Hvordan få næringslivet til å forske mer

Næringslivet må investere enda mer i forskning, utvikling og innovasjon dersom Norge skal være et bærekraftig velferdssamfunn i framtiden. En ny rapport beskriver barrierene mot og tiltak for økt privat finansiering av forskning.

– Regjeringen har ambisjoner om at næringslivets investering i forskning og utvikling skal nå to prosent av BNP i 2030. Det vil kreve radikale grep – fra regjering, fra bedriftene selv og fra virkemiddelapparatet. Regjeringen har akkurat satt i gang et strategiarbeid for å klare dette, og rapporten er et ypperlig springbrett for de kommende diskusjonene og veivalgene, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.

Dette er første gang det er gjort en stor kunnskapsoppsummering om situasjonen, barrierer og mulige tiltak for å øke næringslivets investeringer. Rapporten peker på at norsk næringslivsfinansiering i global sammenheng ligger omtrent midt på treet på dette feltet, men at vi ligger langt bak land som vi ønsker å sammenligne oss med, som Nederland, Sverige, Danmark, Island, Finland, Rapporten peker også på at den offentlige andelen i Norge er uvanlig høy.  

Rapporten beskriver barrierer mot økt privat finansering, disse er handler både om økonomi, reguleringer, kultur og politikk: 

  • Norge har en formues- og boligbeskatning som i liten grad stimulerer til langsiktige investeringer i forskning og innovasjon. Dette medfører at investorer vender blikket mot virksomhet utenfor Norge eller mot andre og mer skattemessige lønnsomme investeringer i Norge, slik som bolig og eiendom.
  • Innovasjonssystemer er stiavhengige. Mye av politikken, virkemidler og kompetansen er preget av den bestående næringsstrukturen.  
  • Mangel på folk med riktig kompetanse. Økt kompetanse er krevende i en økonomi som har tilnærmet null arbeidsledighet og store kompetansebehov på mange områder.  
  • Den norske samfunnsmodellen innebærer at det er en utbredt kultur for å «stole på staten» og viktige samfunnsområder anses som det offentliges ansvar. Det skaper kulturelle og politiske barrierer både for å motta og bidra med privat finansiering.  
  • Stiftelser er sentrale aktører for alternativ, privat finansiering på en rekke områder. Men i dagens Norge spiller stiftelser en mindre rolle enn i mange andre land. De stiftelsene som finnes, er i mindre grad orientert mot forskning og innovasjon. 

Rapporten gir også med konkrete forslag tiltak for strategier 

Avgjørende faktorer for å lykkes er å: 

  • motvirke stiavhengigheten med en aktiv næringspolitikk som vrir politikken mot oppbygging av nye forskningsintensive næringer  
  • endre rammebetingelser for bedrifter og redusere utvalgte skatter og avgifter  
  • tiltrekke seg flere utenlandske investeringer i forskning og utvikling
  • øke og justere bruken av eksisterende virkemidler i virkemiddelapparatet  
  • etablere nye fonds- og finansieringsmekanismer. Stiftelser framstår som en særlig egnet modell, både for å forvalte private og statlige midler til langsiktige formål som FoU og innovasjon.  

Les hele rapporten Tiltak for økt privat finansiering av forskning, utvikling og innovasjon i Norge

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. juni 2024, kl. 20.17 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.