107 millioner til forskning på mat, miljø, klima og folkehelse

Se oversikt nederst i saken over hvilke prosjekter som er finansiert  

– Forskning er avgjørende for å finne nye løsninger på store samfunnsutfordringer og for å styrke norsk konkurransekraft. Vi vet at mat, miljø, klima og folkehelse henger tett sammen, men vi trenger mer forskning for å forstå sammenhengene bedre. Kunnskap fra disse prosjektene vil bidra til å muliggjøre helhetlige tilnærminger og løsninger til helse, miljø og verdiskaping, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet. 

Kunstig intelligens, hagebruk, og matsikkerhet 

Det er stort tematisk spenn i prosjektene som har fått støtte. Prosjektene legger vekt på tverrfaglighet, systemtilnærming og bruk at kunstig intelligens. Noen av prosjektene er rettet mot landbasert matproduksjon mens andre ser nærmere på marine systemer. 

Nasjonalt senter for e-helseforskning skal utvikle et matforvaltningssystem som gir forbrukere bedre innsikt i bærekraft, trygghet og kvalitet i sjømat. Prosjektet vil ta i bruk generativ KI for å gi persontilpasset informasjon med forslag til matretter og bærekraftinformasjon om maten. Dette vil kunne hjelpe forbrukere med å ta informerte valg, noe som kan bidra til bedre folkehelse og økt bærekraft i sjømatindustrien. 
 
Universitetet i Agder skal i et av prosjektene samarbeide med unge mennesker for å trekke veksler på deres egen innsikt og erfaringer fra besteforeldregenerasjonen for å skape et sunt, bærekraftig og tilgjengelig «Next Generation Nordic Diet» (NextGenDiet). De unge skal også identifisere virkemidler og finne gode løsninger for matsystemet som kan bidra til dette kostholdet, og de skal kobles sammen med ulike aktører i det lokale matsystemet, samt med eksperter på mat, klima, folkehelse, systemtilnærminger og aksjonsforskning. 
 
NIBIO skal i et prosjekt undersøke hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig økes i omfang. I prosjektet skal forskerne se på hvordan både folkehelse og miljøet påvirkes av denne typen matproduksjon. Gårdbrukere og forbrukerstyrte initiativer skal integreres, og i både urbane og rurale området. Målet er å gi anbefalinger og råd om dyrkningspraksis og organisatoriske modeller som er bærekraftige og gir helsefordeler. 
 
Ruralis skal i et prosjekt studere hvordan det norske matsystemet på best mulig måte kan integrere mål for klima, miljø og folkehelse for å utvikle et bærekraftig jordbruk. De vil analysere ulike faktorer og data for å utvikle rammeverk som grunnlag for policy relevante scenarier og politiske anbefalinger basert på dette.   
 
Temaområdet Mat, miljø, klima og folkehelse utlyses for andre gang i 2025, med søknadsfrist 5.mars. (Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv)