Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp

Porteføljen er inndelt i to delporteføljer for henholdsvis energi og lavutslipp - og transport.

Delportefølje energi og lavutslipp

Forskningen på energi og lavutslipp skal støtte en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, bidra til omstilling til nullutslippssamfunnet og fremme et konkurransedyktig norsk næringsliv.

Porteføljestyret vil jobbe for å nå målene om fem strategiske grep:

1. Kraft- og varmeproduksjon og -distribusjon: utnyttelse av fornybare energiressurser og fleksibilitet i et sikkert og robust energisystem, digitalisering og annen utvikling av energiinfrastruktur.
2. Energieffektivisering: effektiv bruk av energi i bygg og områder, anlegg, industri og i transportsektoren.
3. Avkarbonisering og utvikling av karbonnøytrale energibærere: klimanøytrale produkter og teknologi med særlig søkelys på de store utslippskildene i industri og transport.
4. Elektrifisering: særlig rettet mot industri og transport.
5. Samfunnsinnovasjon: et helhetlig blikk på de gjennomgripende samfunnsendringene som må på plass samtidig som vi ivaretar klima og natur.

Porteføljen omfatter forskning innen følgende delområder som er nærmere beskrevet nedenfor:

a) Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
b) Fornybar energiproduksjon
c) Infrastrukturer for energidistribusjon inkludert et integrert og digitalisert strømnett
d) Løsninger for energibruk i bygg og bebygde områder
e) Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser
f) Batteri og elektrifisering av transport
g) Hydrogen, andre hydrogenbaserte energibærere, samt biodrivstoff
h) CO2-håndtering

På alle områder vil prosjekter som har som målsetting å oppnå mer enn inkrementelle forbedringer, bli prioritert. Delportefølje energi og lavutslipp er et viktig virkemiddel i implementeringen av regjeringens FoU-strategi Energi21. Delporteføljen omfatter ikke forskning på kjernekraft.

De åtte delområdene operasjonaliserer ett eller flere av de fem strategiske grepene:

a) Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur

For å redusere utslipp til null må vi innføre en politikk som påvirker hverdagen til mange og kan føre til uønsket ulikhet. Det er derfor viktig å forstå utfordringene vi står overfor og ta helhetlige beslutninger. Utbygging av ny energi krever plass og kan påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor forvalte ressursene våre effektivt.

Forskning på dette området er nødvendig for å nå målene i politikken. Det er også viktig for å utfordre hvordan samfunnet fungerer og forholdet mellom de som har makt og de som ikke har det. Kritisk forskning kan gjøre omstillingen til en mer rettferdig prosess og bidra til raskere handling ved å oppfordre til mer radikale tiltak.

Delområdet dekker forskningsbasert kunnskap og nye løsninger for energiomstillingen utover teknologiutvikling. Det omhandler disipliner som samfunnsvitenskap, humaniora og juss, i tillegg til naturvitenskaplig forskning om energi og påvirkning på klima og natur. Sentrale brukere av forskningen er offentlig sektor, næringslivet og samfunnet ellers.

Forskningen kan ha et internasjonalt perspektiv, men må samtidig være relevant for beslutningstakere i energisektoren i Norge. Viktige temaer inkluderer energirelatert kunnskap om:

• Politikk og forvaltning: kunnskap om politiske prosesser, lovgivning og reguleringer
• Økonomi: analyser av virkemidler, markeder, innovasjon og nye forretningsmodeller, tekno-økonomiske analyser, markeds- og investeringsrisiko, samt fordelingseffekter og bærekraftsanalyser
• Samfunn: analyser av omstillingsprosesser, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap om brukeres perspektiv, forståelse, behov og etterspørsel, adferdsendringer, kultur og holdninger, samt kunnskap om offentlige prosesser for planlegging, involvering, rettferdighet og demokrati.
• Klima, naturkonsekvenser og ressursbruk: kunnskap om livssyklusperspektiver, ressurseffektivitet, arealbruk og miljøpåvirkninger av energisystemet. Dette inkluderer forskning på tiltak for å hindre tap av natur og restaurering av natur ved bygging og drift av ny energiinfrastruktur og fornybar energi. Forskningen innenfor dette feltet skal være generaliserbar på tvers av arter og ha høy relevans for beslutningstakere.

b) Fornybar energiproduksjon

Området dreier seg om bærekraftig produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vann- og vindkraft, sol- og bioenergi, i tillegg til utvikling av nye prosesser og materialer til bruk i energiproduksjon.

