Utviklingen i internasjonal FoU
FoU-aktivitet skjer ikke i et vakuum, men påvirkes blant annet av økonomisk utvikling og forhold som klimaendringer, geopolitiske konflikter og ulike kriser. Næringslivets FoU henger ofte sammen med økonomiske konjunkturer, mens offentlige investeringer gjerne brukes som motkonjunkturtiltak. Og mens pandemien trigget åpenhet og deling av data, trekker geopolitiske konflikter og proteksjonisme i retning av mindre åpenhet.
Viktige kjennetegn/kjerneverdier ved forskningen har tradisjonelt vært internasjonalisering, mobilitet og deling av data. I det siste har vi sett at sikkerhetsbehov kan komme i veien. Mange land og institusjoner utvikler strategier for hvordan forskningen bør håndtere dette. Kinas økende dominans innenfor kritiske teknologier er også en utvikling som påvirker bildet. Flere land iverksetter nå tiltak for å redusere avhengighet av vitenskap, teknologi, forskning og innovasjon fra ikke-allierte land, og søker å styrke allianser mellom likesinnede økonomier. Samtidig trenger verden i økende grad globale løsninger på globale utfordringer, noe som igjen krever samarbeid (OECD, 2022 og 2023).
Hva endret seg med pandemien?
Koronapandemien viste at forskning, innovasjon og teknologisk samarbeid er viktig for å bygge opp kapasiteten til å håndtere utfordringene. Dette krever langsiktige investeringer i FoU, menneskelige ressurser og infrastruktur og et velfungerende system for samarbeid, overvåking og evaluering (OECD, 2023).
Pandemien var første gang en resesjon ikke ga nedgang i FoU-utgiftene. Dette tyder på at FoU-aktivitet var del av løsningen for denne krisen. Samtidig var det også negativ påvirkning på FoU-aktiviteten som vi beskrev i forrige utgave av Indikatorrapporten. Dette var blant annet knyttet til nedstengning av laboratorier og redusert internasjonalt samarbeid på grunn av reiserestriksjoner. Påvirkningen fra pandemien varierte mellom land, bransjer, fagområder og enkeltpersoner.
PPP (purchasing power parity) er en prisnivåindikator. Omregningen av utgifter ved hjelp av PPP sikrer sammenlignbarheten på tvers av land gjennom å korrigere for forskjeller i prisnivå og valutakurser. I kapitlet benytter vi PPP$ og PPP euro. OECD oppfordrer til forsiktighet i sammenligninger av FoU-utgifter i PPP (kjøpekraftspariteter), særlig for land som ikke er medlem av OECD eller EU da disse tallene har gjennomgått store revisjoner de senere år. Se også omtale av PPP i rapportens metodevedlegg.
Veksten i FoU-utgiftene fortsetter
Tall for 2022 viser at FoU-utgiftene i OECD-området fortsetter å øke, med en realvekst på 4 prosent fra 2021. Figur 2.1a viser utviklingen i OECD-landene for FoU-utgiftene totalt og for foretakssektoren, offentlig sektor og universitets- og høgskolesektoren. Veksten i foretakssektoren leder an med 5,1 prosent, mens veksten i offentlig sektors FoU var 1,9 prosent og i universitets- og høgskolesektoren bare 1 prosent. Siden 2016 har veksten i foretakssektoren vært betydelig sterkere enn for de andre sektorene.
Figur 2.1a FoU-utgifter i OECD-landene etter sektor. 2007–2022. Faste 2007-priser.
Kilde: OECD - MSTI
I norsk FoU-statistikk går hovedskillet mellom tre FoU-utførende sektorer: Næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren (se faktaboks i kapittel 1.1). I internasjonale sammenligninger følger sektorinndelingen OECDs retningslinjer, og det skilles mellom følgende FoU-utførende sektorer:
Foretakssektoren (Business enterprise sector): I Norge omfatter foretakssektoren i tillegg til næringslivet også enheter i instituttsektoren som hovedsakelig betjener næringslivet, næringslivsorienterte oppdragsinstitutter og bransjeinstitutter.
