Offentlige bevilgninger til FoU
En annen kilde til mer oppdatert tall er å se på statlige bevilgninger til FoU. Datakilden i dette delkapitlet er Eurostat som har de mest oppdaterte tallene. Tall for offentlige bevilgninger til FoU skiller seg fra tallene som viser offentlig finansiering av FoU omtalt i kapittel 2.1 ovenfor. Bevilgningstallene er mer oppdaterte, fordi de hentes ut fra landenes statsbudsjetter. Samtidig er de forbundet med større usikkerhet. Blant annet har landene ulike budsjettsystemer og det er heller ikke gitt at bevilgninger til FoU faktisk brukes til FoU, se nærmere i faktaboksen Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk i kapittel 4.1.
Norge nest sist av barometerlandene
Figur 2.2a viser de statlige bevilgningene til FoU som andel av BNP i utvalgte land. Japan og Sør-Korea har de høyeste bevilgningene som andel av BNP i 2023, med henholdsvis 1,6 og 1,4 prosent. For EU27-landene totalt var andelen FoU 0,7 prosent av BNP. I Norge har FoU-bevilgningene over statlige budsjetter ligget under 1 prosent etter 2019. De utgjorde 0,8 prosent av BNP i 2023, noe som gir en 11. plass blant landene i figuren. Målsettingen om at statlig finansiering skal utgjøre 1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) er dermed igjen lengre unna. Norge ligger litt over Sverige, mens de andre barometerlandene ligger over Norge. Som for FoU-andel av BNP omtalt foran virker det høye BNP-nivået inn på Norges plassering også på denne indikatoren.
Figur 2.2a FoU-bevilgninger over statlige budsjetter som andel av BNP i utvalgte land. 2019 og 2023.
Kilde: Eurostat
Norge nummer tre i FoU-bevilgninger per innbygger
En annen måte å måle nivået på landenes FoU-bevilgninger i statsbudsjettet er å relatere dem til antall innbyggere slik det er gjort i figur 2.2b. Norge kommer da lenger opp i sammenligningen med andre land. Kun Sveits og Israel bruker mer enn Norge når innbyggertallet står i nevneren. Luxemburg, USA og barometerlandene kommer også høyt på målingen. I den andre enden av skalaen finner vi flere små øst-europeiske land. EU-landene bruker i gjennomsnitt 275 PPP euro per innbygger, mens nivået i Norge er mer enn dobbelt så høyt med 670 PPP euro.
Figur 2.2b FoU-bevilgninger over statlige budsjetter per innbygger i utvalgte OECD-landene 2023 eller sist tilgjengelige år. PPP euro.
Kilde: Eurostat
Mest til universiteter og høgskoler
Landene rapporterer også hensikten med FoU-bevilgningene etter EUs inndeling etter sosioøkonomiske formål (NABS 2007) slik det fremkommer i figur 2.2c. Vi ser at for de fleste land utgjør allmennvitenskapelig utvikling og grunnbevilgning til universiteter og høgskoler dominerende andeler. Hva slags tematiske formål disse midlene blir brukt til sier ikke dataene noe om.
Alle barometerlandene rapporterer mesteparten av den statlige FoU-støtten til disse to store, generiske områdene. Av andre sosioøkonomiske formål prioriterer Sverige med seks prosent en relativt høy andel innenfor transport, Østerrike har en høy andel innenfor industriproduksjon (16 prosent), Danmark bruker mye innenfor helse og utdanning (17 og 5 prosent), Finland innenfor industriproduksjon og miljø (14 og 8 prosent), Norge har høye andeler innenfor helse og deretter jordbruk, skogbruk og fiske (16 prosent) og Island innenfor industriproduksjon og utdanning (29 og 9 prosent). Innenfor energi er Japan og Frankrike størst med henholdsvis 15 og 11 prosent. For USA er forsvar og helse de største områdene (49 og 25 prosent) og for Sør-Korea er det industriproduksjon som er størst med 29 prosent.
Figur 2.2c Statlige bevilgninger til FoU etter sosioøkonomiske formål. 2023.
1 GUF: General university funds. Grunnbevilgning til universiteter og høgskoler.
Kilde: Eurostat
Offentlige bevilgninger til FoU for militære formål
Den globale sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det interessant å se nærmere på landenes bruk av FoU til militære formål. Det er imidlertid krevende å skille FoU fra andre militære formål. Som beskrevet i forrige utgave av Indikatorrapporten kan dette blant annet skyldes at offentlige anskaffelseskontrakter ikke alltid tillater at militære formål identifiseres. Utgifter til klassifisert militær FoU er antagelig heller ikke rapportert. Dette fører til at mange land helt unnlater å spesifisere FoU-tall for militære formål. Israel rapporter ikke dette. Det er i tillegg til en viss usikkerhet rundt de rapporterte tallene også reelle forskjeller mellom landene i hvordan militær forskning er innrettet. Mens det i noen land i hovedsak er private foretak som står bak FoU-innsatsen, er det i andre land vanlig at staten har en mer aktiv rolle i militær forskning. Det siste gjelder f.eks. i USA, noe tallene i figur 2.2d viser tydelig.
Blant land som rapporterer data er bevilgningene til militære formål svært skjevt fordelt. I USA utgjorde FoU-bevilgningene til militære formål 49 prosent av landets bevilgninger til FoU over statlige budsjetter i 2023, opp fra 46 prosent i 2022. Deretter følger Sør-Korea (15 prosent), Tyrkia (13 prosent), Polen (10 prosent), Kina utenom Hong Kong med 9 prosent og Frankrike (9 prosent). For EU landene samlet utgjorde militære formål 4 prosent av FoU over statlige budsjetter i 2023.
Figur 2.2d FoU til militære og sivile formål over statlige budsjetter som andel av BNP i utvalgte land. 2023.
Kilde: Eurostat
Økning i andel FoU til militære formål blant barometerlandene
I Norge har andelen av statlige FoU-bevilgninger til militære formål sunket over tid. I 2001 utgjorde andelen om lag 7 prosent, mens den i 2023 var på 3,3 prosent (opp fra 3,0 prosent i 2022). Det er en tendens til økning i andelen FoU til forsvarsformål i alle barometerland med unntak av Danmark. Sverige økte sin andel mest fra 2,4 prosent i 2022 til 4 prosent i 2023. I Nederland utgjorde andelen forsvarsforskning i 2023 2,9 prosent, andelen var 2,1 prosent i Finland og 0,4 prosent i Danmark.
