjekter. I samarbeidsprosjektene er offentlige aktører både på statlig og kommunalt nivå sentrale samarbeidspartnere. Innovasjonsprosjektene eies av en offentlig sektor-aktør, med samarbeidspartnere fra forskningssektoren, og ofte andre samarbeidspartnere i offentlig sektor. Privat sektor og sivilsamfunn er også involvert i begge prosjekttyper. 

Porteføljestyret har investert i flere brede tematiske utlysninger, de fleste sammen med andre porteføljestyrer. I 2022 tildelte porteføljestyret midler til 5 nye samarbeidsprosjekter etter en fellesutlysning innenfor demokrati, styring, forvaltning og samfunnssikkerhet. Porteføljestyret bidro óg med midler til en fellesutlysning innenfor tematikken arealer under press, hvor flere relevante prosjekter fikk bevilgning. Porteføljestyret hadde i tillegg en spisset utlysning av samarbeidsprosjekter innenfor kriminalitetsforebygging sammen med Porteføljestyret for velferd, kultur og samfunn, og finansierer to av de tre prosjektene som ble innvilget. Porteføljestyret tildelte midler til fem prosjekter i en fellesutlysning av innovasjonsprosjekter, inkludert førkommersielle anskaffelser. 
Andre porteføljestyrer har bidratt til å nå dette delmålet med å investere i samarbeidsprosjekter med offentlig sektor som samarbeidspartner innenfor sine temaområder. Åtte andre porteføljestyrer deltok i den store fellesutlysningen av samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv i 2022. Porteføljestyret for helse og Porteføljestyret for velferd, kultur og samfunn deltok i fellesutlysningen av i innovasjonsprosjekter i 2022.

Ordningen med offentlig sektor ph.d. forsterker nettverk mellom FoU-institusjoner og samarbeidspartnere i offentlig sektor. De over 100 årsverkene innenfor offentlig sektor-ph.d. forventes å gi en svært positiv kunnskaps- og kompetansevekst i og for offentlig sektor de nærmeste årene – som igjen forventes å styrke sektorens innovasjons- og omstillingsevne. Ordningen har også vist seg å være mobiliserende for større prosjektsamarbeid både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Brukermål 4: Offentlig sektor jobber kunnskapsbasert for å få til omstilling og digital transformasjon gjennom et godt samspill med næringslivet, sivilsamfunn og innbyggere. 

For å nå brukermål 4 har porteføljestyret lagt til rette for, og investert i, tiltak som bidrar til samarbeid, formidling og bruk av forskningsresultater i samfunnet. Porteføljestyret har investert i forsknings- og innovasjonsprosjekter for omstilling og digital transformasjon, der offentlig sektor deltar aktivt i prosjektgjennomføring og implementering. For eksempel skal ett av innovasjonsprosjektene som ble innvilget i 2022, effektivisere kommunale arbeidsprosesser knyttet spesielt til matrikkel og byggesaksbehandling. Prosjektet tar i bruk automatiserte, avanserte datadrevne metoder, inkludert kunstig intelligens, i kombinasjon med proaktiv innbyggerdialog. Kunnskap, teknologi og innovasjon fra prosjektet vil kunne gjenbrukes i hele landet. 

Porteføljestyret har bidratt til utvikling av møteplasser for samarbeid og innovasjon. I 2022 ble det innvilget seks søknader om arrangementsstøtte. Utlysning av arrangementsstøtte var et nytt tiltak som videreføres i 2023. I porteføljeplanen nevnes også støtte til nettverksprosjekter som et relevant tiltak, men porteføljestyret har foreløpig ikke lyst ut midler til nettverksstøtte. 

I tråd med Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi er det prosjektene som selv har ansvar for å formidle sine resultater, og det er utstrakt formidling av kunnskap rettet mot offentlig sektor gjennom prosjektene. Fra Forskningsrådets side har det i 2022 vært gjennomført ulike dialog- og mobiliseringsarrangementer rettet mot offentlig sektor, både innspills- og debattmøter og ulike typer av søkerseminarer, prosjektverksteder og kurs. Det var søkerwebinarer for utlysning av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og for førkommersielle anskaffelser, i tillegg til søkerwebinarer for utlysning av forprosjekter. Det var to kurs i prosjektetablering tilpasset offentlige aktører med cirka 40 påmeldte. En nyvinning i 2022 var oppstarten av uformelle åpne digitale kaféer om mulighetene i klynge 3 i Horisont Europa. I tillegg fronter Forskningsrådet innovasjon i offentlig sektor i sine nyhetsflater. 

Et tiltak for å nå brukermålet er å analysere og løpende vurdere Forskningsrådets innsats rettet mot offentlig sektor. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, som er den søknadstypen som benyttes mest av offentlige virksomheter, er nylig evaluert (Menon-publikasjon nr. 106/2022). Evalueringen bekrefter at ordningen har høy addisjonalitet, at den treffer bredt på tvers av sektorområder, og at prosjektene generelt er godt forankret, selv om nærheten deres til linjeaktiviteter varierer. Evalueringen bekrefter også at prosjektene fører til økt samspill mellom offentlig sektor og akademia, og til økt kompetanse i de offentlige virksomhetene. Effekten av prosjektene er kvalitetsforbedringer, snarere enn kostnadsreduksjoner. Enkelte prosjekter resulterer i nye prosjekter. Evalueringen peker på at det er krevende å implementere og realisere gevinstene fra prosjektene, og ressurskrevende å søke og rapportere på dem, og har anbefalinger som adresserer dette. I evalueringen slås det også fast at ordningen med offentlig sektor ph.d. har høy addisjonalitet, og at kompetansen som opparbeides gjennom ph.d.-prosjektet er relevant for den offentlige virksomheten. Evalueringen viser til at halvparten av prosjektene oppgir at prosjektresultatene i stor grad er spredd internt i virksomheten og framhever at de fleste kandidatene blir værende i virksomheten. Mange virksomheter etterspør samtidig en tydeligere plan for hvordan kompetansen kan utnyttes ved prosjektslutt.  