• Vannkraft spiller en viktig rolle i Norges energisystem. Vannkraft bidrar til verdiskaping og har potensiale for fremtidig energi- og effektleveranser nasjonalt og internasjonalt. Den er avgjørende for at Norge har et nesten utslippsfritt energisystem og samtidig høy forsyningssikkerhet. Den bidrar også til flomvern. Norge er ledende i planlegging, utbygging og drift av vannkraft, og det er viktig å vedlikeholde og fornye kompetansen gjennom forskning og utvikling. Forskning er viktig for å utvikle kunnskap og rekruttere talenter til vannkraftsektoren. Den skal også sikre at vannkraft kan levere fleksibilitet i markedet på kort og lang sikt. Forskningen skal sørge for miljøvennlig og kostnadseffektiv utbygging og modernisering av vannkraftanlegg, i tillegg til å sikre en effektiv og lønnsom drift. Den skal bidra til mer fornybar energi i Europa og styrke norske leverandørers konkurranseevne både nasjonalt og internasjonalt.
• Vindenergi Det internasjonale markedet for havvind er voksende, særlig gjelder dette bunnfaste konstruksjoner. Flytende havvind forventes også å ha stor vekst fremover. Myndighetene legger nå til rette for konsesjoner i norske havområder slik at man vil få et hjemmemarked. Allikevel vil det globale markedet være dominerende i de nærmeste årene. Havvind er allerede Norges største fornybare eksportnæring, men det er fortsatt et betydelig potensial for videreutvikling av et internasjonalt konkurransedyktig norsk næringsliv. Forskningsaktiviteten skal styrke innovasjonsevnen til norske leverandører av produkter og tjenester til et internasjonalt marked, inkludert kompetanseoverføring fra andre sektorer. Forskningen er nødvendig for å sikre miljøvennlig og kostnadseffektiv utbygging og omfatter blant annet:
  • kostnadseffektive og bærekraftige fundamentløsninger, installasjonsmetoder og tilknytningsløsninger
  • drift og vedlikehold
  • havvinds påvirkning på miljø og samfunn, sameksistens mellom ulike havnæringer, samt prosesser for tildeling og konsesjoner

Vindenergi på land er nå konkurransedyktig i forhold til annen energiproduksjon, og det har vært stor utbygging av vindenergi på land i Norge de siste årene. Motstand mot utbygging har ført til endringer av konsesjonsregler og dette vil føre til mindre utbygging de nærmeste årene. Forskningstemaer kan være påvirkning på miljø og samfunn, konsesjonsprosesser, utbygging, mer effektiv drift og vedlikehold, tiltak for forlengelse av levetid, samt dekommisjonering og resirkulering.

