Første FRIPRO-tildeling med løpende søknadsmottak og -behandling

Tirsdag 18. juni var første tildeling etter løpende søknadsbehandling og -mottak i FRIPRO klar. Av 111 søknader vedtok Porteføljestyret for banebrytende forskning å innvilge til sammen 21 søknader: fjorten søknader om Forskerprosjekt for erfarne forskere, fem søknader om Forskerprosjekt for tidlig karriere og to søknader om Treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.  

Nye FRIPRO-tiltak ga effekt 

Fra høsten 2023 gikk FRIPRO over fra årlig søknadsfrist til løpende søknadsmottak og -behandling. Det betyr at forskerne kan sende inn søknadene sine når de vil, og at søknadene blir behandlet fortløpende. I tillegg ble det innført karantene for søknader som scorer under et visst kvalitetsnivå. Begge tiltakene ble innført for å redusere søknadsmassen og øke suksessraten. Endringene i ordningen ble innført etter grundige diskusjoner mellom Forskingsrådet og sektoren.   

Det er en tydelig nedgang i antall søkere. Samtidig er fordelingen omtrent som tidligere mellom institusjoner, institusjonstyper, fagområder, karrieretrinn og prosjektleders kjønn.  

Innvilgelsen denne runden er på 19 prosent, mot fem prosent i den forrige FRIPRO-tildelingen til alle karrieretrinn i 2022. Foreløpig søknadsmottak kan tyde på en suksessrate et sted mellom de to i tiden framover.  

Tildelinger annenhver måned etter faste regler 

Forskningsrådet mottar nye søknader til FRIPRO kontinuerlig. Det første trinnet i behandlingen av nye søknader er fagfellevurdering. Deretter legges de fagfellevurderte søknadene fram for Porteføljestyret for banebrytende forskning. Det skjer annen hver måned. Porteføljestyret velger ut søknader til finansiering ut fra et regelsett for tildelinger og avslag i FRIPRO som de har vedtatt i forkant av tildelingene.  

– Kvalitet teller mest, samtidig er vi opptatt av en hensiktsmessig fordeling og god balanse mellom fagområder og karrieretrinn på tvers av tildelingsrunder og år. Vi har god oversikt over statistikken for tildelingene og vil følge utviklingen tett for å se om det kan være behov for å justere reglene, sier Forskningsrådets områdedirektør for forskningssystemet og internasjonalisering Benedicte Løseth. 

Denne første tildelingen ga en budsjettfordeling på 26 prosent til humaniora og samfunnsvitenskap, 41 prosent til medisin, biologi og helse, og 33 prosent til matematikk naturvitenskap og teknologi.  

Tre muligheter for kvalifiserte søknader 

Av de 111 søknadene til behandling var 26 kvalifisert til finansiering. Det var penger nok til å innvilge 21 av dem. De fem siste vil være med i konkurransen om midler også i de to neste vedtaksrundene – om to og fire måneder. Denne mekanismen bidrar til å utjevne tilfeldige og systematiske forskjeller knyttet til hvor mange søknader som blir sendt inn og behandlet i ulike perioder og kvalitetsvariasjon. For disse søkerne vil det ta litt lenger tid å få svar, men de har fått e-post om hvor de er i prosessen. Søkere som har fått innvilget eller avslått søknaden sin nå, får brev om dette på Mitt nettsted i uke 25 eller 26. 

Søknadene som ble vurdert for finansiering nå, var sendt inn i perioden oktober 2023 til april 2024. For disse søknadene ble behandlingstiden 2-8 måneder. Søknadsbehandlingstiden for hver enkelt søknad vil variere, blant annet etter antall innkomne søknader innenfor samme fagområde, tilgjengelighet av fagfeller og tilfeldigheter. Gjennomsnittlig søknadsbehandlingstid er estimert til 6-8 måneder, men kan være fra 2-10 måneder. 

I tillegg til de 111 som er behandlet, er det 170 søknader sendt inn i november til juni som fortsatt er til behandling. Disse vil bli vurdert for finansiering i løpet av høsten og vinteren. Neste tildeling er planlagt til uke 36. 

Du kan lese mer om bevilgningsprinsippene og søknadsbehandlingen i FRIPRO på informasjonssiden til FRIPRO. 

Første FRIPRO-tildeling med flest kvinnelige prosjektledere 

For første gang i FRIPRO er det flere kvinner enn menn som får innvilget søknaden sin, med 62 prosent kvinner og 38 prosent menn. Andelen søknader med kvinnelige prosjektledere i FRIPRO øker jevnt, med en fordeling på 39 prosent kvinner og 61 prosent menn denne gangen.  

