Indikatorrapporten

Avlagte doktorgrader

Gjennom alle tider var det per utgangen av 2023 avlagt nesten 41 000 doktorgrader ved norske læresteder. I dette delkapitlet ser vi nærmere på doktorgradene som ble tatt i Norge i 2023. Kapitlet belyser også utviklingen i utenlandske kandidater som har disputert ved norske læresteder de senere årene.  

Stabilt antall doktorgrader, men flere kvinner enn noensinne i 2023 

På midten av 1980-tallet ble det holdt 200 disputaser årlig. Siden økte antall disputaser relativt jevnt gjennom mange år, se figur 3.4a. Økningen skjøt særlig fart fra 2005 til 2013, da antallet doktorgrader per år nesten doblet seg. De siste ti årene er det til sammen avlagt 15 300 doktorgrader, noe som utgjør 38 prosent av alle avlagte grader i Norge noensinne. Antallet fullførte doktorgrader har ligget relativt stabilt rundt 1 600 grader årlig de senere årene. 

I 2023 var det 1 612 personer som tok doktorgraden i Norge. Det var en økning på 50 grader fra året før, men marginalt færre enn i det foreløpige toppåret 2020, da det ble avlagt 1 634 doktorgrader ved norske læresteder. Flere kvinner enn i noe tidligere år tok imidlertid doktorgraden i 2023. Blant de nye doktorene i 2023 var det 867 kvinner og 745 menn, noe som innebærer at 54 prosent av gradene ble avlagt av kvinner. Det er den høyeste andelen som er målt så langt. Kvinner kom i flertall blant nyutdannede doktorer for første gang i 2014, og siden har det vært god balanse mellom kjønnene når alle fagområder ses samlet. 

Figur 3.4a Avlagte doktorgrader etter kjønn. Andel kvinner. 1980–2023.

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret

Svak kjønnsbalanse innenfor teknologi og medisin og helsefag 

Det er imidlertid svak kjønnsbalanse innenfor flere av fagområdene. I 2023 ble hele 68 prosent av doktorgradene innenfor medisin og helsefag tatt av kvinner. Kvinnedominansen var også stor i samfunnsvitenskap med 61 prosent, se figur 3.4b. Det var også betydelig overvekt av kvinner innenfor humaniora og kunstfag og landbruksfag og veterinærmedisin, men siden disse fagområdene er relativt små vil det her være større svingninger i kjønnsbalansen fra år til år. I teknologi var mannlige doktorer desidert i flertall med hele 71 prosent, mens det var en relativt jevn kjønnsbalanse innenfor matematikk og naturvitenskap i 2023.  

Figur 3.4b Avlagte doktorgrader etter fagområde og kjønn. 2023. 

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

Kjønnsfordelingen innenfor enkelte fagområder vil naturlig kunne variere noe fra år til år, særlig innenfor de minste fagområdene. Dersom vi utvider tidsperspektivet, som illustrert i figur 3.4c, har kvinner styrket posisjonen innenfor alle fagområder. Siden tusenårsskiftet har økningen vært spesielt stor i medisin og helsefag og samfunnsvitenskap, der andelen kvinner har økt med nærmere 25 prosentpoeng. Innenfor teknologi, som vi har sett fremdeles er svært mannsdominert, har andelen kvinner doblet seg siden 2000, om enn fra et veldig lavt utgangspunkt. Det meste av økningen skjedde de første årene i perioden. Innenfor matematikk og naturvitenskap og humaniora og kunstfag har kjønnsfordelingen de senere årene variert noe fra år til år.  

Figur 3.4c Avlagte doktorgrader etter fagområde. Andel kvinner. 2000–2023.

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

Mer enn halvparten disputerer ved NTNU eller Universitetet i Oslo

93 prosent av doktorgradene blir tatt ved universiteter, mens høgskoler står for 7 prosent av gradene. De fleste doktorgradene blir avlagt ved breddeuniversitetene, se figur 3.4d, som viser årlige tall for lærestedene for de siste 5 årene. I denne sammenhengen er de to desidert største lærestedene Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) (mer informasjon i kapitel 7 i tilstandsrapporten). Til sammen ble 53 prosent av doktorgradene i 2023 avlagt ved disse to institusjonene. 

Til og med 2020 har det alltid vært uteksaminert flere doktorer ved UiO enn ved NTNU. En nedgang i antall disputaser ved UiO fra 2021 førte til at de to lærestedene ble relativt jevnstore, og NTNU hadde i 2023 for første gang flere disputaser enn UiO, med henholdsvis 429 og 427 doktorgrader.

Figur 3.4d Avlagte doktorgrader etter gradsgivende institusjon. 2019-2023.

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

44 prosent av de nye doktorene var utenlandske statsborgere 

Det har over tid vært stor økning i utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad i Norge, se figur 3.4e. Utenlandske statsborgere, definert som personer registrert med et ikke-norsk statsborgerskap på tidspunktet for disputas, sto for om lag 10 prosent av doktorgradene ved inngangen til 2000-tallet. Antall utenlandske doktorander ble firedoblet i løpet av det neste tiåret, noe som brakte andelen opp til 28 prosent i 2010.  

Siden har denne utviklingen fortsatt, og nå er det det rundt 700 utenlandske statsborgere som tar doktorgraden i Norge årlig. Samtidig har antallet doktorander med norsk statsborgerskap flatet ut, og enkelte år gått noe ned. Dette bidrar til at andelen doktorander med utenlandsk statsborgerskap nådde et rekordhøyt nivå i 2023 med 44 prosent. Hele økningen i antall doktorgrader avlagt etter 2008 kan tilskrives flere utenlandske doktorander.  

Figur 3.4e Avlagte doktorgrader etter statsborgerskap på disputastidspunktet. 1990–2023.

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

Utenlandske statsborgere i flertall innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap 

Omfanget av utenlandske kandidater varierer mye mellom de ulike fagområder. Det er spesielt høyt i teknologi, der 64 prosent av doktorandene i 2023 hadde utenlandsk statsborgerskap. Utenlandske statsborgere var også i flertall i matematikk og naturvitenskap med 60 prosent, mens andelen var lavere i humaniora og kunstfag (42 prosent), samfunnsvitenskap (34 prosent) og medisin og helsefag (26 prosent). Andelene i 2023 innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap er likevel de klart høyeste som er registrert hittil i disse fagområdene. 

Ved tusenårsskiftet var omfanget av utenlandske doktorander relativt moderat i alle fagområder, med andeler som stort sett utgjorde rundt 15 prosent og lavere, se figur 3.4f. Siden har internasjonaliseringen i norsk doktorgradsutdanning utviklet seg svært ulikt mellom fagområdene. I både teknologi og matematikk og naturvitenskap var det en jevn økning i andelen utenlandske statsborgere fram til 2010. Da skjøt veksten i utenlandske statsborgere virkelig fart i et par år, noe som brakte andelen opp til 67 prosent i teknologi og 50 prosent i matematikk og naturvitenskap. Andelen utenlandske statsborgere har stabilisert seg på et høyt nivå i teknologi, dog med en liten nedgang fra 2019, mens den i matematikk og naturvitenskap har fortsatt å øke til dagens nivå på rundt 60 prosent. 

I de øvrige fagområder har andelen utlendinger over tid hatt til dels betydelig svakere vekstkurver. I medisin og helsefag har for eksempel andelen utenlandske statsborgere gått litt ned sammenlignet med situasjonen midt på 2000-tallet. Det har også vært fluktuasjoner fra år til år som nok i stor grad kan tilskrives at noen fagområder er relativt små. Dette gjelder særlig landbruksfag og veterinærmedisin, og også humaniora og kunstfag. 

Figur 3.4f Avlagte doktorgrader etter fagområde. Andel avlagt av utenlandske statsborgere. 2000-2023.

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

Halvparten av utenlandske doktorander er europeere 

Fra 2015 til 2023 var det til sammen 5 600 personer med utenlandsk statsborgerskap som avla doktorgrad ved norske læresteder, se figur 3.4g. Nær 2 900, eller vel halvparten av doktorandene, hadde statsborgerskap fra europeiske land, og av disse kom hver sjette fra våre naboland i Norden. Asiatiske doktorander utgjorde 29 prosent av alle med utenlandsk statsborgerskap, 11 prosent kom fra et afrikansk land, mens 8 prosent hadde statsborgerskap fra land på det amerikanske kontinentet. 

Kvinner er noe svakere representert blant utenlandske doktorander enn blant norske. Av alle som har avlagt doktorgrad siden 2015, er kvinneandelen henholdsvis 43 prosent blant utenlandske doktorander og 56 prosent blant de norske. Av doktorander fra Europa og Nord-Amerika er mer enn 50 prosent kvinner, mens menn er i flertall blant nye doktorer som har opprinnelse fra alle øvrige verdensdeler, se figur 3.4g. Kvinner er svakest representert blant doktorander fra Afrika og Asia, der kvinneandelen siden 2015 har vært henholdsvis 29 og 35 prosent. 

Figur 3.4g Doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere etter region for statsborgerskap og kjønn. 2015-2023. 

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

Flest kandidater fra Tyskland og Kina 

De senere årene er det spesielt mange med statsborgerskap fra Tyskland og Kina som har avlagt doktorgrad ved norske læresteder. Dette kommer frem i figur 3.4h, som viser de 20 landene med flest utdannede doktorer siden 2015. Godt over 500 tyske statsborgere har tatt doktorgrad i Norge siden 2015, mens nær 460 kinesere har disputert i samme periode. To andre asiatiske land, India og Iran, følger på listen over nasjoner med flest doktorander, etterfulgt av Italia og Sverige. Til sammen er kandidater fra 140 nasjoner representert blant alle som har avlagt doktorgraden siden 2015. 

Kjønnsbalansen blant doktorandene har variert mye mellom landene. Av topp 20-landene har kvinner vært i marginalt flertall blant doktorer med bakgrunn fra USA, Polen, Sverige, Etiopia og Nederland. På den andre siden har mannlige kandidater vært sterkt overrepresentert blant doktorer fra Russland, Tanzania, Nepal, India og Pakistan. 

Figur 3.4h Doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere etter land for statsborgerskap og kjønn. 2015-2023. 

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

Siden 2015 har de fleste utenlandske statsborgere tatt en doktorgrad innenfor matematikk og naturvitenskap (28 prosent), teknologi (25 prosent), medisin og helsefag (21 prosent) og samfunnsvitenskap (16 prosent). Figur 3.4i viser at det er forskjeller i fagområdetilknytningen etter hvilken verdensdel kandidaten har sin bakgrunn fra. 

Personer med europeisk bakgrunn avlegger i første rekke doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag. De fleste med asiatisk bakgrunn, 67 prosent, avlegger en grad innenfor teknologi eller matematikk og naturvitenskap. Mer enn halvparten av doktorandene fra Afrika har tatt en doktorgrad enten innenfor medisin og helsefag eller samfunnsvitenskap, mens kandidater med bakgrunn fra Amerika fordeler seg mer jevnt på fagområdene.   

Figur 3.4i Doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere etter kontinent for statsborgerskap¹ og fagområde. 2015-2023.

¹ 38 doktorander fra Oceania inngår i Asia.

Kilde: SSB, Doktorgradsregisteret 

Dimensjonering av forskerutdanningene

De siste 20 årene har norsk forskerutdanning vært preget av sterk vekst, både i antall avlagte doktorgrader og antall ph.d.-kandidater. Flere kvinner disputerer for doktorgraden nå enn på begynnelsen av 2000-tallet, og det er flere utenlandske statsborgere blant ph.d.-kandidatene. Før omleggingen av forskerutdanningen i 2003 var det 16 institusjoner i Norge som kunne tildele doktorgrader. I 2022 hadde 23 institusjoner egne doktorgradsprogram.

Ifølge tall fra DBH gjennomfører omtrent 60 prosent av kandidatene på «normert tid», det vil si seks år etter opptak. Andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører i løpet av 6 år etter opptak på doktorgradsutdanningen er en av Kunnskapsdepartementets tidligere styringsparameterne.