• Solenergi har vokst kraftig de seneste 20 årene og veksten i det internasjonale markedet fortsetter. Sterk konkurranse og store kostnadsreduksjoner har gjort solkraft til et svært konkurransedyktig alternativ internasjonalt når ny kraftproduksjon skal etableres. Norske industriaktører produsere silisiumbaserte solceller med lavt karbonfotavtrykk, noe som er et konkurransefortrinn. Enkelte norske aktører er også store innenfor bygging og drift av store solcelleanlegg internasjonalt, og flere store norske energiselskaper har tilsvarende ambisjoner også for sluttbruk av solenergi i Norge. Det er et stort potensial for utbygging av solkraft på privat- og næringsbygg. Et delområde innenfor solenergi som vokser raskt er flytende solcelleanlegg. Her har norske aktører et mulig konkurransefortrinn. Det store mangfoldet av aktører; teknologiutviklere, teknologileverandører og teknologibrukere, gjør at det er behov for forskning og utvikling på mange områder. Dette omfatter alt fra grunnleggende material- og prosessteknologi, digitalisering av produksjonsprosesser, livsløpsanalyser og drift, til innovasjon og utvikling i det mangfoldet av bedrifter som satser innen bransjene solstrøm, solvarme, bygningsintegrert sol, solenergiløsninger i eksisterende infrastruktur og solparker i forskjellige skalaer. Bærekraftaspekter er også viktig innen solenergi.
• Bioenergi omfatter bruk til stasjonære formål i bygg, industri og landbruk. Utnyttelse av bioressurser til biodrivstoff (biofuel/biogass) ligger under område g (Hydrogen, andre hydrogenbaserte energibærere og biodrivstoff). Bruk av stasjonær bioenergi har vokst de senere årene i forbindelse med utfasing av fossilt brensel. I tillegg brukes biokarbon i økt grad som reduksjonsmiddel i prosessindustrien samt innenfor landbruket. Forskningsaktiviteten skal bidra til effektiv og bærekraftig utnyttelse av bioressurser og avfall for utfasing av fossilt bruk, samt effektiv utnyttelse av sidestrømmer og restfraksjoner. Forskningen skal også gi kunnskap om påvirkning på miljø og samfunn, herunder forvaltning av ressurser, bærekraftig ressursbruk og hvilke konsekvenser klimaendringer vil kunne ha for de bioressursene vi har i dag. Utvikling av nye løsninger for bioraffinering som utnytter råstoffene optimalt er sentralt og kobling mot karbonfangst i produksjon vil være viktig fremover. Bioenergi som energikilde i termiske varmesystemer vil også bidra til energifleksibilitet og økt forsyningssikkerhet.
• Annen termisk energi omfatter geotermisk energi; både dyp geotermisk for produksjon av både elektrisitet og høytemperatur varme, samt grunn geotermisk energi for varmeproduksjon, ofte i forbindelse med varmepumper. Forskningsaktivitetene skal bidra til kostnadseffektive løsninger for boring og reservoarhåndtering, termisk energilagring og integrasjon i energisystemene både for et internasjonalt og nasjonalt marked. I Norge er markedet for dyp geotermisk energi begrenset. Norsk olje- og gassnærings kompetanse innenfor boring og reservoarhåndtering vil kunne være viktig i et internasjonalt marked på dyp geotermi. Det omfatter også energi fra organisk avfall og lavtemperatur energikilder som ikke kan resirkuleres eller gjenvinnes på annen måte, samt termisk solenergi og andre spillvarmekilder. Hovedfokus her er utnyttelse til lokal og distribuert varme/dampproduksjon til erstatning for fossile energikilder. Den termiske energien utnyttes både i større fjernvarmesystemer, samt lokal bruk i bolig, næring og industri. Forskningsaktivitetene skal bidra til effektiv og bærekraftig utnyttelse av energien og utnyttelse av energikilder som ellers ville gått til spille.

c) Infrastruktur for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett

Dette delområdet omfatter aktiviteter som skal bidra til en bærekraftig, sikker og effektiv elektrifisering av samfunnet og har en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Forskningen innen delområdet skal bidra til å sikre en samfunnsmessig rasjonell utvikling, drift og forvaltning av energisystemet, effektiv utnyttelse av kraftnettet og av energiressursene inkludert samspill mellom transmisjonsnettet og det regionale/lokale distribusjonsnettet og andre energibærere, samt en akseptabel forsyningssikkerhet.
Energisystemet må effektivt kunne håndtere uregulert og distribuert energiproduksjon med lav marginalkostnad og nye energi- og effektbruksmønstre, særlig knyttet til elektrifisering av olje- og gassproduksjon, transport, industri og bygg- og anleggsvirksomhet. Det må ta høyde for stadig større konsekvenser av strømbrudd og økt digital sårbarhet, samtidig som forsyningssikkerhet, personsikkerhet og etikk skal sikres.

Integrasjon mellom energibærere og mot andre lands energisystem må ivaretas, og det må utvikles kunnskap om aktørroller, markedsplasser, rammebetingelser og forretningsmodeller som sikrer innovasjon og dynamikk slik at energisystemet blir bærekraftig. Samspill mellom kraft og termisk energi (oppvarming/kjøling) må utvikles og utnyttes bedre for energieffektivisering og optimalisering av energisystemet. Digitalisering i energisektoren vil stå sentralt. Bruk av stordatateknologi og -prosesser, kunstig intelligens og muligheter for forsvarlig deling av data må vektlegges. Cybersikkerhet er et nødvendig premiss i fremtidens energisystem.
Forskningen skal bidra til kunnskapsbygging og løsninger innen følgende områder:

• System- og komponentteknologi - tekniske løsninger som kostnadseffektivt og med høy leveringssikkerhet støtter robust integrasjon av fornybare energikilder, nye energi- og effektprofiler og sømløs utveksling av energi, nett- og kundetjenester lokalt, nasjonalt og over landegrensene.
• Marked og aktører – modeller, tjenester, aktører og markedsplasser som er nødvendig for å utvikle, drifte og utnytte et bærekraftig, kostnadseffektivt og sikkert energisystem.
• Organisering - sektorregulering og rammebetingelser som legger til rette for en bærekraftig, sikker og effektiv elektrifisering, oppmuntrer til innovasjon og samfunnsnyttige utbyggingstiltak, samt økt og optimal utnyttelse av fornybar energi.

d) Løsninger for energibruk i bygg og bebygde områder

Området omfatter nye, energieffektive løsninger for ny og eksisterende bygningsmasse, samt for energifleksible områder som nabolag, byer og regioner, samt hva som må til for at energieffektive og energifleksible løsninger skal tas i bruk i stort omfang. Dette inkluderer lokal produksjon og forbruk, energioppgradering, -lagring, -styring, samspill med sentrale infrastrukturer, samt digitale teknologier og løsninger. Det omfatter konsekvenser for natur og samfunn og forskning som gir en helhetlig vurdering av potensialet for energisparing på bygningsmassenivå, sett i sammenheng med behovet for økt tilgang på elektrisitet i andre sektorer, og hvilke tiltak som er nødvendig for å utløse tiltak på enkeltbygninger som er ønskede i et samfunnsperspektiv.

Utviklingen fordrer nye materialer, nye teknologiske løsninger, samt økt brukerkompetanse og innsikt i ikke-teknologiske barrierer.

e) Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser

Området omfatter industrielle løsninger for omlegging til fornybare energibærere og innsatsfaktorer som hydrogen, biokarbon og elektrisitet, mer energieffektive produksjonsprosesser, høyere utnyttelse av spillvarme og energisamspill i industriklynger eller områder. Dette vil øke norsk industris muligheter i et internasjonalt marked dels på grunn av høyere energieffektivitet og dermed lavere kostnader, dels på grunn av produkter med lavt karbonfotavtrykk.

Området vil først og fremst bidra til å nå målet om en effektiv bruk av nasjonale fornybare energiressurser og reduksjon av norske klimagassutslipp. Forskningen skal bidra i industri- og tjenestenæringene, samt inkludere effektive energilagringsløsninger.

f) Batteri, elektrifisering av transport

Store deler av dagens fossile energibruk vil kunne elektrifiseres. Batterier er sentralt i omleggingen til utslippsfrie transportløsninger og vil bli stadig viktigere også i el-nettet, for effekt- og frekvensregulering, og for ved midlertidige energibehov innen bygg, anlegg, industri og landbruk. Forsknings- og kompetansebehovet er stort. Målet er å forbedre de mest relevante teknologiområdene knyttet til produksjon, lading, bruk og gjenvinning av batterier, samt sikkerhet. Felles for disse utfordringene er at de representerer både nasjonale og internasjonale muligheter. Forbedret teknologi vil bidra både til energiomlegging og utslippskutt i Norge og muliggjøre ny, bærekraftig og internasjonalt orientert verdiskaping. Forskning på områder der Norge har et fortrinn vil bli prioritert.

Området omfatter forskning på:

• råvarer og materialer som kan bidra til forbedringer både på kostnad, energitetthet, effekttetthet, levetid, sikkerhet og bærekraft
• design og automatiserte prosesser for produksjon av battericeller og batterisystemer, rettet både mot transport og stasjonær energilagring, alene eller i hybride systemer med effekt- og energibatteri
• prosesser for håndtering og sortering av utrangerte eller skadede batterisystemer, samt gjenbruk og materialgjenvinning for lukking av materialkretsløpet
• elektriske drivlinjer, høyeffekts ladeløsninger, teknologi og løsninger for batteribytte og tilhørende energisystemer for alle typer batterielektrisk transport. Dette inkluderer tungtransport, maritim transport og fly, samt mobil elektrisk infrastruktur for elektrifisering av bygge- og anleggsplasser og andre virksomheter som har et midlertidig energibehov.
• tilknytning til stasjonært energisystem gjennom kjørestrøm, landstrøm og teknologi for elektrifisering av kjøretøy, vei, jernbane og havner, både konduktivt og induktivt.

