Porteføljeanalyse for Demokrati, styring og fornyelse

EU-tallene er basert på budsjettandelen som går til norske deltakere i EU-prosjekter i Horisont 2020 og Horisont Europa. De er merket på samme måte som Forskningsrådets prosjekter. Vanligvis rapporteres resultatene fra EU uperiodiserte, dvs. at hele beløpet som prosjektet er tildelt, rapporteres på det året som prosjektet signeres. Når vi sammenstiller resultater fra EU med resultater fra Forskningsrådets egen prosjektportefølje, brukes det periodiserte resultater for EU, siden Forskningsrådet periodiserer sine tall. Periodisert betyr at beløpene som tilhører de enkelte prosjektene, fordeles ut på den perioden som prosjektet løper. Det mangler fortsatt data i materialet fra EU for prosjekter som signerte kontrakt i 2022. Tallene i porteføljeanalysen er oppdatert med innmeldte resultater per desember 2022 og derfor ikke fullstendige.

Sektor

Tabellen nedenfor viser midler til norske prosjektdeltakere fordelt på ulike sektorer. Instituttsektoren henter hjem mest penger fra EU både i 2021 og i 2022, etterfulgt av UH-sektoren. Næringsliv og helseforetak øker noe sammenlignet med 2021, mens det er en liten nedgang for offentlig sektor. Kategorien øvrige var på hele 293 mill. kroner i 2021. Det skyldes et stort prosjekt for utvikling og framstilling av vaksine mot Covid-19, som utgjorde 286 mill. kroner det året. 

Regioner

EU-midlene er fordelt over hele landet, med en hovedvekt på fylkene Oslo og deretter Viken, etterfulgt av Trøndelag og Vestland.

Aktiviteter

Tabellene under viser aktivitetene i EUs rammeprogram Horisont 2020 og Horisont Europa hvor norske aktører har blitt tildelt midler. I Horisont 2020 utgjør helse den klart største tematiske andelen, etterfulgt av samfunnssikkerhet, miljø og energi. Deretter følger IKT-forskning og forskning på samfunn, mat og transport.

Det har vært stor vekst i norsk deltakelse i Samfunnssikkerhet (SECURITY) i Horisont 2020-perioden. I disse prosjektene er det krav om brukerinvolvering, og vi ser at offentlig sektor har fått økt gjennomslag. Fra offentlig sektor er det særlig de store byene, fylkeskommunene, de største interkommunale selskapene og kommunale foretakene som deltar i prosjektsøknader og oppnår suksess. 

Tabellen nedenfor viser foreløpige tall for de tematiske aktivitetene i 2022 med nye navn i Horisont Europa. 

Søknadstyper

Tabellen nedenfor viser beløp fordelt på ulike søknadstyper, i mill. kroner.

• Specific Grant agreement and Coordination and Support Action, SGA-CSA. SGA er særskilte utlysninger til spesifikke formål. Her er foreløpige tall i 2022 på 24 mill. kroner. Det store beløpet i 2021 skyldes, som nevnt, prosjektet på utvikling av vaksiner. CSA er samarbeid og nettverk for forsknings- og innovasjonsprosjekter, programmer og policyutvikling. Disse tallene ser ut til å holde seg stabile.
• Research and Innovasjon Action, RIA. Dette er prosjekter med hovedvekt på forskning og kunnskapsutvikling. Disse ledes av forskere og involverer ofte både offentlig sektor, industri og brukere. Her har det vært en jevn økning i norsk innsats siden 2019. Resultatet for 2022 er ikke klart, men ligger foreløpig på 114 mill. kroner, mot 119 mill. kroner i 2021. 
• Innovation Action, IA. Dette er prosjekter som har som formål å ta i bruk eksisterende forskning for å utvikle planer og metoder, eller å utvikle nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Også her har det vært en liten økning de siste årene.

NORFACE

I 2020 bidro Forskningsrådet med midler inn i det transnasjonale programmet Governance for the Future, under NORFACE (New Opportunities for Research Funding Cooperation i Europe). Dette muliggjorde finansiering av prosjektet "How Technological Change Reshapes Politics: Technology, Elections, and Politics" med norsk koordinator. I tillegg er norske forskningsmiljøer med som samarbeidspartnere i de to prosjektene "Reconnecting citizens to the administrative state?" og "Qualify Unification in Europe for Shifting Trust: a comparative research on Muslims responses to politics of threat in France, UK, Spain and Norway".

NordForsk

Forskningsrådet deltar i et NordForsk-program om digitalisering i offentlig sektor, som hadde en utlysning i 2020. Investeringene her er totalt 70 mill. kroner, fra norsk side har vi bidratt med 10 mill. kroner. Norske forskningsmiljøer er med som samarbeidspartnere i fem av de seks prosjektene som har fått finansiering. Lenke til programmet: Research and Innovation Programme on Digitalisation of the Public Sector | NordForsk  

Forskningsrådet deltok i utlysningen "Nordic Program on Sustainable Urban Development and Smart Cities", i regi av NordForsk i 2019. Seks tverrfaglige prosjekter med stor brukerinvolvering startet opp i 2020. Norske aktører deltar i følgende tre prosjekter; Digitalisation of livestock data to improve veterinary public health, Infrastructures for partially digital citizens: Supporting informal welfare work in the digitized state, Critical Understanding of Predictive Policing og Collective Intelligence through Digital Tools. Lenke til programmet: Sustainable Urban Development and Smart Cities | NordForsk

Nordisk program om samfunnssikkerhet startet opp i 2013 og har hatt flere utlysninger. Til sammen har to "centre of excellence" og 19 prosjekter fått tildelt om lag 207 mill. kroner. Vi har fra norsk side bidratt med ca. 40 mill. kroner inn i disse utlysningene, det er prosjektledere og deltakere fra Norge i flere av disse prosjektene. Den siste utlysningen var i 2022, med tema Societal Security Byond COVID-19. To av de seks prosjektene som fikk finansiering gjennom utlysningen, har norsk prosjektledelse. Lenke til programmet: Nordisk program om samfunnssikkerhet | NordForsk