Tall fra SSBs forskerrekrutteringsmonitor viser at om lag 80 prosent av kandidatene har disputert 10 år etter opptak. Monitoren viser også at kvinner bruker noe lenger tid enn menn på å fullføre forskerutdanningen, men etter 8 år er det ingen kjønnsforskjeller når det kommer til gjennomføringsgrad.

Slutt på øremerking av rekrutteringsstillinger

Kunnskapsdepartementet har siden 2003 øremerket midler til rekrutteringsstillinger ved landets universiteter og høgskoler. I 2020 kom det for eksempel en tilleggsbevilgning på 200 rekrutteringsstillinger, og i 2022 kom 250 rekrutteringsstillinger i satsingsområdet Utdanningsløftet. Som et ledd i regjeringens tillitsreform sluttet Kunnskapsdepartementet i 2023 å øremerke midler til rekrutteringsstillinger over Statsbudsjettet. Det er nå opp til den enkelte institusjon å avgjøre hvor mange stipendiat- og postdoktorstillinger de vil finansiere. I tillegg til stillingene som finansieres over institusjonenes basisbevilgninger, kommer eksternt finansierte stillinger fra Forskningsrådet, EU, Kreftforeningen og andre aktører. Om lag 70 prosent av stipendiatene ved landets universiteter og høgskoler var i 2022 finansiert av egne midler, mens om lag 20 prosent var finansiert av Forskningsrådet og resten av andre eksterne kilder.

I dette delkapitlet gjør vi opp status for dimensjoneringen av forskerutdanningene i Norge per 2022, og gir et utgangspunkt for å følge utviklingen videre etter at øremerkingen ble avviklet. Flere har tatt til orde for at de frykter at institusjonene vil bruke rekrutteringsstillingene som salderingspost i nedgangstider. Figur 3.4j viser antall stipendiatstillinger i perioden 1977 til 2023, basert på SSBs Forskerpersonalregister, samt antall avlagte doktorgrader i samme periode. Figuren inkluderer også antall aktive doktorgradsavtaler. Doktorgradsavtalene ble innført i 2002, og antallet er tilgjengelig i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Vi har valgt å starte på 2005 da tallmaterialet er mer robust. Merk at antall stipendiater og doktorgradsavtaler angir hvor mange som til enhver tid er registrert, uavhengig av hvor lenge det er siden de er tatt opp eller ansatt. En stipendiat kan være i første eller fjerde år av forskerutdanningen, mens en person med aktiv doktorgradsavtale også kan være ferdig med stipendiatperioden. Avlagte doktorgrader er et mål på hvor mange som fullfører hvert år.

Figur 3.4j av forskerutdanning i Norge. 1977-2023¹.

¹ Antall doktorgradsavtaler gjelder for høstsemesteret, med unntak av 2023, hvor tallene er fra vårsemesteret.

Kilde: SSB, Forskerpersonale og DBH

Antall doktorgradsavtaler øker betydelig mer enn antall stipendiater

I 1977 ble det avlagt 190 doktorgrader i Norge. Samme år var det registrert 639 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler. 46 år senere ble det avlagt 1 612 doktorgrader, noe som er over 7 ganger så mange. Antall stipendiater har i samme periode økt til 7 894; over 11 ganger så mange. I tillegg til stipendiater ved universitetene og høgskolene, er stipendiater ved forskningsinstitutter og helseforetak inkludert, samt offentlig sektor-ph.d-er. Nærings-ph.d.-ene er inkludert i doktorgradsavtalene, men ikke i antall stipendiater.

Vi ser at antall stipendiater vokste sterkt i begynnelsen av 1990-tallet, for deretter å vokse jevnt frem til 2003, før veksten igjen tok seg kraftig opp frem til 2010. Omleggingen av finansieringssystemet i Forskningsrådet fra direkte finansiering av lønn til rundsummer medførte en nedgang i antall stipendiater rundt 2014, før antallet igjen vokste frem mot 2022. Antall avlagte doktorgrader har økt jevnt i perioden, og har ikke like uttalte topper og nedganger som antall stipendiater. 2008 var siste året det var mulig å avlegge doktorgrad etter gammel ordning; da ble det avlagt 200 flere doktorgrader enn året før, og 100 flere enn året etter. Flest doktorgrader ble avlagt i 2020; 1 634.