g) Hydrogen, andre hydrogenbaserte energibærere, samt biodrivstoff

Hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere

Det vil i fremtiden være et betydelig og økende behov for hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere som vil kunne utnyttes med tilnærmet null utslipp av klimagasser. Forskningen må ha et helhetlig perspektiv på utviklingen av hydrogenområdet. Den må omfatte samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter ved utstrakt bruk av hydrogen. Ved utstrakt bruk av hydrogen er sikkerhet et viktig aspekt sammen med reguleringer ved håndtering og bruk av hydrogen. Forskning og teknologiutvikling er nødvendig for å bidra til kostnadsreduksjon i produksjon, lagring, transport, distribusjon og bruk av hydrogen og andre energibærere. Her vil det være behov for både grunnleggende kompetanse, nye løsninger, og utvikling av eksisterende teknologi for å bringe teknologien inn på markedet.

Området omfatter ren hydrogen, det vil si blå hydrogen fra fossile ressurser med CO2-håndtering og grønn hydrogen fra fornybar energi, både gjennom elektrolyse og nye teknologier. Området omfatter også hydrogenbaserte energibærere basert på ren hydrogen, herunder ammoniakk og syntetisk drivstoff, eventuelt med tilført hydrogen for økt utbytte, samt andre typer Power-to-X. Det er behov for fokus på bærekraft og LCA i forbindelse med produksjon og bruk av hydrogenbaserte energibærere i tillegg til hydrogen.Relevante sektorer vil i utgangspunktet være industri som i dag bruker fossile energiråvarer og transport, primært maritim og annen langdistanse transport. Prosjekter som skal utvikle løsninger på områder der Norge har eller kan utvikle fortrinn vil bli prioritert, og målene for 2030 og 2050 i veikartet for hydrogen vil være førende for forskningsinnsatsen.

Biodrivstoff

Noen områder i transportsektoren vil vanskelig la seg elektrifiseres, spesielt på kort og mellomlang sikt. Dette gjelder ikke minst innenfor langtransport, tung anleggstrafikk, internasjonal skipstrafikk samt langdistanseflyvninger. Her vil biodrivstoff fremstilt fra bærekraftige ressurser bidra til redusert utslipp av fossilt CO2. Bærekraftig biodrivstoff bidrar i dag betydelig til reduserte fossile CO2 utslipp gjennom omsetningskrav, foreløpig innenfor veitransport, men det er også innført omsetningskrav innenfor flytrafikk, samt vurderes innen maritim sektor.

Det legges til grunn at økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren skal skje med avansert flytende biodrivstoff og biogass. Avansert biodrivstoff er viktig for å redusere risikoen for ytterligere press på landarealene i verden. Det stilles krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier til ressurser for biodrivstoff både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

h) CO2-håndtering

Klimanøytral industri og klimapositive løsninger vil i mange tilfeller kun være mulig gjennom CO2-håndtering. Teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 er tilgjengelig i dag, og CO2-håndtering er tatt i bruk enkelte steder der rammebetingelser og forutsetninger er til stede. Det foreligger imidlertid betydelige tekniske og markedsrelaterte barrierer som må adresseres før CO2-håndtering kan tas i bruk verden over. Forskning og innovasjon er nødvendig får å bringe ned kostnadene ved CO2-fangst og redusere risiko knyttet til CO2-lagring. I tillegg må gode forretningsmodeller utvikles.
Forskningsrådet og Gassnova samarbeider om forskning og innovasjon innen CO2-håndtering gjennom CLIMIT-programmet. Tematiske prioriteringer innen CO2-håndtering er beskrevet i detalj i CLIMITs programplan.

Grenseflater og samarbeid med andre porteføljer

Delportefølje for energi og lavutslipp har grenseflater med de fleste av Forskningsrådets andre porteføljer. Dette gjelder spesielt porteføljene for hav, petroleum, klima og polar, landbasert mat, miljø og bioressurser, samt porteføljene for industri og tjenestenæringer og muliggjørende teknologier. Det er også viktige grenseflater mot porteføljene demokrati og styring og helse.

