− Bare halvparten av teknologien vi trenger for å klare 1,5−gradersmålet er ferdig utviklet. Vi må øke innsatsen dramatisk innen forskning og utvikling for å hindre katastrofale ødeleggelser av klima og natur, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, før åpningen av COP 27 i Sharm El Sheikh i november.
− Norsk klimaforskning er i verdensklasse og forskerne våre har bidratt betydelig til rapportene til FNs klimapanel. Nå blir det viktig at forhandlerne på COP 27 tar innover seg denne forskningen og at alle land forplikter seg til å bidra til endringer i større grad enn tidligere, sier Sundli Tveit.
Sundli Tveit deltar på COP 27 som en del av den norske delegasjonen. Hun framhever følgende temaer og problemstillinger som spesielt viktig under årets klimaforhandlinger.
• Nasjonale forpliktelser for utslippskutt må følges opp. I Glasgow ble landene bedt om å skjerpe 2030-målene for utslippskutt. Det skulle skje innen 2022. Foreløpig har få land gjort dette. Heller ikke Norge. Alle land bør levere før nyttår.
• Klimarettferdighet og mer penger til klimatilpasning blir viktig. Fattige land i sør og sårbare grupper blir rammet hardere av klimaendringene, selv om de har bidratt mindre til utslipp av klimagasser. På COP26 var det enighet om å øke støttet til klimatilpasning for fattige land til om lag 40 milliarder dollar i 2025. Ekstremvær, flom tørke og sultkatastrofer på flere kontinenter det siste året har ført til krav om å øke dette betydelig. Det må også utarbeides bedre kunnskap om hvordan pengene til tilpasning kan brukes mest effektivt.
• Vi må utvikle ny teknologi. For å begrense skadene, må vi nå nullutslipp innen 2050. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener bare halvparten av teknologien vi trenger er ferdig utviklet. Vi må derfor forske og innovere i høyt tempo for å få på plass nødvendig teknologi.
• Norge må satse der vi har fortrinn. Vi må satse enda mer på forskning, utvikling og innovasjon på områder som vindkraft, hydrogen, fangst, lagring og bruk av CO2, grønn skipsfart og batterier. Dette er områder der norske fagmiljøer står sterkt. Delvis handler det om at Norge har gått foran med kraftige klimapolitiske virkemidler – som CO2-avgift. Slik kan vi kanskje også skape nye fortrinn i tida framover. Vi kan gå foran og utvikle nye løsninger, bygge opp verdikjeder og støtte opp under markeder for ny, bærekraftig teknologi.
• Vi må ikke glemme naturkrisen. Verden står overfor en stor naturkrise, der tap av biologisk mangfold truer oss i samme omfang som klimaendringene. De to krisene er tett forbundet og vi må bli bedre til å se dem i sammenheng når vi utvikler løsninger. Det betyr at vi må anerkjenne målkonflikter, noe vindkraftdebatten viser.
• Havet er hardt rammet, og en viktig del av løsningen. For å markere hvor viktig havet er, har FN erklært dette til Havtiåret. Det er avgjørende at vi forsker mer for å få en helhetlig forståelse av havets rolle i klima- og økosystemet.