Offentlig sektor (Government sector): Offentlig sektor omfatter enheter i instituttsektoren som er departementstilknyttede institusjoner, samt andre offentlige eller halvoffentlige institusjoner og offentlig rettede oppdragsinstitutter.
Privat ikke-forretningsmessig sektor (Private non profit sector; PNP sector): Institusjoner av PNP-karakter er fåtallige og små i Norge. I rapporteringen til OECD og annen internasjonal statistikk inkluderes disse derfor i offentlig sektor.
Universitets- og høgskolesektoren (Higher education sector): Universitets- og høgskolesektoren som utførende sektor er identisk i nasjonal og internasjonal statistikk, og består av universiteter, høgskoler og helseforetak med universitetssykehusfunksjon.
Næringslivet står for mesteparten av FoU-aktiviteten
For OECD-landene totalt står foretakssektoren for nesten tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten (73,8 prosent), aller høyest i Taiwan med 92 prosent, mens andelen er 79 prosent i USA og nær 78 prosent i Kina. Blant landene som satser mest på FoU er det foretakssektoren som står for mesteparten av FoU-aktiviteten.
Barometerlandene består av Danmark, Sverige, Finland, Østerrike og Nederland. Dette er land som på mange måter ligner Norge og som det er naturlig å sammenligne med. Blant barometerlandene har Sverige den høyest andelen FoU i foretakssektoren med 74 prosent, de andre landene har omkring 70 prosent, mens Danmark har 62 prosent. I Norge står foretakssektoren for den laveste andelen med 55 prosent av FoU-utgiftene. Det er likevel en liten økning fra 52 prosent i 2018.
Stor norsk universitets- og høgskolesektor
Universitets- og høgskolesektoren er nest største FoU-utførende sektor i de fleste land. I OECD totalt står den for 15,6 prosent av FoU-utgiftene. I Norge er andelen nær 33 prosent. Andre land med en stor andel FoU i denne sektoren er Danmark (35 prosent), Canada (34 prosent), Australia (nær 34 prosent), Litauen (36 prosent), Sør-Afrika (37 prosent) og Latvia (46 prosent).
Offentlig sektor står for nærmere 9 prosent av FoU-aktiviteten i OECD-landene totalt, mens andelen er noe høyere i Norge som har den høyeste andelen FoU i denne sektoren blant barometerlandene med 12 prosent. Her inngår blant annet offentlig rettet del av instituttsektoren, samt helseforetak uten universitetssykehusfunksjon. De ulike landenes innretning av privat og offentlig sektor i sine forskningssystemer vil påvirke nivået på FoU-aktiviteten i de ulike sektorene og gjør det ikke helt rett frem å sammenligne.
PNP-sektoren er den minste FoU-utførende sektoren i alle land. I gjennomsnitt står den for to prosent i OECD-landene. Det er kun i Sør-Afrika, Australia, USA og Sveits at andelen ligger på 3–4 prosent. Norge rapporterer i likhet med mange andre land ikke tall for FoU i PNP-sektoren.
Figur 2.1b FoU-utgifter etter utførende sektor. 2022 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
Offentlige finansieringskilder utgjør 23 prosent av FoU-utgiftene i OECD
Næringslivet er den viktigste finansieringskilden av landenes FoU-aktivitet. I OECD-landene står foretakssektoren for 65 prosent av FoU-finansieringen, dette gir en økning på ett prosentpoeng fra 64 prosent i 2021. Mesteparten går til FoU i egen sektor (egenfinansiering), men også til finansiering av FoU i andre sektorer.
23 prosent av den totale FoU-aktiviteten i OECD-landene finansieres av offentlige kilder. Av figur 2.1c fremgår det at andelen varierer mellom landene fra under to prosent i Israel til over 50 prosent i Argentina og Sør-Afrika. Norges andel ligger på 47 prosent, noe som er den femte høyeste andelen blant landene i figuren. Blant barometerlandene gir dette den høyeste andelen, etterfulgt av Østerrike med 33 prosent.
I figuren inngår også andelen offentlig finansiering av FoU i foretakssektoren. Det er ingen klar sammenheng mellom nivå på offentlig finansiering totalt og andelen offentlig finansiering av foretakssektoren. Blant OECD-landene totalt utgjør andelen offentlig finansiering av foretakssektoren 4,5 prosent. I Norge er andelen mer enn dobbelt så høy med 11,1 prosent, noe som er den fjerde høyeste andelen i figuren.