Porteføljestyret vil sikre et godt samarbeid med disse når det gjelder blant annet grønn konkurransekraft og omstilling til nullutslippssamfunnet. Eksempler på samarbeidsflater er samfunnsomstilling, arealbruk, lavutslippsteknologi, blå hydrogen, sirkulærøkonomi, prosessindustri, biobaserte produkter, det grønne skiftet i nordområdene, bygg- og anlegg, samt informasjons- og materialteknologi, helsemessige konsekvenser og samfunnssikkerhet.

Grenseflatene er konkretisert i investeringsplanen for delportefølje energi og lavutslipp.

Delportefølje transport og mobilitet

Fremtidens mobilitets- og transportsystem skal være rettferdig og tilgjengelig for alle, samtidig som det er sømløst, integrert og utnytter ressursene på en best mulig måte. I fremtidens transportsystem vil alle transportformene – vei, bane, sjø og luft – være viktige, men digitalisering og nullutslippsløsninger kan føre til at de har andre funksjoner og roller i transportsystemet enn dem vi kjenner i dag. Å forstå behov og utvikling i behov og reisemønster samt effekter av tiltak blir viktig for å utvikle fremtidens kollektivtransport og miljøvennlige mobilitetsløsninger.

Automatisering og autonomi, elektrifisering, og samhandlende intelligente transportsystemer kan bidra til at transportsektoren oppnår klimamålene, og samtidig legge til rette for et effektivt og sikkert transporttilbud. Utviklingen innenfor kunstig intelligens er drevet frem av tilgang til stadig større mengder med data, bedre algoritmer og rimelig tilgang til større regnekraft. Deling av data, kommunikasjonsteknologi og informasjonssikkerhet er særlig viktig for utviklingen av både automatiserte og autonome løsninger.

Omstillingen til et utslippsfritt transportsystem vil knytte energisystemet og transportsystemet nærmere sammen. I tillegg til stadig bedre utnyttelse og nye former for energibærere er det også avgjørende med et effektivt, stabilt og digitalisert kraftsystem. Norge har størst andel elbiler pr innbygger, og elektriske kjøretøy kan også være viktige fleksibilitetsressurser. Utvikling av ladeinfrastruktur og tilknyttede tjenester står sentralt for å realisere omstillingen til et nullutslippstransportsystem og utnytte den posisjonen vi har som en ledende nasjon innen elektrisk transport.

Aktive transportformer som sykkel og gange vil, sammen med nye former for mikromobilitet, være viktige elementer i fremtidens transportsystem. Målet om at transportveksten skal tas med sykkel, gange og miljøvennlige kollektivløsninger vil også stå sentralt i fremtiden og spille godt sammen med nye delingsløsninger. Utviklingen av produkter, tjenester og tiltak for å fremme aktive transportformer samt nye kollektiv- og delingsløsninger, må ta hensyn til ulikhetene mellom by og distrikter. Det vil kunne utvikles ulike løsninger avhengig av behov og muligheter. Det er viktig at gode løsninger spres.

For varetransporten er det avgjørende med teknologi som understøtter god og grønn logistikk som gir økt effektivitet, reduserte kostnader og minst mulig belastning på miljøet. Nye forretningsmodeller og samarbeidsformer samt nye måter å optimalisere vil kunne gi bedre utnyttelse av kapasitet. Effektive knutepunkter som for eksempel havner og andre terminaler, har potensiale både til å legge til rette for multimodalitet og flytte gods til mer miljøvennlig transportformer. Utviklingen innfor for eksempel netthandel gir økt oppmerksomhet om last mile-logistikk, men samtidig er kunnskap og forståelse om fremtidens etterspørsel av godstransport og organisering av transportmarkedene avgjørende for å redusere transportomfanget og nå klimamålene.

Omstillingen i transportsektoren har også konsekvenser for arbeidslivet og vil påvirke forskjellige grupper i samfunnet på ulike måter. Inkludering, rettferdighet og ansvarlighet må ligge til grunn i utviklingen av fremtidens transportsystem, både for å sikre tilgangen til transport og mobilitet og redusere de negative konsekvensene av transport, men også for å bidra til at transportsektoren fremmer et ansvarlig arbeidsliv.

