16 nye FRIPRO-prosjekter

— Gratulerer til de 16 prosjektene som blir tildelt midler i dag. Dette er forskning som holder høy kvalitet og er med på å flytte grensene for hva vi vet. Over tid styrker samfunnet både innovasjonsevnen og kunnskapsberedskapen ved å satse på prosjekter som dette, sier områdedirektør i Forskningsrådet Benedicte Løseth.  

Prosjektene finansieres gjennom Forskningsrådets åpne, nasjonale konkurransearena for alle fag og temaer, FRIPRO.  

Dagens tildeling er den tredje etter at løpende søknadsbehandling og -mottak i FRIPRO ble innført. 87 søknader ble vurdert. Det gir en tilslagsprosent på 19 prosent. Ti av prosjektene er Forskerprosjekt for erfarne forskere, fem er Forskerprosjekt for tidlig karriere og ett er Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.  

Tildelingene i FRIPRO så langt i år fordeler seg slik på de ulike fagområdene:  

• 31 prosent til humaniora og samfunnsvitenskap 
• 31 prosent til medisin, biologi og helse 
• 38 prosent til matematikk naturvitenskap og teknologi  

FRIPRO finansierer en stor bredde av prosjekter. Her er noen smakebiter på problemstillingene som vil bli forsket på i årene framover som resultat av denne tildelingen. Fullstendig liste over prosjektene som tildeles finner du nederst i saken.  

Hvor trygg er kunstig intelligens? 

Hvor sikker er maskinlæring mot uønsket modifisering? Hvor lett er det å angripe maskinlæringsmodeller og stjele essensielle data fra modellene? Forskere ved Universitetet i Bergen får 12 millioner kroner for å svare på dette og forbedre modellene slik at de blir mer motstandskraftige mot slike angrep. 

Hvordan redusere risiko ved økonomisk avhengighet? 

Den globale økonomien er i et paradigmeskifte fra et mål om økonomisk integrering på tvers av landegrenser til at økonomisk avhengighet blir brukt til makt og tvang. Myndighetene forsøker å redusere risikoen for dette ved å regulere markedet, men hvordan påvirker egentlig dette næringslivets strategier? Forskere ved Norsk utenrikspolitisk institutt får 12 millioner kroner for å undersøke effektene av offentlige tiltak for å oppnå økonomisk uavhengighet. 

Nordlys og værvarsling 

Forskere ved Universitetssenteret på Svalbard får 5 millioner kroner til å undersøke solvindseffektene på nordlys i to ulike områder. Eksisterende data er gamle og mangelfulle. I prosjektet vil dataene oppdateres og utfylles, og også kalibreres mot hverandre. Målet er å gi bedre nordlys- og værvarsling, og å kunne benytte dataene i fremtidig forskning på nordlys og lokale prosesser i ionosfæren. 

Hvordan påvirkes livet i havet av de samlede effektene av klimaendringer, forurensning og fiske?  

Kumulative effekter på økosystemet er blant de største truslene for økosystemet og biodiversitet, men forstår vi dem egentlig? Forskere ved Norsk institutt for vannforskning får 8 millioner kroner til å modellere og analysere de kumulative effektene av forhold som klimaendringer, forurensning og fiske på marin økologi. 

Virker egentlig straff? 

Hvilke konsekvenser – både ønskede og utilsiktede – har straff i rettssystemet? Skandinaviske land ses på som ledestjerner i kriminalomsorgen, men vi vet overraskende lite om korttids- og langtidseffektene på gjentatte lovbrudd og reintegrering. Forskere ved Universitetet i Oslo får 8 millioner kroner for lede et prosjekt som skal kombinere kriminologi, sosiologi, psykologi og økonomi for å studere tidligere reformer i den norske kriminalomsorgen. 

Etikk og humanitær hjelp 

Hvordan prioritere mellom ulike formål i nødhjelp? Dagens humanitære prinsipper gir ingen veiledning til hvordan midlene skal fordeles når behovene virker like store. En forsker ved Høgskolen i Innlandet får 4,8 millioner kroner til å forske på etiske problemstillinger og prinsippene for prioritering i humanitær hjelp. 

Bygger vi unødvendig kraftig? 

Hvor mange bygninger, broer og andre strukturer i verden bygges og rives hvert år? Bygger vi på best mulig måte? I hvor stor grad brukes det overflødige materialer og hvor mye materialer kunne vært gjenbrukt? Forskere ved SINTEF får 8 millioner kroner for å gi et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om offentlige reguleringer knyttet til funksjonell ingeniørvitenskap.