Figur 2.1c Offentlig finansiering av FoU totalt og i foretakssektoren. 2021/2022.
Kilde: OECD – MSTI
Bør forskningspolitikken gi FoU-aktiviteten retning?
Et tema som for tiden får oppmerksomhet i OECD og enkeltland er innretning av FoU-aktiviteten (R&D directionality) (OECD, 2024). I hvilken grad er det mulig og ønskelig å påvirke ikke bare nivå, men også den tematiske innretningen på FoU-aktiviteten? Det er naturlig nok enklere for forskningspolitikken å påvirke offentlig FoU, og FoU i universitets- og høgskolesektoren der offentlig finansiering står for en høy andel, enn i næringslivet der hoveddelen av FoU-aktiviteten er finansiert av næringslivet selv.
Gjennom offentlige insentiver og tilskudd kan myndighetene påvirke både nivå og innretning av næringslivets FoU. Generelt gir direkte støtte større rom for å påvirke innretningen, mens indirekte virkemidler som skatteinsentiver gjerne er nøytrale, det vil si at de ikke er innrettet mot bestemte typer FoU.
I 2021 utgjorde nøytrale skatteinsentiver for FoU om lag 60 prosent av støtten til FoU i næringslivet, Norge lå lavere med 43 prosent. Målt som andel av BNP lå Island, Nederland og Østerrike høyere, mens Danmark og Sverige lå lavere enn Norge i andelen støtte. Tall fra OECD viser at bruken av FoU-skatteinsentiver har bredt om seg og blitt et sentralt innovasjonsstøtteverktøy, mens de direkte støtteinstrumentene synker i sammenligning (OECD, 2024a). Her var årene med koronapandemi et unntak.
Norge, Canada, Frankrike, Australia og Nederland inngår i et OECD-initiert pilotprosjekt (MABIS, Measurement and Analysis of Business Innovation Support) for bedre å måle hvordan myndighetene støtter næringslivets FoU og hvilken effekt dette har. Her undersøkes ulike støtteordninger både før og etter at FoU-aktiviteten gjennomføres. Se nærmere om de norske tallene i virkemiddeldatabasen hos ssb.no.
I Norge er tilskudd det mest brukte støtteinstrumentet, mens skatteinsentiver dominerer i Australia og Nederland med opptil 70 prosent av støtten. Støtte gjennom offentlige anskaffelser for innovasjon er lite fremtredende i alle land, med unntak av Frankrike, hvor forsvarsutgifter spiller en stor rolle.
FoU utgjør over 70 prosent av innovasjonsstøtten i Australia og Frankrike og rundt 50 prosent i de andre landene. Støtte til ikke-FoU-relatert innovasjon er begrenset, bortsett fra i Canada, hvor rundt 20 prosent av støtten er rettet mot slike aktiviteter.
Figuren til høyre viser at støtte til industrirelatert FoU er størst for alle land og at Norge har den største andelen innenfor miljø og energi.
Figur 2.1d Retning for offentlig støtte til FoU i utvalgte OECD-land. 2021/2022.
Kilde: OECD MABIS-SUPRINNO prosjekt
OECD (2024b) konkluderer i et annet eksperimentelt prosjekt (MicroBERD) med at direkte støtte til FoU i næringslivet er mer effektivt enn skatteinsentiver (en marginal forskjell på 1,4 vs. 1,5 euro tilbake for hver euro investert), men også med at dette kommer an på type og størrelse på foretaket og at skatteinsentiver er viktigst for små og mellomstore bedrifter. Videre har skatteinsentiver større betydning for støtte til utviklingsarbeid, mens direkte støtte ikke overraskende er viktigere for grunnforskning og anvendt forskning. Internasjonale tall over ulike sosioøkonomiske FoU-områder finnes også i statsbudsjettene som vi skal se nærmere på i neste delkapittel.
