Nye rapporter: Ressurskartlegging av norsk polarforskning

To nye rapporter viser en reduksjon av FoU-aktivitet i norsk polarforskning, nordområdeforskning og Svalbard-forskning siden 2018. Det har også vært en nedgang i antall fagfellevurderte, vitenskapelige publikasjoner.

– Norge er en ledende polarforskningsnasjon. Det er område hvor vi virkelig kan gjøre en forskjell. Det er derfor viktig at vi styrker norsk polarforskning for å utvikle mer kunnskap om globale klimaendringer, biodiversitet i polare strøk, ressursforvaltning og geopolitikk, sier Eva Falleth, områdedirektør i Forskningsrådet med ansvar for bærekraftig samfunnsutvikling. 

Forskningsrådet tok i 2002 initiativ til jevnlige ressurskartlegginger av norsk polarforskning. Formålet er få en oversikt over ressursinnsats og nøkkelindikatorer i form av forskning og utviklings-statistikk, fordeling på fagområder og geografi, finansieringskilder, driftsutgifter og investeringer.

Kartleggingen skiller mellom forskning på tre geografiske områder: Arktis og Antarktis (polarforskning), nordområdene og Svalbard. Datamaterialet er basert på innsendte data, innhentet gjennom et spørreskjema sendt til FoU-utførende enheter i UoH-sektoren, instituttsektoren og foretak i næringslivet

Institusjonene opprettholder aktiviteten

2022-utgaven av rapportserien, utført av SSB, viser en reduksjon av FoU-aktivitet i norsk polarforskning, nordområdeforskning og Svalbard-forskning siden forrige kartlegging i 2018. Mange av de største institusjonene har imidlertid opprettholdt aktiviteten mens næringslivet har redusert aktiviteten sin betydelig.

Nytt i år er at kartleggingen også inneholder en bibliometrisk analyse. Den er gjennomført av NIFU og gir en oversikt over fagfellevurderte, vitenskapelige publiseringer av norsk polarforskning de siste fire årene (2019-2022) og forskerdøgn på Svalbard.

Rapporten viser at det er en nedgang i publiseringsvolumet i Norge sammenlignet med 2018. Den viser samtidig at Norge er blant de største bidragsyterne til polarforskning med 5.2% av den globale vitenskapelige kunnskapsproduksjonen.

NIFU-rapporten viste også at Norge er den klart største nasjonen når det gjelder vitenskapelig publisering på Svalbard med over dobbelt så mange artikler som den nest største nasjonen Polen. 40% av alle Svalbardartikler har også minst én norsk medforfatter fra norske institusjoner, viser rapporten.

– Det er selvfølgelig bekymringsfullt at den totale ressursinnsatsen og publiseringsnivået i 2022 har gått ned sammenlignet med forrige kartlegging i 2018, sier Falleth.  

Norge - en stor polarnasjon

– Norge er et lite land, men en stor polarnasjon med lange historiske tradisjoner. Vi har investert milliarder i store satsinger som Arven etter Nansen, GoNorth og polare forskningsinfrastrukturer. En ambisjon mot det neste internasjonale polaråret i 2032-2033 må være å satse på nye store forskningsinitiativ og forskning som effektivt utnytter den forskningsinfrastrukturen vi investerer i – både i Arktis, Antarktis og på havet med FF Kronprins Haakon, sier hun.

–  Norge er en viktig polarnasjon og har stor aktivitet i Nordområdene og Svalbard. Ressurskartleggingen viser at norskere forskere samarbeider godt internasjonalt. Vi ser fram til nasjonalt og internasjonalt samarbeid og en kraftfull satsing på disse fagfeltene og det internasjonale polaråret, sier Falleth. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. november 2024, kl. 03.23 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.