Nytt oppdrag om vurdering av sensitive teknologiar
Forskingsrådet har saman med Forsvarets forskingsinstitutt og Nasjonalt tryggingsorgan fått i oppdrag å levere eit kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologiar. Arbeidet skal vere ferdig innan utgangen av 2025.
Av Christian Haug-Moberg
Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er oppdragsgivarar. Oppdraget skal gi eit meir systematisk kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologiar.
– Den geopolitiske utviklinga inneber at vi i større grad må ta omsyn til nasjonal tryggleik også i kunnskapssektoren. Forsking og innovasjon skal vere så open som mogleg, men så lukka som nødvendig. For å redusere risiko knytt til sensitive teknologiar og teknologiområde, er det nødvendig med ei felles forståing på tvers av sektorar, seier områdedirektør i Forskingsrådet Benedicte Løseth.
Utviklinga reiser ei rekkje problemstillingar i skjeringsfeltet kunnskapspolitikk, tryggingspolitikk og nasjonal tryggleik og stiller nye krav til forskingsgaranti. Dette gjeld i særleg grad innanfor teknologiområdet.
Viktig arbeid for forskingstryggleiken
Kunnskap, kompetanse og teknologi blir stadig viktigare for internasjonal konkurranse, nasjonal tryggleik og motstandskraft i samfunnet. Ein endra geopolitisk situasjon, kombinert med at forsking og innovasjon får større geopolitisk relevans, gjer at kunnskapssektoren – som er basert på ei grunnleggjande openheit – blir ekstra sårbar.
– Dette er eit viktig arbeid som mellom anna er ein del av prosessar som alt er i gang og som er knytte til forskingstryggleik internasjonalt og i EU, der Noreg bidreg aktivt. Det er heilt avgjerande at open forsking blir vareteken, men oppdraget går ut på å forstå når det skal gjerast nærare vurderingar av tryggleik og korleis dette skal handterast. På same måte er det viktig å vurdere om noko av den skjerma forskinga kan og bør vere meir open, seier Løseth.
Tempoet i teknologiutviklinga bidreg mellom anna til at nye teknologiar som kan brukast mange gonger kan skape gråsoner som er krevjande å handtere innanfor gjeldande regelverk. Dette har skapt behov for meir systematisk kunnskap som gjer det mogleg for både styresmaktene og verksemdene sjølv å vurdere kvar det er behov for å setje inn av vernande tiltak og samtidig vareta omsynet til at open forsking framleis skal vere norma for vitskapleg verksemd.
Forskingstryggleik er å føresjå og handtere a) risiko relatert til uønskt kunnskapsoverføring frå FoU, b) uønskt påverking på FoU eller c) brot på forskingsetikk og forskingsintegritet der kunnskap og teknologi blir brukt til å underminere sentrale verdiar i samfunnet.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. november 2024, kl. 10.02 CET