Høy FoU-vekst i Asia
FoU-utgiftene i OECD-landene hadde en realvekst på rundt fem prosent årlig frem mot pandemien i 2020, da sank realveksten til 2,1 prosent. Som vi skrev om i forrige indikatorrapport var dette likevel eksepsjonelt. For første gang førte en nedgang i økonomien ikke til nedgang i FoU-investeringene. Denne utviklingen i FoU-aktiviteten var drevet av USA, Sør-Korea og Kina, mens store europeiske land som Tyskland, Italia og Frankrike hadde nedgang også i 2020.
Allerede i 2021 var FoU-veksten i OECD-landene tilbake på før-pandemisk nivå, med 4,5 prosent. Igjen er det Kina, Sør-Korea og USA som har den sterkeste veksten, men også Japan og de store europeiske landene hadde vekst i 2021.
Figur 2.1e viser utviklingen blant de seks landene med høyest FoU, samt totalen for EU27-landene. Aller mest FoU er det fortsatt USA som står for med omkring 30 prosent av all FoU i land OECD samler statistikk fra. Kinas andel har økt fra 16 til 27 prosent i perioden fra 2011 til 2022.
I 2022 var det Sør-Korea som hadde den sterkeste realveksten blant landene i figuren med 9 prosent, etterfulgt av Kina med 8 prosent, mens USA og Japan hadde en vekst på 5 prosent. Det er første gang siden 2013 at veksten har vært så sterk for Japan, som flere år har hatt realnedgang i FoU-utgiftene. For USA er veksten noe lavere enn i de foregående fire årene. For EU27 og Tyskland var det to prosents realvekst i 2022, noe lavere enn året før. Kina har fortsatt sterk vekst, men veksten er litt lavere enn for 5 år siden.
Figur 2.1e FoU-utgifter blant landene med høyest FoU. Faste 2015-priser. 2011–2022.
Kilde: OECD – MSTI
Flere land med lite FoU har sterk vekst
De siste fem årene er det i land med lite FoU vi finner den sterkeste årlige realveksten. Det gjelder land som Kroatia, Polen, Latvia og Estland. I 2022 var det Argentina, Slovakia, Portugal, Hellas og Spania som hadde sterkest vekst – i tillegg til Sør-Korea og Kina. For mange av landene har dette vært fra et lavt nivå.
Tallene i dette kapitlet er hentet fra OECD og UNESCO, samt det internasjonale energibyrået (IEA). Under Nyeste tall, finner du internasjonal FoU-statistikk i tabellsettet A.5 og grønne indikatorer i B.4.
For å få fram sammenlignbar FoU-statistikk benytter landene felles retningslinjer og definisjoner utarbeidet av OECD i den såkalte Frascati-manualen, her i norsk oversettelse.
FoU-aktiviteten i ulike land kan måles på forskjellige måter. De mest utbredte metodene inkluderer å måle utgifter eller de menneskelige ressursene som blir investert i FoU. For sammenligninger mellom små og store land er det også typisk å se på omfanget av FoU-aktiviteten i forhold til landenes befolkning eller bruttonasjonalprodukt.
På grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina suspenderte OECD Russland og Hviterussland fra deltakelse i OECD-nettverk, inkludert innhentingen av offisiell statistikk for landene. Data for Russland blir for dermed ikke oppdatert, men gamle tall er tilgjengelige. OECD ser for tiden nærmere på FoU-data for Kina for årene 2019, 2020 og 2021 og vil inntil videre ikke publisere en del av landets hovedindikatorer for disse årene. Kilde: OECD 2023a msti2023sept.pdf (oecd.org)
Krigen i Ukraina påvirker FoU-aktiviteten indirekte
Siden både Russland og Ukraina er relativt små FoU-nasjoner har de mindre direkte innvirkning på verdens FoU-aktivitet. Russland er utestengt fra internasjonalt forskningssamarbeid både med EU og USA. Den indirekte påvirkningen er større. Den økonomiske veksten i OECD har bremset og inflasjonen er på sitt høyeste nivå siden 1980-tallet, men på vei ned, se også nærmere om internasjonal økonomisk utvikling i kapittel 8. I bakgrunnen er det også bekymringer for økt offentlig gjeldsbyrde, noe som kan gi økt press på offentlige FoU-bevilgninger (OECD 2023). Samtidig har ønsket om å minske avhengigheten av russisk gass gitt økt etterspørsel etter andre energikilder og påfølgende økte FoU-investeringer på dette feltet.