Forskningsrådet ferdigstilte nye porteføljeplaner i 2022 etter en ekstern høringsrunde. I den forbindelse ble det gitt råd til andre porteføljer om hvordan offentlig sektor bør inkluderes i deres portefølje. 

Brukermål 5: Offentlig sektor utvikler nye samarbeidsformer og -strukturer på tvers av nivåer og sektorer, som bidrar til mer helhetlige løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.

For å nå brukermål 5 har porteføljestyret investert i prosjekter og tiltak som utvikler nye samarbeidsformer på tvers av nivåer og sektorer. Det er investert i samarbeids- og innovasjonsprosjekter som utvikler kunnskap om nye samarbeidsformer, og som eksperimenterer med nye samarbeidsformer. For eksempel ble det i 2022 innvilget et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg for å forebygge vold blant alvorlig psykisk syke mennesker på en bedre måte. I 2022 hadde porteføljestyret en løpende utlysning av forprosjekter bl.a. for å mobilisere og kvalifisere offentlig sektor til ledelse og deltakelse i innovasjonsprosjekter. 

Som et tiltak for å nå brukermål 5 har også porteføljestyret investert i prosjekter og tiltak som utvikler kunnskap som bidrar til nødvendig omstilling i samfunnet. Ett av samarbeidsprosjektene som fikk bevilgning i 2022, skal for eksempel bidra med ny kunnskapsutvikling om små byregioners utvikling, attraktivitet og bærekraft med relevans for politikk, planlegging og utviklingsarbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette prosjektet har fire fylkeskommuner som samarbeidspartnere.

Et annet samarbeidsprosjekt med bred brukermedvirkning undersøker hvilken rolle og hvilket potensial frivillige organisasjoner og frivillighet har i arbeidet for en mer bærekraftig fritidsbruk av kysten. For å finne nye løsninger på denne samfunnsutfordringen samarbeider forskerne tett med samarbeidspartnere innenfor frivillig sektor og sivilsamfunn. Miljødirektoratet er nasjonal partner, og Oslofjordrådet kobles tett på arbeidet. 

Gjennom utlysning av førkommersielle anskaffelser i 2022 ble det blant annet bevilget midler til et prosjekt skal utvikle innovative anskaffelser som legger til rette for avfallsfrie byggeplasser. I prosjektet utfordres markedet til å skape innovative løsninger for en avfallsfri byggeplass gjennom pilotanskaffelser for tre kommunale byggherrer. 

Brukermål 6: Frivillige organisasjoner og innbyggere har tillit til forskning, de deltar i kunnskapsutviklingen og er med på å skape innovative og bærekraftige løsninger. 

For å nå brukermål 6 har porteføljestyret investert i prosjekter og tiltak som fremmer medvirkning og interesse for kunnskapsutvikling og bidrar til opplyst dialog mellom forskere og politikere, myndigheter, andre samfunnsaktører og allmennheten. 

I tråd med Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi er det prosjektene som selv har ansvar for å formidle sine resultater, og administrasjonen sikrer at forskningsmiljøer formidler kunnskap til allmennheten gjennom tildelingskriterier, kontraktsinngåelse og prosjektoppfølging. Det er utstrakt formidling av kunnskap rettet mot offentligheten i prosjektene porteføljestyret finansierer, men antallet populærvitenskapelige publikasjoner og oppslag i massemedia varierer mellom de ulike budsjettformålene, og er lavest blant prosjektene som finansieres gjennom INNOFFARENA. 

Prosjektene rapporterer også generelt om et høyt antall brukerrettede formidlingstiltak som rapporter, artikler og foredrag på konferanser og andre arrangementer rettet mot målgruppene i prosjektet.

Forskningsrådet var medarrangør for en sluttkonferanse for en hasteutlysning om Covid-19 og samfunnets evne til å overkomme pandemien spesielt, og store kriser mer generelt. Av de 48 bevilgede prosjektene, hadde tre finansiering fra porteføljestyret. Ellers var egeninitiert formidlingsarbeidet med relevans for porteføljen i hovedsak mobiliseringsarrangementer.

I 2022 lyste porteføljestyret ut midler til arrangementer som bidrar til å styrke brukermedvirkning som metode og praksis i forsking og innovasjon, men det er foreløpig ikke lyst ut nettverksmidler.

For å nå brukermål 6 for Forskningsrådets samlede innsats for Demokrati, styring og fornyelse er det også en forventning om at andre porteføljestyrer inkluderer brukermedvirkning i sine prosjekter og tiltak. Antallet prosjekter i DEMOKRAT-porteføljen som vektlegger etisk forsvarlig bruker- og innbyggerinvolvering i forsknings- og innovasjonsprosesser, har økt betydelig de siste par årene. Forskningsrådet var også med på å arrangere flere konferanser og møteplasser for å styrke etisk forsvarlig brukermedvirkning i 2022.