Slik bør Norge investere 3,4 milliarder til infrastruktur for tungregning

Regjeringen har bedt Forskningsrådet gjennomføre en konseptvalgutredning som ser på hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene. I utredningen ser vi på behovet for regnekraft, og hvordan en nasjonal infrastruktur for regnekraft til forsking, forvaltning og kunstig intelligens skal organiseres. 

• Konseptvalgutredning for tungregning (pdf)

Utredningen bygger videre på en rapport fra Forskningsrådet med anbefaling om å investere i tungregning for forskning og kunstig intelligens, som ble levert til Kunnskapsdepartementet i august 2024.

– Denne investeringen vil øke Norges konkurransekraft, og må sees i sammenheng med satsningen på KI-milliarden. Dette vil sikre forskningsmiljøer tilgang til nødvendig regnekraft og være med på å flytte forskningsfronten, fremme innovasjon og bidra til å utvikle banebrytende løsninger på komplekse samfunnsutfordringer, sier administrerende direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit. I tillegg vil næringslivet og en rekke offentlige virksomheter, slik som for eksempel Forsvaret, Politiet, helseforetakene, Arkivverket og Tolletaten dra nytte av denne infrastrukturen ved å kunne utvikle og forbedre både samfunnskritiske og øvrige tjenester, sier hun. 

Konseptvalgutredningen bekrefter funnene fra forrige rapport, og slår fast at det er et stort og raskt voksende behov for tungregning både innen forskning, offentlig forvaltning og næringsliv. I rapporten er det også inkludert å dekke behov for tungregning i forskning og utvikling på grunnlag av behov i forvaltningen som kommer i tillegg til behov som har sitt utgangspunkt i forskningsorganisasjonene. Dette er årsaken til at investeringen som anbefales totalt sett er 800 millioner kroner mer enn i rapporten som ble lever til Kunnskapsdepartementet i august 2024, der behovet for tungregning ble beregnet til 2,6 milliarder kroner. 

Én leverandør

Rapporten anbefaler at behovene for tungregning innen forskningssektoren og sentrale deler av offentlig sektor dekkes av én leverandør. Det anbefales en stegvis videreutvikling av dagens Sigma2 slik at leverandøren kan å bli en tverrsektoriell leverandør av tungregning. Sigma2 har ansvar for å anskaffe, etablere og drifte felles tungregneressurser (superdatamaskiner) og lagring av vitenskapelige data, og skal blant annet sørge for en langsiktig utvikling av infrastrukturen.

– Det anbefalte konseptet er vurdert å gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Dersom dette realiseres vil vi få en robust og fleksibel infrastruktur for tungregning som styrker Norges posisjon som kunnskapsnasjon, fremmer innovasjon og bidrar til å løse komplekse samfunnsutfordringer. Offentlige virksomheter vil dra nytte av økt sikkerhet, effektivitet og bedre beslutningsstøtte i tjenesteleveransen, sier Sundli Tveit. 

Én leverandør av tungregning vil i større grad fremme samarbeid på tvers av forskning, offentlig forvaltning og næringslivet, noe som gir bedre ressursutnyttelse og styrker Norges teknologiske suverenitet. 

Utredningen er utarbeidet av Forskningsrådet med bistand fra konsulentselskapet PwC. I tillegg har Sigma2 bistått med grunnlagsdata og beskrivelser av nåsituasjonen og etterspørselsbaserte behov. Det har vært god dialog med brukere og andre interessenter gjennom arbeidet, blant annet gjennom en workshop der de ulike konseptene ble diskutert.