En ny studie av vitenskapelig publisering har vist at Russlands nedgang i internasjonal sampublisering ikke først og fremst skyldes isolering av russiske forskning, men en reell nedgang i omfanget av Russlands forskningsaktivitet etter fullskalainvasjonen av Ukraina (Zhang,L. et al, 2024).
For Ukraina har krigen gitt katastrofale følger også for forskning og innovasjon. Mange institusjoner har blitt bombet og mange forskere har flyktet. Også før krigen var landets forskningssystem i endring med nedgang i FoU-aktiviteten. Imidlertid har internasjonalt samarbeid vært i vekst, nå med en omorientering bort fra samarbeid med Russland til mer samarbeid med Polen. Tradisjonelt er det romfart og kunstig intelligens som har vært prioriterte områder for ukrainsk forskning og teknologi.
Økt søkelys på sikkerhet i forskningspolitikken
Russlands invasjonskrig mot Ukraina har gitt økte utgifter til forsvarsforskning, og ønske om å minimere risiko knyttet til matforsyning, energi, helse og cybersikkerhet. Som følge av Kinas enorme investeringer og fremskritt innenfor teknologisk FoU har teknologisk lederskap og suverenitet fått økt oppmerksomhet i flere land.
Kinas vekst endrer maktbalansen mellom FoU-stormaktene
FoU-utgiftene i verden er konsentrert om noen få land, dette har vært beskrevet i Indikatorrapporten gjennom mange år. Siden starten på 2000-tallet er det utviklingen i Kina som har vært den største endringen i styrkeforholdet. Før dette brukte både Tyskland, Frankrike og Storbritannia mer på FoU enn Kina. I figuren under ser vi nærmere på FoU-veksten for de seks største FoU-stormaktene. De står i dag for 78 prosent av FoU-utgiftene i OECD og land OECD samler inne FoU-statistikk for. Denne andelen har økt fra 72 prosent i 2012.
De siste ti årene er det Kina og Sør-Korea som har hatt den største veksten i sine FoU-utgifter, enkelte år har veksten vært tosifret. USA er fortsatt verdens største FoU-nasjon målt i utgifter, men Kina nærmer seg stadig. Målt i vitenskapelig publisering er Kina allerede større enn USA (se kapittel 6)
I den teknologiske utviklingen har forsyningslinjene for viktige komponenter endret seg, blant annet for metaller som leder strøm og kritiske mineraler. Mens USA og Japan tidligere ledet an har først og fremst Kina, men også Sør-Korea og Taiwan, blitt mye viktigere de siste 20 årene. Dette har gitt økt aktivitet i mange lands industripolitikk med hyppigere bruk av subsidier og eksportkontroll. Landene er samtidig tett forbundet gjennom internasjonal handel og er avhengige av hverandre på en måte som vil gjøre en eventuell frakopling mellom Kina og OECD svært ødeleggende og kostbar (OECD, 2023). Se også fokusartikkelen: Mellom stormakter: Teknologisk rivalisering og samarbeid.
Stabil FoU-andel av BNP for OECD totalt i 2022
FoU-andelen av BNP er en mye brukt indikator for å sammenligne FoU-aktivitet på tvers av land, uavhengig av økonomiens størrelse. Mange land har etablert nasjonale målsettinger om FoU-aktivitet knyttet til BNP, både totalt og for offentlige vs. private investeringer. Indikatoren følges også av internasjonale organisasjoner som OECD og EU. I Norge har regjeringen tallfestet målet for norsk FoU-innsats til å utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030 og 1 prosent skal være finansiert av det offentlige, resten av næringslivet og andre kilder, se Langtidsplan for forskning og høyere utdanning hos regjeringen.no.
Indikatoren gir et enkelt bilde av hvor mye et land bruker på FoU sammenlignet med andre formål. Indikatoren er samtidig påvirket av den økonomiske aktiviteten i et land. For Norge har høy vekst i BNP på grunn av høye olje- og gasspriser gitt en lavere FoU-andel av BNP de senere år uten at det gjenspeiler utviklingen i FoU-aktiviteten direkte.
