211 millioner kroner til banebrytende forskning

— Kunnskapen vi får gjennom den nysgjerrighetsdrevne forskningen er helt avgjørende for vår evne til å omstille og videreutvikle samfunnet. Forskerne som får støtte til sine prosjekter i dag, er med på å sikre fremtidens velferd og utvikling, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Prosjektene finansieres gjennom Forskningsrådets åpne, nasjonale konkurransearena for alle fag og temaer. 74 søknader ble vurdert i denne tildelingsrunden. Det gir en tilslagsprosent på 27 prosent.

Dagens tildeling er den andre tildelingen etter at løpende søknadsbehandling og -mottak i FRIPRO ble innført. Fjorten Forskerprosjekt for erfarne forskere og seks Forskerprosjekt for tidlig karriere tildeles i denne runden.

Første og andre tildeling fordeler seg slik på de ulike fagområdene:

• 26 prosent til humaniora og samfunnsvitenskap
• 30 prosent til medisin, biologi og helse
• 44 prosent til matematikk naturvitenskap og teknologi

FRIPRO finansierer en stor bredde av prosjekter. Her er noen smakebiter på problemstillingene som vil bli forsket på i årene framover som resultat av denne tildelingen. Fullstendig liste over prosjektene som tildeles finner du nederst i saken.

Psykotiske lidelser og kardiometabolske sykdommer

Mennesker med psykotiske lidelser har ofte også kardiometabolske sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes. Forskere fra UiO får 8 millioner kroner til å utforske denne sammenhengen ved hjelp av blodprøver, bilder og andre helsedata som allerede finnes i nasjonale helseregistre. Spiller genene en rolle, og er det mulig å forutse det beste behandlingsløpet for hvert individ?

Klimapåvirkning av dypvannsgruvedrift

Kan dypvannsgruvedrift endre de globale havstrømmene, vår forståelse av karbonfangst og -lagring i havet og økologien på havdypet? Kunnskapen på dette feltet er mangelfull, og ingen vet hvordan dypvannsgruvedriften Norge startet med i 2023 vil endre livet i havet og på jordoverflaten. Forskere ved Akvaplan-Niva får 8 millioner kroner for å kombinere turbulensobservasjoner, numerisk modellering og samfunnsvitenskap slik at vi kan forstå blandingsprosessene i havdypet.

Språk- og kulturbarrierer i politietterforskning

Å forstå hverandre både språklig og kulturelt er spesielt viktig i politietterforskning. Likevel er det lite i det norske politiets rutiner som sier noe om hvordan man skal forholde seg til språk- og kulturforskjeller når man gjennomfører forhør. Hvilke metoder blir brukt? Hvordan påvirker metodene effektiviteten av intervjuene og oppfyllelsen av menneskerettighetene til dem som intervjues. Dette får forskere ved Universitetet i Agder 12 millioner kroner for å finne svaret på.

Bedre kreftbehandling

Hvordan ta knekken på kreftceller uten å påvirke vevet rundt? Forskere ved UiO får 8 millioner kroner for å studere hvordan hvordan man kan bruke magnetfelt og plasma til å forstørre og deretter fokusere protonstråler, slik at man nøyaktig kan posisjonere dosene kreftpasienter behandles med. Målet er bedre behandlinger og reduserte bivirkninger.

Hjerneaktivitet og oppførsel

Cerebrospinalvæske finnes i hjernen og ryggmargen hos mennesker og andre virveldyr. Man har tidligere trodd at den kun passivt transporterer næringsstoffer og fjerner avfall til og fra hjernen, men er det sant? Forskere ved NTNU får 12 millioner kroner for å finne ut om denne væsken bidrar til å forme hjerneaktivitet og oppførsel hos mennesker og dyr.

Digitale medier i sexlivet

Hvordan tar unge mennesker digitale media inn i sexlivet sitt? Hvordan former og definerer mulighetene og risikoene ved denne nye arenaen sex og overgrep? Forskere ved OsloMet får 8 millioner kroner for å studere samspillet mellom digital og fysisk sex, og om den seksuelle risikoen er økt.

Barns sosio-emosjonelle læring

Kan barnehagebarn utvikle sosio-emosjonell læring bedre gjennom kontrollert læring av vennskapsteknikker og å håndtere sterke følelser enn gjennom lek? Og påvirker det barnas empati? Forskere ved Høgskolen i Østfold får 12 millioner kroner for å følge 900 barn i 60 barnehager slik at de kan lære om metodisk og tidlig intervensjon for fremtidig utdanningspolitikk og -praksis.

Økonomi og helse i generasjoner

Økonomiske forskjeller øker i høy-inntektsland som Norge samtidig som stor-skala immigrasjon også endrer den strukturen i slike samfunn. Hvordan og i hvilken grad overføres slike forskjeller fra generasjon til generasjon? Og henger det sammen med overføring av helsestatus fra foreldre til barn? Forskere ved Institutt for samfunnsforskning får 12 millioner kroner slik at de kan bruke norske data og stor-skala undersøkelser for å svare på disse spørsmålene.