Antall doktorgradsavtaler har økt kraftig

Antall doktorgradsavtaler øker fra 6 035 i 2005 til 12 400 i 2022. Doktorgradsavtalene omfatter alle aktive ph.d.-kandidater som er tatt opp ved doktorgradsprogrammene ved norske universiteter og høgskoler. Dette inkluderer stipendiater ved forskningsutførende institusjoner, personer i andre stillinger som tar doktorgrad, herunder universitetslektorer, forskere i instituttsektoren og ansatte ved helseforetakene, samt nærings ph.d.-er. I tillegg er personer som er ferdig med stipendiatperioden og som venter på disputas inkludert, samt de som ikke fikk levert i løpet av stipendperioden og de som må omarbeide. Dr.philos kommer i tillegg, ettersom disse ikke er tatt opp på et ph.d.-program, men leverer doktorgradsavhandlingen direkte til gradsgivende institusjon. Det ble i 2022 avlagt 25 dr.philos-grader, så disse utgjør en liten andel av totale doktorgrader.

Antall doktorgradsavtaler har vokst betydelig mer enn antall stipendiater etter 2005, noe som impliserer at flere tar doktorgrad uten å være stipendiater, samt at flere ikke blir ferdige i løpet av stipendiatperioden.

Gjennomføring i forskerutdanningen varierer etter fagområde

Ser vi nærmere på dimensjoneringen av forskerutdanningene innenfor ulike fagområder, finner vi noen forskjeller. Vi har valgt å se på dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen innenfor fire overordnede fagområder; humaniora og kunstfag, samfunnsvitenskap, medisin og helsefag, samt å slå sammen matematikk, naturfag, teknologi og landbruksfag.

Humaniora og kunstfag er det minste av de fire fagområdene. Det ble avlagt 136 doktorgrader i 2022, mot 67 i 2000. I 2022 var det registrert 705 stipendiater og 1 005 doktorgradsavtaler, noe som tilsier at en stor del av ph.d.-kandidatene var stipendiater. Samfunnsvitenskap har betydelig flere stipendiater og ph.d.-kandidater enn humaniora og kunstfag, henholdsvis 2 073 stipendiater og 2 900 ph.d.-kandidater i 2022. Dette året ble det avlagt 369 doktorgrader innenfor samfunnsvitenskap. Flest avlagte doktorgrader finner vi ikke overraskende innenfor det sammenslåtte fagområdet matematikk, naturvitenskap, teknologi og landbruksfag; 582 i 2022. Samme år var det 3 050 stipendiater og 4 735 aktive ph.d.-avtaler på fagområdet. Vi ser for øvrig at endringen i Forskningsrådets finansieringsordning i 2014 fikk størst konsekvenser for MNT-fagene, ettersom nedgangen i antall stipendiater var størst her.

Medisin og helsefag, det nest største fagområdet, hadde til sammenligning 475 avlagte doktorgrader, 2 066 stipendiater og 3 750 doktorgradsavtaler. Samtidig ser vi at medisin og helsefag har betydelig flere doktorgradsavtaler enn stipendiatstillinger. Mange av ph.d.-kandidatene på feltet er tilknyttet universitetssykehusene. Her er det vanlig å ha delte stillinger, hvor kandidatene for eksempel jobber som lege samtidig som de arbeider med doktorgraden. Kandidatene bruker dermed lenger tid i stipendperioden. Ved universitetssykehusene hadde over 60 prosent av overlegene som deltok i FoU en doktorgrad i 2022.

Om lag 20 prosent av ph.d.-kandidatene har ikke fullført etter 10 år

Med den store veksten i antall doktorgradsavtaler og stipendiater, må man kunne forvente en vekst i antall avlagte doktorgrader de nærmeste årene. Imidlertid er det ikke alle som starter på en forskerutdanning som fullfører. SSBs Forskerrekrutteringsmonitor, som følger alle som er tatt opp på et ph.d.-program i Norge fra og med 2005, viser at om lag hver femte av ph.d.-kandidatene ikke har fullført forskerutdanningen 10 år etter at de startet.