I OECD-området lå veksten i FoU-utgiftene noe høyere enn veksten i BNP i 2021. I 2022 var veksten i FoU med 4 prosent fortsatt så vidt over veksten i BNP på knapt 3 prosent, noe som ga tilnærmet uendret FoU-andel av BNP på 2,7 prosent. FoU-andel av BNP er høyere i OECD-landene enn i EU27 (2,3 prosent).
Blant barometerlandene er det Sverige og Østerrike som har de høyeste FoU-andelene av BNP på henholdsvis 3,5 og 3,2 prosent i 2022, deretter følger Finland og Danmark med knapt 3 prosent, Island med 2,6 prosent, Nederland med 2,2 prosent og Norge med 1,56 prosent. For flertallet av barometerlandene har FoU-andelen av BNP gått opp eller ligget stabil de siste ti årene. I Norge har andelen svingt mer enn i de andre landene, mye påvirket av BNP-nivået. Finland har også hatt en nedgang fra svært høyt nivå (3,7 prosent i 2010), deretter vekst fra 2015.
Figur 2.1f FoU-utgifter som andel av BNP i utvalgte land/regioner. 2012 og 2022 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI og Eurostat
Israel og Sør-Korea bruker mest på FoU som andel av BNP
Vi ser av figur 2.1f at det er stor variasjon i FoU-aktiviteten mellom landene som OECD samler statistikk fra. Israel bruker aller mest med hele 6 prosent av BNP i 2022. Mye av dette vil være knyttet til utviklingen av militær teknologi. Nest høyest på denne indikatoren finner vi Sør-Korea med 5,2 prosent. Satsingen i Sør-Korea er særlig knyttet til STEM-fag (science, technology, engineering, mathematics). Landets forsknings- og innovasjonssystem er nylig evaluert av OECD (OECD 2023a). Landet har klart å ta igjen det økonomiske forspranget mye hjulpet av et system som har innpasset ny teknologi utenfra. Store selskapers utvikling av IKT-teknologi er en vesentlig faktor her.
Den største endringen fra 2012 til 2022 finner vi i Israel, Sør-Korea, Storbritannia, Belgia og Taiwan, alle med en vekst i FoU-andelen av BNP på over 1 prosent. Norge er blant de 12 landene som har hatt nedgang i FoU-andel av BNP fra 2021 til 2022, aller størst var nedgangen i Slovenia, Australia og Finland. Finlands nedgang var fra et svært høyt nivå i 2012 (2,96 prosent). Fra 2021 til 2022 hadde Irland høyest vekst i FoU-andel av BNP på 1,1 prosent i 2021 til nesten 2,2 prosent i 2022. Flere store, multinasjonale IKT-selskap opererer i Irland og dette bidrar til store fluktuasjoner både i BNP og FoU-beløp de siste årene.
USA bruker fem ganger mer på FoU enn Kina per innbygger
Det er land som skårer høyt på total FoU og FoU-andel av BNP som også ligger øverst når det gjelder FoU-utgifter per innbygger, se figur 2.1g. Aller mest per innbygger bruker Israel, USA, Taiwan, Sveits og Sør-Korea. Blant landene i figuren ligger Norge som nummer 12, over nivået for OECD-gjennomsnittet og EU27-landene og så vidt over to av barometerlandene; Finland og Nederland. Folkerike Kina skårer lavt på denne indikatoren med FoU-utgifter per innbygger, noe som er om lag 1/5 av nivået i USA.
Figur 2.1g FoU-utgifter per innbygger i OECD-landene. 2022 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
Økt søkelys på forskerne
FoU-aktivitet drives av forskere som med sin nysgjerrighet og skapertrang bidrar til ny utvikling av kunnskap, nye produkter, nye løsninger på ulike utfordringer. Internasjonalt pågår det for tiden flere prosesser i regi av EU og OECD som ser på forskernes vilkår, se nærmere om dette i faktaboksen Initiativ for forskere i kapittel 3.2 av rapporten. Mange av initiativene setter søkelys på usikre karriereveier særlig for unge forskere, utfordringer knyttet til etikk, kunstig intelligens, sikkerhet, midlertidige stillinger, samarbeid, mobilitet og mangfold i forskerkarrierer.
