Spør KI-samtaleroboten vår

19 millioner til KI-forskning på kartlegging av myrer, arealregnskap og vasking av reguleringsplaner

Forskningsrådet støtter tre prosjekter som skal legge til rette for en arealbruk som er mer i tråd med Norges klima- og miljømål.

Se listene over prosjektene nederst i saken.

− Regjeringen er opptatt av at vi bruker arealene våre på en mer bærekraftig måte. På sikt er målet at vi skal bli en naturpositiv økonomi. Denne kartleggingen bidrar aktivt til at vi kan redusere nedbygging av natur og tap av matjord, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

− Prosjekter som dette er viktige for at vi skal kunne ta de gode beslutninger i omstillingen til et nullutslippsamfunn og nå målene i FNs naturavtale, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskingsrådet.

Prosjektene er resultatet av den første målrettede utlysning av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor innen klima- og miljøfeltet. I alle prosjektene er det et krav at offentlige virksomheter leder prosjektene.

Operasjon planvask

Prosjektet «Operasjon planvask» ledes av Larvik kommune og tildeles nesten 7 millioner kroner. En av de største utfordringene i norsk arealforvaltning er at det eksisterer mange gamle reguleringsplaner i kommunene. Bare i Larvik kommune er det i dag over 700 gjeldende reguleringsplaner. De fleste er vedtatt før dagens plan- og bygningslov trådte i kraft, og lenge før dagens mål for klima, natur og nullvekst i personbiltrafikken ble vedtatt. Få kommuner har ressurser til å sette i gang prosesser for å endre alle reguleringsplanene én for én. Det må skje på en mer systematisk og effektiv måte. Derfor uttalte daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide tidligere i år at «Vi trenger en planvask. Vi må gå gjennom gamle planer og se hvilken arealbruk vi faktisk trenger.» Det er også målet for «Operasjon planvask».

Landsdekkende datasett over våtmark

Statens kartverk leder et prosjekt for å kartlegge all våtmark i Norge. Prosjektet får 7 millioner. Våtmark er trolig den typen økosystem i Norge som er aller viktigst både for klima og for artsmangfold. Det er anslått at våtmarker binder over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer – sammenlagt. Likevel vet vi lite om hvor våtmarkene våre er, særlig over tregrensen. Det vil prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» gjøre noe med: Ved hjelp av kunstig intelligens skal Statens kartverk sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral og Miljødirektoratet utvikle det heldekkende kartlaget for våtmark som kommuner og andre planmyndigheter trenger for å nå målene om å ta vare på disse uvurderlige økosystemene.

Nyskapende metoder for naturdata og arealregneskap for å vise samspill mellom natur og klima på Vestlandet

Vestland fylkeskommune leder et prosjekt som får fem millioner. Målet er å lage nye metoder for naturdata og arealregneskap for å vise samspill mellom natur og klima på Vestlandet. Å ta vare på natur krever gode kart. Problemet er at kartene som er heldekkende for fastlands-Norge kategoriserer arealer etter økonomisk nytte, eller de er for grove til å si noe meningsfullt om naturkvaliteter. Derfor har Miljødirektoratet utviklet kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Den er imidlertid basert på ressurskrevende feltkartlegginger. I vestlandsfylkene er bare 4 prosent av arealene kartlagt etter NiN – og over 500 meter over havet er nesten ikke noe kartlagt. Ferske forsøk på å bruke satellittbaserte metoder sammen med maskinlæring for å fylle hullene i NiN-kartleggingene har gitt lovende resultater. Et av målene med prosjektet er å bruke slike metoder til å lage et heldekkende naturkart for Vestlandet.

Disse prosjektene får penger

Organisasjon Prosjekttittel Beløp i kroner
VESTLAND FYLKESKOMMUNE NÆRING, PLAN OG INNOVASJON Nyskapande metodar for naturdata og arealrekneskap for å vise samspeleffektar mellom natur og klima på Vestlandet 5 millioner
STATENS KARTVERK Landsdekkende våtmarksdatasett 7 millioner

LARVIK KOMMUNE
Operasjon planvask Kr 6, 9 millioner

Pressekontakt

Meldinger ved utskriftstidspunkt 25. november 2024, kl. 00.47 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.