Høyest gjennomføringsandel innenfor medisin og helsefag

Noen av ph.d.-kandidatene slutter i jobben og melder ifra om at de ikke kommer til å levere doktorgradsavhandlingen. Andre fullfører stipendiatperioden, men får av ulike årsaker ikke levert avhandlingen. Hvor lang tid må det gå fra opptak på forskerutdanningen uten at doktorgradsavhandlingen er levert før det kan kalles frafall?

Innenfor fagene ser vi at de som ikke har levert 8 år etter at de startet, i liten grad disputerer på et senere tidspunkt. I fagfelt som humaniora og kunstfag, samt samfunnsvitenskap, kan det ta 10 til 12 år før disputas finner sted. Forskerrekrutteringsmonitoren viser at blant ph.d.-kandidatene som startet i perioden 2005 til 2009, hadde 82 prosent disputert i 2022. Høyest andel ferdige kandidater finner vi innenfor medisin og helsefag, 89 prosent, fulgt av MNT-fagene med 80 prosent. Lavest gjennomføringsgrad etter 10 år finner vi innenfor humaniora og kunstfag, hvor 75 prosent hadde disputert, samt samfunnsvitenskap med en gjennomføringsgrad på 77 prosent.

Figur 3.4k Dimensjonering av doktorgradsutdanningene i Norge etter fagområde. 2003–2022.

System for monitorering av forskerrekruttering

Forskerrekrutteringsmonitoren omfatter personer som inngår en doktorgradsavtale med en norsk institusjon for høyere utdanning. Gjennom monitoren følger vi disse personene fra de inngår avtalen ved et lærested, veien videre i arbeidslivet og frem til de går av med pensjon.

Halvparten jobber i akademia

Blant de som startet på en doktorgrad i perioden 2005–2016, og som hadde disputert per 2022, jobbet halvparten i akademia i 2022. Akademia omfatter forskere/faglige stillinger ved universiteter og høgskoler, instituttsektor og helseforetak. Et flertall av de som jobbet i akademia, hadde en stilling ved et universitet eller en høgskole.

Nesten en av tre arbeidet i Norge, men utenfor akademia, etter fullført doktorgrad. Det vanligste var næringslivet, men mange jobbet også i offentlig sektor, særlig innenfor helsetjenester, offentlig administrasjon og undervisning.

18 prosent av de som startet på en doktorgrad i perioden 2005–2016, og som hadde disputert per 2022, var ikke sysselsatt i Norge i 2022, se kategorien «Ukjent» i figur 3.4l. De aller fleste av disse har utvandret fra Norge.

Figur 3.4l Arbeidssted i 2022 for personer tatt opp på doktorgradsprogram 2005-2016 som har avlagt grad per 2022.

Kilde: Forskerpersonale, Statistisk sentralbyrå

Blant de som startet på en doktorgrad i samme periode, men som ikke hadde fullført graden per 2022, var det kun 23 prosent som jobbet i akademia i 2022. Noen var fortsatt i en stipendiatstilling, mens de fleste hadde gått over til andre stillinger. Samtidig som en lavere andel jobbet i akademia, var andelen ansatt utenfor akademia høyere, 43 prosent. I tillegg var andelen som ikke var registrert sysselsatt i Norge 34 prosent blant de som ikke hadde fullført graden. De fleste av disse har utvandret fra Norge. Tilsvarende andel var 18 prosent for de som hadde fullført graden i samme periode.

Over 40 prosent av doktorene innen teknologi jobber i næringslivet

Tall fra forskerrekrutteringsmonitoren viser at det er vanligere å jobbe utenfor akademia blant de som har tatt en doktorgrad i teknologi, sammenlignet med de andre fagområdene. Blant personer tatt opp på doktorgradsprogram innenfor teknologi i perioden 2005 til 2016, og som har disputert per 2022, jobber kun 30 prosent i akademia i 2022. Samtidig jobber hele 44 prosent av teknologi-doktorene utenfor akademia, hovedsakelig i næringslivet.