Hvert tredje forskerårsverk utføres i Kina
Menneskelige ressurser kan måles ved å se på FoU-årsverkene forskerne utfører. Her har vi valgt å se nærmere på forskerårsverk, siden USA ikke rapporterer teknisk/administrative FoU-årsverk. I 2021 estimerte OECD at det ble utført 6,1 millioner forskerårsverk i OECD-landene. I EU27-landene var det nær 2,1 millioner forskerårsverk i 2022. Kina gikk forbi USA i 2013 når det gjelder antall forskerårsverk og rapporterte 2,6 millioner forskerårsverk i 2022, mens USA hadde 1,6 millioner forskerårsverk (2021).
Blant land OECD samler statistikk for står kinesere for nesten en tredjedel av forskerårsverkene (32 prosent), se figur 2.1h. Dette gir en høyere andel av forskerårsverk enn av FoU-utgiftene (27 prosent). Målt i forskerårsverk står USA for den nest høyeste andelen med 20 prosent. Deretter følger Japan (9 prosent), Sør-Korea og Tyskland (begge med 6 prosent) og Frankrike (4 prosent).
Samlet står barometerlandene for 290 000 forskerårsverk, eller 3,5 prosent av alle forskerårsverk i landene OECD samler inn FoU-statistikk fra. Her inngår Norges 40 000 forskerårsverk, som alene står for 0,5 prosent.
Figur 2.1h Forskerårsverk etter utvalgte land/landgrupper1. 2022 eller sist tilgengelige år.
1 Ekskl. Storbritannia som ikke har rapport forskerårsverk siden 2017. I øvrige land inngår med 2021-tall: Costa Rica, Island, Chile, New Zealand, Sør-Afrika og med 2022-tall: Luxemburg, Latvia, Estland, Kroatia, Litauen, Slovenia, Bulgaria, Slovakia, Romania, Irland, Ungarn, Tsjekkia og Hellas.
Kilde: OECD – MSTI
Tidlig monitorering av FoU
OECDs SwiftBeRD gir et tidlig estimat for FoU-aktiviteten blant de største FoU-foretakene i verden, se faktaboksen. Disse tallene indikerer en oppbremsing i FoU-aktiviteten hos foretakene i 2023, men med vekst første halvår 2024, først og fremst drevet av programvare, data- og elektronisk industri.
SwiFTBeRD er et initiativ fra OECDs direktorat for vitenskap, teknologi og innovasjon for å gi oppdaterte trender over foretakenes FoU basert på data offentliggjort av store selskaper som et supplement til offisiell FoU-statistikk. SwiFTBeRD-dataene samles inn av OECD fra selskapers finansielle rapporter og er hentet direkte fra deres nettsider. SwiFTBeRD-dashbordet inkluderer data om FoU-utgifter og totale inntekter. FoU-tall fra selskapenes regnskaper er ofte rapportert på kvartalsbasis kort tid etter fullføring og bidrar til å gi et mer tidsaktuelt bilde som kan utfylle undersøkelsesbaserte data. Det er samtidig viktig å huske at dette datagrunnlaget ikke følger felles retningslinjer og definisjoner for måling av FoU-innsats. Blant annet sier ikke regnskapstall noe om FoU-aktiviteten utføres nasjonalt eller i enheter i utlandet. For store, multinasjonale selskaper kan det derfor være store avvik mellom regnskapstall og det som oppgis i nasjonal FoU-statistikk. Lenke til SwiftBeRD: https://www.oecd.org/en/data/datasets/short-term-financial-tracker-of-business-rd.html
[1] Se STI Outlook 2023 (oecd-library.org), s. 17.
Zhang, L. Cao, Z., Sivertsen, G., Kochetkov, D., Scientometrics, 2024
OECD (2023): OECD Science, Technology and Innovation Outlook 2023: Enabling Transitions in Times of Disruption, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/0b55736e-en
OECD 2023a): OECD framework for mapping and quantifying government support for business innovation, OECD Science, Technology and Industry Policy Papers, No. 160, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/f30547e7-en
OECD (2022): Integrity and security in the global research ecosystem, OECD Science, Technology and Industry Policy papers, June 2022 No. 130
