Ikke det ambisiøse forsknings­budsjettet Norge trenger

– Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets FoU-budsjett. Dette er til dels knyttet til lavere kontingent til Horisont Europa. Allikevel er ikke det det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på, sier styreleder i Forskningsrådet Gunnar Bovim.

Ny budsjettmodell, stabilt nivå for Forskningsrådet 

De overordnede bevilgningene til Forskningsrådet ligger stabilt. Forskningsrådet går fra og med januar over til en ny budsjettmodell, fra nettobudsjettert til bruttobudsjettert virksomhet, med tilsagnsfullmakter.  

– Den nye modellen er en teknisk omlegging av budsjetteringen av Forskingsrådet og vil i seg selv ikke medføre noen direkte konsekvenser for verken den enkelte forsker, prosjekt eller nivået på den samlede forskingsaktiviteten sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.  
 
I og med at Forskningsrådet skal over til bruttobudsjettert budsjettmodell vil det ta noe lengre tid å få oversikt over alle tallene og se de i forhold til tidligere år. Bevilgningene for 2025 er ikke direkte sammenlignbare med 2024 siden budsjettmodellen endres.    

Det er flere viktige satsninger i årets budsjett: 

Viktig oppdrag på tungregning 

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 gitt Forskingsrådet i oppdrag å greie ut hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forsking, forvaltning og kunstig intelligens.  
 
– Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget sier Mari Sundli Tveit. Vi leverte før sommeren en opptrappingsplan som viste at investeringer i tungregning vil ha stor betydning for blant annet norsk konkurransekraft, kapasitet, kvalitet og samfunnssikkerhet i forskningen. Dersom investeringene i tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke, og derfor er det svært positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier Sundli Tveit.   

Helhetlig forskningssystem  

Forskningsrådet ser fram til videre omtale av helhetlig forskingssystem som er varslet i den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet som kommer til våren. 

– Det er svært positivt at tematikken om et helhetlig forskingssystem for åpen, skjermet og gradert forskning omtales i budsjettforslaget, og at Kunnskaps-, Forsvars og Justisdepartementet ser på løsninger, sier Sundli Tveit.   

Økt satsning på kvanteteknologi 

Regjeringen styrker satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet med 70 millioner kroner. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 40 millioner. 

– Dette er et viktig og fremvoksende felt, og har stor betydning for sikker kommunikasjon, FoU og næringsutvikling innen sensorområdet hvor Norge har gode muligheter og det er viktig for Norge deltar internasjonalt i utviklingen av kvantekomputing, sier Sundli Tveit.