Figur 3.4m Arbeidssted i 2022 for personer tatt opp på doktorgradsprogram 2005–2016 og som har avlagt grad per 2022, etter fagområde¹.

¹ Matematikk og naturvitenskap inkluderer landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Blant de som har avlagt en doktorgrad innenfor humaniora og samfunnsvitenskap i samme periode, jobber over 60 prosent i akademia i 2022, hovedsakelig i universitet- og høgskolesektoren. Kun rundt 20 prosent er ansatt utenfor akademia. Blant de som er ansatt utenfor akademia, jobber omtrent like mange i offentlig sektor som i næringslivet.

Figur 3.4m viser også hvor stor andel innenfor hvert fagområde som ikke er registrert sysselsatt i Norge i 2022, se kategorien «Ukjent». Omtrent hver fjerde person som har avlagt en doktorgrad innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap i perioden 2005–2022, jobbet ikke i Norge i 2022. Det er en høyere andel sammenlignet med de andre fagområdene. Et flertall av denne gruppen har utvandret. Dette bør også sees i sammenheng med at andelen med utenlandsk statsborgerskap er høyere blant de som avlegger en doktorgrad innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap sammenlignet med de andre fagområdene.

Halvparten forsvinner ut av akademia innen 3 år etter disputas

Forskerrekrutteringsmonitoren gir oss et øyeblikksbilde der vi kan studere status for en populasjon i et gitt år. Vi kan for eksempel studere hvor de som nylig disputerte jobber i dag, sammenlignet med de som disputerte for en del år siden. Se nærmere i kapittel 3.1.5.

2022-tallene fra forskerrekrutteringsmonitoren viser at 52–54 prosent av de som disputerte i perioden 2019–2021, jobber i akademia i 2022. Blant de som disputerte tidligere enn det, og som har hatt flere år i arbeid etter fullført doktorgrad, ligger andelen som jobber i akademia relativt stabilt omkring 50 prosent. En noe høyere andel som arbeider i akademia de første årene etter disputas, og særlig i universitet- og høgskolesektoren, skyldes at mange av doktorene går inn i en postdoktorstilling eller annen midlertidig stilling ved et lærested den første tiden, for så å gå videre til andre stillinger i ulike sektorer etter to–tre år.

For de som har disputert for mer enn tre år siden, ser vi at andelen som jobber innenfor de ulike sektorene er relativt lik uavhengig av antall år siden disputas. Andelen som jobber i akademia er omkring 50 prosent, mens vel 30 prosent jobber utenfor akademia og i underkant av 20 prosent er ikke registrert sysselsatt i Norge. Et flertall av de som ikke er registrert sysselsatt, har utvandret fra landet.

Figur 3.4n Arbeidssted i 2022 for personer tatt opp på doktorgradsprogram 2005–2016, antall år etter disputas.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Referanser:

Gunnes, H., Røsdal, T., & Sarpebakken, B. (2014). International and sector mobility in Norway: A comparison of the higher education, institute, and health sectors (NIFU Rapport 2014:23). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2358894

Thune, T., Kyvik, S., Sörlin, S., Olsen, T. B., Vabø, A. og Tømte, C. (2012). PhD education in a knowledge society: An evaluation of PhD education in Norway. NIFU-rapport 2012:25. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280895

Forskerforbundet. 2012. Institusjonenes hovedprinsipper for fordeling av tid til FoU. Rapport fra tillitsvalgtundersøkelse. Oslo, Forskerforbundets skriftserie 1/2012.

OECD. 2015. Frascati manual: Guidelines for collecting and reporting data on research and experimental research. OECD, The Measurement of Scientific, Technological and Innovation activities, 2015.

Inndelingen i fagområder varierer noe mellom de tre kildene som er benyttet. I Forskerpersonalregisteret kobles stipendiatstillingene til fagfeltet som instituttet de er tilsatt ved oppgir at de har hoveddelen av sin FoU-aktivitet innenfor. I Doktorgradsregisteret tilordnes doktorgradene et fagområde basert på tematikken i avhandlingen. Doktorgradsavtalene i DBH registreres etter doktorgradsprogram, som igjen er fordelt på fagområde.