Forskningsrådet finansierer 82 nye, banebrytende forskningsprosjekter.
Hvert år konkurrerer norske forskere om forskningsmidler fra ordningen Banebrytende forskning (FRIPRO). Dette er en åpen søknadsarena som gir forskere mulighet til å gjennomføre viktige forskningsprosjekter, der prosjektenes vitenskapelige kvalitet avgjør hvem som får penger.
Mer enn 1500 søknader innenfor alle fag deltok i konkurransen. Nå er 82 av søknadene er innvilget.
— Nysgjerrighetsdrevet forskning av høy kvalitet er avgjørende for hvordan vi møter store samfunnsutfordringer som klima- og naturkrisen, men også fremtidige utfordringer vi ennå ikke kjenner. Ved å satse på de beste prosjektene i bredden av norsk forskning, bygger vi en kunnskapsberedskap for fremtiden, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Se søknadene som blir innvilget nå.
Tøff konkurranse
Forskningsrådet mottok mer enn 1500 søknader innenfor alle fagfelt, og 317 av disse ble vurdert som støtteverdige. Den tøffe konkurransen betyr at kun søknader med toppkarakterer nådde opp.
— Forskerne som får innvilget søknadene sine i dag, er i det absolutte tetsjiktet og har all grunn til å være stolte. Samtidig er det også mange svært gode søknader som vi dessverre ikke har anledning til å gi støtte, sier Sundli Tveit.
Kvaliteten på søknadene er vurdert av 709 internasjonale fageksperter.
Viktig for de unge
Med finansiering fra Forskningsrådet kan forskerne nå jobbe konsentrert med forskningsprosjektene sine i tre til seks år. Ikke minst er tildelingen av Unge forskertalent-prosjekter svært viktig for alle de mange unge forskerne som får nye erfaringer og gis muligheter til å utvikle seg og sine fagfelt gjennom de øremerkede midlene som deles ut nå.
— Disse tildelingene er spesielt viktig for unge forskere. Noen får verdifull internasjonal erfaring, mens andre kan sette i gang med å lede sine første, store forskningsprosjekter. Slik tar vi vare på forskertalentene og bygger forskningsmiljøene vi og verden trenger framover, sier Sundli Tveit.
Nedenfor finner du noen eksempler på forskning som får finansiering:
Jakter på romsøppel
Vi vet lite om romsøppel, enda millioner av små objekter går i bane rundt jorden og utgjør en fare for både astronauter og satellitter. Nå vil forskere ved UiT- Norges arktiske universitetet vise at vi kan bruke helt vanlige, kommersielle satellitter til å kartlegge romsøppel helt ned til noen få millimeters størrelse. Metoden er ny, og vil gi et viktig bidrag til kunnskapen om romsøppel og planlegging av fremtidige satellittoperasjoner.
Hvordan påvirkes politikken av eksperter?
Under koronakrisen ba politikere over hele verden eksperter om råd. Men i hvilken grad påvirker eksperter faktisk offentlig politikk? I en tid da noen ledere hevder at 'folk har fått nok av eksperter' og andre oppfordrer til å «lytte til ekspertene», vil en bredt sammensatt gruppe forskere ledet fra Universitetet i Oslo, gi ny innsikt i hvordan man kan forene demokratisk og kunnskapsbasert politisk styring.
Lyden av naturen
Lydbildet som omgir oss har stor betydning for vår helse og velvære. Vernet natur og nasjonalparker er støyfrie soner for friluftsliv, forebygging og behandling av helseplager og for biodiversitet. Temaet er lite utforsket og forskere ved Norsk institutt for naturforskning vil dokumentere støyfrie soners betydning, og hvordan naturlige lydbilder bør inngå i strategier for økosystemtjenester.
Da norsk litteratur ble verdenslitteratur
Ibsen og Bjørnson åpnet det globale litterære markedet for norske forfattere, men hvordan fikk forfatterne etter dem, som Hamsun og Undset, et verdenspublikum? Et tverrfaglig forskerteam vil se nærmere på norsk litteratur i Nazi-Tyskland, nye markeder i Storbritannia og USA, betydningen av nobelprisene til Hamsun og Undset og utenlandske filmadapsjoner, for å undersøke dette nærmere.