Årets helsesjekk for forskings- og innovasjonssystemet

– Indikatorrapporten gir oss heilt nødvendig kunnskap om forskings- og innovasjonssystemet, - slik at vi alle med ei rolle i dette systemet, kan leggje best mogleg til rette for dei som skal forske og utvikle kunnskapen vi treng for å takle krisene vi står overfor, sa Benedicte Løseth, områdedirektør i forskingsrådet med ansvar for Forskingssystemet og internasjonalisering. 

Indikatorrapporten 2023 viser at Noreg har eit sterkt forskings- og innovasjonssystem, sjølv om veksten ser ut til å ha flata ut. Vi har langt fleire forskarar per innbyggjar i Noreg enn gjennomsnittet i EU, og vi er heilt i verdstoppen for talet på publiserte artiklar per innbyggjar. Også internasjonale samanlikningar av innovasjon viser at Noreg skårar jamt over høgt. 

Nokre highlights frå Indikatorrapporten 2023 

• Klima, miljø, utdanning og IKT er dei tematiske forskingsområda der utgiftene til forsking og utvikling har vakse mest. 
• Nesten 16% av all norsk FoU er relatert til helse. Det er også eit område med sterk vekst.
• Høgare utdanning er ei drivkraft for FoU. 33% av norsk FoU skjer i universitets- og høgskulesektoren. Dei siste åra har det vorte fleire studentar, det har ført til fleire tilsette ved universiteta og høgskulane som igjen har ført til meir forsking og utvikling. 
• EU får aukande betydning for norsk forsking og utvikling og innovasjon. Finansiering frå EUs rammeprogram er meir enn dobla dei siste 20 åra.
• Norsk forsking og utvikling har vorte meir avhengig av utanlandske forskarar. Ca. ein av tre forskarar i akademia har innvandrarbakgrunn i 2022. 
• Kriser er ei drivkraft for forsking og utvikling og innovasjon. 31 prosent av innovative føretak oppgir auka innovasjonsinvesteringar under kriser medan 14 prosent oppgir reduksjon.
• Det var fleire innovasjonar med positiv miljøeffekt i pandemiåra 2020-2022 enn i toårsperioden før.