Norge har solid forskning innenfor matematikk, IKT og teknologi

En evalueringsrapport om tilstanden innen matematikk, IKT og teknologi ble overlevert Forskningsrådet 7. april. 

– Det er viktig at norsk forskning holder høy kvalitet, og evalueringer er et viktig ledd for å sikre dette. Rapporten viser hvordan forskningen innenfor matematikk, IKT og teknologi bidrar til å skape vitenskapelige og industrielle muligheter for Norge og til nasjonal sikkerhet i en stadig mer usikker verdenssituasjon, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. 

Forskningsrådet har ansvar for å evaluere norsk forskning og nedsatte i 2023 en internasjonal komite av vitenskapelige eksperter for å utarbeide en nasjonal rapport. 

Matematikk, IKT og teknologi mottar den største andelen av norske statlige investeringer i forskning. Forskningsrådet investerte i underkant av 4 milliarder kroner i disse fagene i 2022.

– Rapporten gir et godt og detaljert kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med å videreutvikle forskningen innenfor disse store og helt sentrale fagområdene sier Sundli Tveit.

Anbefalinger

Evalueringskomiteen anbefaler følgende hovedtiltak for å styrke forskningen innenfor matematikk, IKT og teknologi:

• Øk forskningens evne til å reagere på endringer i teknologi og behov
• Skap ny forskningskapasitet i betydelig skala der det trengs, for eksempel når det gjelder å ta igjen AI-feltet
• Øk støtten til grunnleggende forskning, spesielt innenfor matematikk, uten å redusere innsatsen i anvendt arbeid
• Gjennomgå nasjonale mål med hensyn til å øke forskningsintensiteten i nyere deler av høyere utdanningssystemet, og etabler mekanismer som kobler sammen nye og etablerte institusjoner og forskningsgrupper for å styrke kapasiteten
• Viderefør og styrk det politiske målet om å øke deltakelsen i EUs rammeprogram
• Gjennomgå effekten av policyer for å redusere kjønnsulikhet i forskning til dags dato og reduser kjønnsulikhet gjennom karrierestøtte til kvinnelige forskere
• Undersøk konsekvensene av policy for økt internasjonal rekruttering

Hovedfunn

Forskningen innenfor matematikk, IKT og teknologi er samlet sett solid og har en tendens til å være spesialisert i nasjonalt viktige områder der det er et sterkt samspill med industrien og hvor kvaliteten på forskningen generelt er høy.

• De sterkeste forskningsgruppene innenfor ren matematikk og statistikk befinner seg ved de tradisjonelle universitetene, mens forskningsinstituttene er viktige for å drive samfunnspåvirkning innenfor anvendt matematikk.
• SINTEF og NTNU har ofte ledende roller innenfor IKT-forskning, men det er også sterke grupper ved høyskolene og nyere universiteter. Andre tradisjonelle universiteter fokuserer mer på naturvitenskap enn teknologi, men har likevel noen sterke IKT-grupper.
• Teknologifeltet omfatter en rekke underområder, ofte med høy relevans for langvarige industrigrener som marin, energi, olje/gass og bygg, og har gitt flere muligheter for nyere høyskoler og universiteter.

Evalueringskomiteen mener vellykkede forskningsmiljøer kjennetegnes av at de er større enn de mindre vellykkede, de utfører høykvalitets anvendt forskning, har tett samspill med industrien og fokuserer sin forskning på identifiserte industrielle behov.

Matematikk, IKT og teknologi-fagene har et godt nivå av ekstern finansiering, primært fra Forskningsrådet. Den nest største kilden er EUs rammeprogram.

For å opprettholde kompetanse og kapasitet til innovasjon innenfor matematikk, IKT og teknologi, mener komiteen det er nødvendig med et større volum av grunnleggende forskning, ikke minst innenfor de matematiske vitenskapene.

Komiteen peker på at et forestående generasjonsskifte gir mulighet til å utvikle nye forskningsagendaer som svar på endrede behov og redusere risikoen for å låse behovene til en etablert industrisektor.

Omfanget og kvaliteten på forskningsinfrastruktur som er tilgjengelig for norske MIT-forskere er meget god og gir et godt grunnlag for å implementere dagens forskningsambisjoner og gjøre norske forskningsmiljøer til attraktive partnere i internasjonalt forskningssamarbeid.

Om fagevalueringer

Forskningsrådet har siden slutten av 1990-tallet gjennomført fagevalueringer av norsk forskning. Hovedmålet er å vurdere kvaliteten på forskningen, rammevilkårene og relevansen av forskning for sentrale samfunnsområder.

Evalueringen av matematikk, IKT og teknologi er gjennomført av internasjonale eksperter på tre nivåer: Evaluering av forskergrupper, evaluering av administrative enheter og evaluering av forskningen på nasjonalt nivå. Omtrent 5600 forskere ved 248 forskergrupper er evaluert av 15 ekspertpaneler fordelt på fag og disipliner på tvers av forskningssektorer. Fem komiteer har evaluert de 56 administrative enhetene som har deltatt og gitt en evaluering for hver enkelt enhet.

Tre andre store fagevalueringer er utført av Forskningsrådet i perioden 2023-2025:

• Naturvitenskap
• Biovitenskap
• Medisin og helse

Les mer om evalueringen  av matematikk, IKT og teknologi (forskningsradet.no)