Eit forskingssystem for framtida

– Det er avgjerande at vi har eit forskingssystem som er sett opp for å møte utfordringane i framtida, både dei vi kjenner og dei vi ikkje kjenner. Systemet må leggje til rette for at dei ulike aktørane kan utnytte styrkane sine best mogleg i eit styrkt samspel. Berre på denne måten kan vi finne gode løysingar på klimakrisa, omstilling av næringslivet og offentleg sektor og utfordringane som demografiske endringar skaper nasjonalt og globalt, seier leiar for styret i Forskingsrådet Gunnar Bovim. 

Fem område med særlege moglegheiter og utfordringar

Kunnskapsdepartementet har bede om innspel på fem område med særlege moglegheiter og utfordringar: Ny geopolitisk situasjon, det digitale teknologiskiftet, kunnskap raskare i bruk, oppdragsmarknaden og tverrsektoriell samordning. Forskingsrådets styre gir i innspelet sitt ei beskriving av utfordringsbiletet og eit sett med tilrådingar for kvart av dei fem områda. 

Meldinga om forskingssystemet skal etter planen leggjast fram for Stortinget våren 2025. 

– Eg er veldig glad for at Kunnskapsdepartementet lagar ei systemmelding for forsking for å sikre at systemet er rigga for framtida. Forskingssystemet i framtida skal vareta både behovet for kunnskapsberedskap, forsking og innovasjon for eit berekraftig samfunn. Felles for dei djuptgåande samfunnsmessige utfordringane vi står overfor er at investeringar i forsking og innovasjon er nødvendige for å svare på dagens og morgondagens utfordringar, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit. 

Behov for betre koordinering

Eit sentralt poeng i innspelet frå Forskingsrådet er at det er behov for betre koordinering for å nå overordna politiske mål. 

– Skal vi klare å lykkast med desse viktige tiltaka er det avgjerande at vi får betre koordinering.  Det manglar mekanismar på politisk nivå for å sikre at overordna politiske mål kan bli nådd gjennom bruk av forsking og innovasjon og andre tiltak. Ambisjonane til langtidsplanen lèt seg ikkje verkeleggjera utan ein brei innsats på tvers av sektordepartementa og her er den koordinerande rolla til Kunnskapsdepartementet avgjerande, seier Sundli Tveit.

Under er alle dei fem områda der det er foreslått konkrete tilrådingar:

Ny geopolitisk situasjon

• Open og uavhengig forsking, og dessutan internasjonalt samarbeid må framleis liggje til grunn for forskingssystemet. Det er både viktig for å hegne om demokratiske verdiar og for å fremje fredelege relasjonar.
• Styrke forsking på samfunnstryggleik og beredskap i heile breidda, inkludert forsking på forskingstryggleik. Kompetansen på cyber-tryggleik må styrkjast for å få bukt med truslar mot forskingssystemet og mot samfunnet generelt.
• Utvikle løysingar som kan vareta eit felles nasjonalt FoU-system for handtering av det totale kunnskapsbehovet til Noreg, både open, skjermingsverdig og gradert kunnskap.

Det digitale teknologiskiftet

• Utvikle sterke fagmiljø som kan utdanne fleire med den siste og beste kunnskapen for digitalisering og kunstig intelligens. Leggje til rette for at Noreg er attraktiv for talent innan forsking og innovasjon, både i akademia og i næringslivet.
• Auke satsinga på teknologikonvergens og styrke samarbeid på tvers av teknologidisiplinar og aktørar, under dette offentleg-privat samspel for å drifte infrastruktur. 
• Etablere ein langsiktig finansieringsplan for å byggje og kontinuerleg oppgradere tungreknekapasitet med tilhøyrande tenester. Planen bør bli revidert regelmessig og vere integrert med vegkartet for forskingsinfrastruktur.
• Utvikle metodar og infrastruktur for å kunne dele og bruke data på ein sikker måte. Kunnskapsbasert og ansvarleg styring av bruk og utvikling av kunstig intelligens.

Kunnskap raskare i bruk

• Bruke forskarutdanninga som plattform for å betre samspelet mellom FoU-institusjonane og andre av sektorane i samfunnet og styrkje ordninga med nærings-ph.d. og offentleg ph.d. 
• Leggje til rette for at næringsliv og offentleg sektor tek initiativ til, brukar og delar forsking for å bringe fram nye og betre løysingar. Mottakskapasiteten kan mellom anna aukast gjennom mobilitet av kompetanse og arbeidskraft mellom sektorar.
• Vidareutvikle satsingar og verkemiddel som vektlegg langsiktig og strategisk samarbeid mellom ulike aktørar i forskingssystemet, ikkje minst mellom FoU-institusjonar og aktørar i offentleg og privat sektor.
• Etablere mekanismar i Forskingsrådet for å bidra til endå betre spreiing av kunnskap og beste praksis.  

Oppdragsmarknaden

• Utvikle rammevilkår og nye insentiv for at næringslivet og offentleg sektor aukar FoU-investeringane og samarbeidet med sine forskingsmiljø.
• Etablere tettare kopling mellom dei som bestiller og dei som tilbyr forsking i offentleg og privat sektor ved å saman identifisere framtidige kunnskapsbehov.
• Gjere ein større del av forskingsmidlane som blir tildelte direkte frå departementa tilgjengeleg for fleire aktørar i forskingssystemet gjennom open konkurranse.

Tverrsektoriell samordning 

• Utvikle arenaer for samordning på politisk nivå og styrke den koordinerande rolla til Kunnskapsdepartementet.
• Styrke tverrdepartemental samordning gjennom forpliktande planar for å sikre realisering av forskingspolitiske mål og utvikle budsjettmekanismar for å prioritere, koordinere og styrkje forskingssatsingar på tvers av sektoransvara til departementa.
• Vidareutvikle forskingsutvalet til departementa (DFU) til å bli ein tydelegare arena for operasjonalisering av politiske prioriteringar på departementsnivå.
• Sikre Forskingsrådets rolle som ein uavhengig og sterk forskingspolitisk rådgivar til politiske styresmakter.