Endringer i Forskningsrådets porteføljestyrer

Fra 1. januar skal elleve nye porteføljestyrer erstatte dagens. For å få et størst mulig utvalg, vil vi invitere åpent til å forslå kandidater til porteføljestyrene. Vi ønsker kandidater fra forskningssystemet, fra næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner. Nærmere informasjon om nominasjonsprosessen blir tilgjengelig i midten av september. Frist for å fremme forslag til kandiater blir i midten av oktober.

– Jeg er veldig glad for at vi etter en god prosess har vedtatt nye porteføljestyrer for å løse samfunnsoppdraget sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. Nå har styresystemet vært i funksjon over tid og vi har høstet viktige erfaringer. Derfor har vi nå gått inn for ny inndeling i porteføljestyrer, vedtatt delegering av ordningene som nå ligger under Styret og vedtatt nytt mandat for porteføljestyrene, sier Halvorsen.  

God dialog

Det har vært viktig å lytte til innspill og ha god dialog med UH- og instituttsektor, helseforetak, nærings- og arbeidsliv og offentlig sektor om hvilke endringer i styresystemet som kan gjøre oss best mulig i stand til å løse samfunnsoppdraget. Derfor har det de siste månedene blitt avhold flere dialogmøter om disse endringene. I tillegg har det vært dialog med porteføljestyrene og departementene.  

– Jeg er veldig glad for alle de gode og konstruktive innspillene vi har fått. Det har vært viktig for å komme frem til den løsningen som er vedtatt nå, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.  

Oversikt over porteføljestyrene og deres ansvar

Styre for forskningssystemet

Har ansvaret for infrastruktur, internasjonalt samarbeid, tverrgående policyområder som åpen forskning, kjønnsbalanse og mangfold, forskerrekruttering og tidlig karriere, samt forskningsintegritet og etikk. Styret skal ha et særskilt ansvar for tverrgående policyområder som er viktige for utvikling av et velfungerende forskningssystem både nasjonalt og internasjonalt. Styret skal ha strategisk ansvar for Forskningsrådets aktiviteter overfor universitets- høgskolesektor- og instituttsektor. 

Styre for banebrytende forskning

Har ansvaret for målrettede virkemidler for å fremme langsiktig, grunnleggende forskning av høyeste vitenskapelige kvalitet, uavhengig av fag og tema. Styret har et overordnet ansvar for fagutvikling ut fra fagenes egenart og for å møte samfunnets behov. 

Styre for helse

Styret har ansvar for hele bredden fra helsefremmende tiltak og forebygging via diagnostikk, behandling og rehabilitering til organisering og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene.

Styre for innovasjon

Styret har systemansvar og ansvar for målrettede tiltak for bærekraftig innovasjon i næringsliv, offentlig sektor og i akademia, uavhengig av fag, tema og anvendelse, inkludert grønne verdikjede-satsinger i samarbeid med andre styrer og i virkemiddelapparatet. Målet med investeringene er å bidra til videreutvikling og omstilling av næringsliv og offentlig sektor, regional utvikling og nyskaping fra akademia. 

Styre for muliggjørende teknologier

IKT, nano- og bioteknologi har et bredt spekter av anvendelsesområder og potensial til å bidra til store endringer for individ, samfunn og næringer, skriver Forskningsrådet. Porteføljestyret skal se innsatsen, utvikling og bruk av teknologiene i lys av den internasjonale trender og norske fortrinn. 

Styre for mat og bioressurser

Styret har ansvaret for satsinger på mat og bioressurser fra hav og land. Produksjon, høsting og foredling av biologiske ressurser til mat og andre produkter og tjenester i tråd med bioøkonomiske prinsipper, vil ligge til grunn for arbeidet. Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr er forankret i dette styret.

Styre for demokrati og global utvikling

Styret har ansvar for satsninger på store samfunnsutfordringer nasjonalt og internasjonalt. I Norge skal det opprettholdes et velfungerende og robust samfunn der demokratiet har høy grad av tillit og legitimitet. Effektiv beredskap, styring, forvaltning og utvikling gjør landet motstandsdyktig, løsningsorientert og innovativt. Globale internasjonale maktforhold i endring, krig og konflikt, klima- og miljøutfordringer, pandemier, migrasjon og cyberbasertpåvirkning er viktige drivkrefter som påvirker samfunnet vårt.

Styre for velferd og utdanning

Styret har ansvaret for satsinger på velferdssamfunnets sosiale og økonomiske bærekraft og bidra med forskning og innovasjon til et mangfoldig samfunn med høy tillit og begrenset utenforskap, et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv og hvor en kompetent befolkning deltar aktivt i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Dette omfatter også forskning på makroøkonomiske utfordringer, medier, kultur og sivilsamfunn. Samfunnsoppdraget om inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv er forankret her.

Styre for klima og miljø

Styret har ansvaret for satsninger på klima, naturmangfold og miljø. Dette omfatter økosystemeffekter av menneskenes påvirkning, effekter av klima- og naturendringer, reduksjon klimagasser og naturinngrep og klima- og miljøtilpassinger. Styret har også ansvar for sektorovergripende satsinger innen klima og miljø, og overordnet ansvar for forskning for polare områder. Ansvaret for å fremme kunnskap om klimasystemet og utvikling av sirkulærøkonomien ligger innenfor denne porteføljens ansvarsområde.

Styre for samisk forskning

Styret har ansvaret for satsinger for å utvikle ny kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv.

Styre for energi og transport

Styret har ansvaret for satsinger innenfor energiomstilling, petroleum, transport og maritim sektor. Dette omfatter målrettet satsing for omleggingen til et klimavennlig og bærekraftig samfunn og grønn konkurransekraft. Styret er i stor grad innrettet mot forskning og innovasjon som er nødvendig for å dekke samfunnets og næringslivets behov og er derfor tverrfaglig og flerfaglig.

Les hele styresaken.