FRIPRO har i mange år brukt en mild prioritering av kvinner i valg av søknader til finansiering, men denne mekanismen kom ikke i bruk denne gangen. Kjønnsfordelingen er kun en effekt av søknadenes karakterer.  

Karaktersnitt og karakterprofiler kan tyde på at flere kvinner lar være å sende inn svake søknader enn det menn gjør. Blant søknader som er kvalifisert for tildeling, er suksessraten lik for kjønnene.  

Forskning for utfordringer i dag og i fremtiden 

Ved å kombinere kunnskap om fortid og nåtid blir vi bedre rustet til både å løse kjente problemer og til å håndtere en ukjent framtid. Dét er formålet med FRIPRO, og de 21 prosjektene er glanseksempler på dette.

Se listen over de 21 innvilgede prosjektene (pdf)

Her er noen smakebiter på problemstillingene som vil bli forsket på i årene framover: 

Helse  

Ved Universitetet i Oslo får en forsker 11 millioner kroner for å undersøke hvordan varianter av et spesielt RNA-molekyl påvirker ulike celletyper i kroppen. Forskningen vil kunne gi en bedre forståelse av vekst, variasjon og sykdomsutvikling, inkludert forståelse av hjerte- og karsykdommer.   

Kvinnehelse 

Hvorfor får noen kvinner endometriose og adenomyose? Hvordan påvirker dette livene deres? Forskere ved Folkehelseinstituttet får 12 millioner kroner for å forske på genetiske og miljømessige årsaker for disse utbredte tilstandene, og for å kartlegge hvordan det å leve med slike tilstander påvirker kvinnenes helse, utdanning og yrkesliv.  

Flaggermus og klimaet 

En forsker ved NMBU 5 millioner kroner til å studere hvordan et endret klima påvirker nordiske flaggermus. Flaggermus er trolig særlig følsomme for endringer, men vi har lite kunnskap om hvordan klimaet påvirker dem. Nordiske flaggermus, som lever i grenseområdet for utbredelsen av flaggermus, kan gi spesielt god kunnskap om dette.  

Sivile ofre i krig  

En forsker ved forskningsinstituttet PRIO får 12 millioner kroner til forskning som vil kunne gi kunnskap om hvordan vi unngår tap av sivile liv i krig. Forskeren vil undersøke om det er mønstre i hvordan krig mellom stater rammer sivile med utgangspunkt i data og rapporter fra Russlands invasjon av Ukraina.   

Romersk graffiti 

På firehundretallet risset noen kristen graffiti på et tempel nær Forum Romanum – hjertet av det hedenske Roma. Graffitien er en unik kilde til kunnskap om kristningen av Roma, men er aldri tidligere blitt undersøkt grundig. Graffitien trues også av erodering på grunn av forurensning. Nå vil en forsker fra Universitetet i Bergen digitalisere graffitien og undersøke nærmere hvilken kunnskap den kan gi om Romerrikets historie. 

Arkitektur og kronisk sykdom 

Hva preger samspillet mellom pasienter, bygninger og velferdsstrukturer i Norge? Ved NTNU har en forsker fått midler til å undersøke pasienters egne opplevelser av dette i et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å utvide norsk arkitekturhistorie med tidligere marginaliserte stemmer.  

Likninger i kjemi, økonomi og samfunnsvitenskap 

Universitetet i Stavanger får 12 millioner kroner for å forske på den geometriske formen til løsningene av noen matematiske likninger. Denne forståelsen av fundamental matematikk vil kunne bidra til utviklingen av felt som geometrisk modellering, ren energi og ingeniørvitenskap. 

Universets begynnelse  

Universitetet i Oslo får 12 millioner kroner til et eksperiment som vil kunne forvandle Big Bang-forskningen og bidra til enda bedre kunnskap om universets begynnelse. I prosjektet vil forskerne bruke satellitter til å få mer nøyaktige og stabile målinger av gravitasjonsbølger fra Big Bang.   

UV-B-stråler i pollenfossiler 

UV-B-stråler utgjør fem prosent av de ultrafiolette strålene som når jordoverflaten, og har et meget høyt energinivå. Hvor mye UV-B-stråler fra sola som når jordoverflaten er påvirket av sola selv, jordas geomagnetiske felt og vulkanutbrudd.  Forskere ved Universitetet i Bergen får nå 12 millioner kroner for å studere pollenfossiler for å finne ut om UV-B-strålingen økte da Jordas geomagnetiske felt snudde for cirka 41 000 år siden.