En forutsetning for innovasjon og omstillingsevne er reguleringer, styring og organisering. Nye former for samspill, og forretningsmodeller samt kunnskap om hvordan reguleringer påvirker transportsektoren er viktig for å nå målene. Brukeres perspektiv, forståelse, behov og etterspørsel er avgjørende for at produkter og tjenester som utvikles skal oppnå de ønskede effekter.

Et stort spørsmål for fremtiden er hvordan man skal gjøre de riktige investeringene i infrastruktur for å unngå store samfunnskostnader, unødige arealinngrep samt naturforringelse. Utviklingen av grunnleggende analyseverktøy og modellverktøy knyttet til for eksempel reisevaner, nytte-kostnadsanalyser, trafikksikkerhetsanalyser, godstatistikk og transportmodeller må ligge til grunn for å redusere risiko for feilinvesteringer. De nye modellene må fange opp ikke-prissatte effekter, endringer i samfunn, effekter av investeringer og utvikling av ny teknologi.

Ny teknologi som ITS (intelligente transportsystemer), og utviklingen av selvkjørende biler og klimaendringer, vil stille nye krav til hvordan vi utformer, drifter og vedlikeholder infrastrukturen vår. Det er også store kostnader forbundet med å bygge ny infrastruktur, både økonomisk og miljømessig. Med ny teknologi kan vi planlegge, vedlikeholde og drifte infrastrukturen på en bedre og smartere måte.

Forskningsrådet har fire satsingsområder innenfor transportforskning. Disse områdene skal bidra til at transport og mobilitet blir mer miljøvennlig, tryggere og mer effektiv. 

• Bevegelsesfrihet: Transport og mobilitet er viktig for både næringslivet og oss som enkeltpersoner. For å planlegge transportkapasitet effektivt, må vi forstå hvordan samfunnet utvikler seg, og hvordan dette påvirker folks reisevaner. Vi må også forstå atferd og behov. Dette kan hjelpe oss å minimere bruk av areal. Ny teknologi kan hjelpe oss med å styre transporten. Dette kan gjøre reisehverdagen mer effektiv og redusere mengden transport. Vi trenger nye transporttjenester som er miljøvennlige, sikre, effektive og koster mindre. Disse tjenestene må også være tilgjengelige for alle, inkludert personer med funksjonsnedsettelser og de som bor i ulike økonomiske og geografiske områder.  
• Klima og miljø: Transport bruker mye ressurser og har negative konsekvenser, som utslipp, bruk av landarealer og støy. For at transportsektoren skal bidra til å redusere klimautslipp, må vi legge til rette for mer miljøvennlig transport. Vi trenger bedre utnyttelse av kapasiteten, økt bruk av løsninger som ikke slipper ut forurensning, miljøvennlige veier og større kunnskap om hvordan samfunnet og enkeltpersoner kan ta miljøvennlige valg når det er mulig.  
• Transportsikkerhet og et robust transportsystem: Når transportsystemet blir mer digitalt og integrert og vi opplever mer ekstremvær, vil sikkerhetsutfordringene også endre seg. Både den fysiske og digitale infrastrukturen blir påvirket. Det er viktig å ha systemer og teknologier på plass som raskt kan få transportsystemet i gang igjen etter en hendelse. Med endringer i hvordan vi bruker transportmidler og samhandler med systemene, trenger vi både ny kompetanse og nye løsninger. Det samme gjelder med innføringen av nye transportmetoder og overgangen til mer aktiv transport, spesielt for trafikanter som er mer utsatt.  
• Verdiskaping og konkurransekraft: Vi må sørge for miljøvennlig og sikker mobilitet og transport når varer og tjenester skal ut i markedet. Smarte og miljøvennlige logistikkløsninger, som terminaler og havner, er viktige for næringslivets mulighet til å skape verdi. Ved å bruke ny teknologi og samle data, kan vi utnytte ressursene våre bedre. Endringen i transportsektoren gir norske bedrifter nye muligheter til å skape verdi. Vi må få mer kunnskap om hvordan vi kan øke næringsmuligheter innen transport, inkludert nye måter å drive forretning på, for å fremme innovasjon og verdiskaping.