Indikatorrapporten

Innovasjonsaktiviteter innen offentlig sektor har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Selv om innovasjon i offentlig sektor er vanskelig å måle og det fortsatt ikke finnes veletablerte felles standarder for systematisering av produksjon av statistikk om offentlig innovasjon, så finnes det nasjonale initiativer for å samle inn statistikk om innovasjon i offentlig sektor. Disse initiativer bygger på Oslo-manual fra OECD, som i siste revisjon inkluderer generelle definisjoner av innovasjon som kan benyttes på tvers av sektorer.  

Ulike aktører i nordiske land har med utgangspunkt i Oslo-manualen gjennomført fullskala innhenting av spørreskjemabaserte data om innovasjon i offentlig sektor. Erfaringene herfra har bidratt til å videreutvikle metodikken både knyttet til survey-spørsmål og respondentgrupper. Erfaringer har blitt presentert og drøftet i internasjonale fora fasilitert av Center for offentlig innovasjon i Danmark og endte opp med en guide til hvordan land kan samle inn tall for måling av offentlig innovasjon. Guiden er publisert av Center for Offentlig Innovation. 

Det finnes fortsatt ikke veletablerte felles standarder for systematisering av produksjon av statistikk om offentlig innovasjon. Derfor er det også ujevnt når det kommer oppdateringer fra kommunal og statlig sektor i Norge og fra andre sammenlignbare land. I årets utgave av Indikatorrapporten presenteres resultater fra statlig sektor i henholdsvis Norge og Nederland (og dels Sverige). Oppdaterte tall for kommunal sektor i Norge og for kommunal og statlig sektor i Danmark forventes å foreligge først i 2023.  

En annen utfordring knyttet til å sammenstille resultater fra nasjonale undersøkelser er justeringer i spørsmålsformulering i surveyene. Selv små justeringer kan ha betydning for hvordan spørsmålet oppfattes av respondentene. For eksempel spørres norske statlige enheter/etater om de «jobber med innovasjon, og om innovasjonsarbeidet er forankret i strategi» mens de tilsvarende svenske statlige arbeidsplasser blir spurt slik: «Arbetade organisationen systematiskt med innovation?».  

I det følgende har vi sammenstilt resultater fra Norge, Nederland (og Sverige). Grunnet variasjon i spørsmålsformulering vil sammenligningsgrunnlaget for de ulike figurene variere. Når ikke annet er nevnt er det vår vurdering at spørsmålsformuleringene er sammenlignbare. I tekst og figurer vil vi gjøre oppmerksom på, at vi tidvis sammenligner tallstørrelser/resultater innen samme tema, men hvor resultatet samtidig kan være påvirket av ulik spørsmålsformulering eller svarkategorier.[1]

Innovasjon i statlig sektor i Norge, Nederland og Sverige  

Andel av undersøkelsesenhetene som kan anses som innovative varierer relativt lite mellom Norge og Nederland, med Sverige noe lavere, for perioden 2019-2020. Norge har den høyeste andelen enheter som rapporterer at de jobber med innovasjon, med 91 prosent av arbeidsplassene, mens Nederland har en andel på 86 prosent og Sverige en andel på 64 prosent. Tallene dekker imidlertid over forskjeller i formulering av spørsmålet respondenten svarer på. For Norge og Nederland er spørsmålene ganske like. For Sverige svarer 64 prosent at de har jobbet systematisk med innovasjon de siste to årene, og det er ikke direkte sammenlignbart.  

Figur 7.3a Andel innovative enheter (N/SW/NL) i perioden 2019-2020, andel målt i prosent. 

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S) 

I det følgende ser vi i all hovedsak på de innovative enheter forstått som at de har introdusert innovasjoner de siste to årene. Derfor er det meningsfylt å sammenligne Norge og Nederland. Resultatene for statlige enheter i Sverige omtales i teksten når enkelt spørsmål er identiske. For de svenske tallene vil det da være de enheter i statlig sektor som har jobbet systematisk med innovasjon de siste to årene, mens for Norge og Nederland så er det de statlige enheter som har implementert minst en innovasjon de siste to årene.  

Innovasjon er oftest knyttet til endring i prosesser  

Ser vi på de ulike typer innovasjoner utgjør innovasjon innen prosesser den største gruppen både i Norge og Nederland. Prosessinnovasjon betyr ikke endringer i tjenester eller produkt, men handler om arbeidsprosesser rundt tjenester og produkt og hvordan disse leveres eller gjøres tilgjengelige for tjenestemottakere og innbyggere. For 2019 og 2020 angir 79 prosent i Norge og 71 prosent i Nederland at det introduseres prosessinnovasjon. Figur 7.3b viser også at produktinnovasjon er den minste gruppen både i Norge og Nederland med henholdsvis 36 prosent og 43 prosent. Generelt kan det sies at fordelinger mellom de ulike innovasjonstypene er relativt like for Norge og Nederland.  

For den svenske innovasjonsundersøkelsen spørres det om produkt- og prosessinnovasjon. Her svarer rundt 47 prosent av enhetene at de har produktinnovasjon, et tall som trolig dekker over både produkter og tjenester. Mens 52 prosent svarer at de har gjennomført prosessinnovasjon, altså en noe lavere andel enn for Norge og Nederland.

Figur 7.3b Andel gjennomførte innovasjoner etter innovasjonstyper i statlig sektor for Norge og Nederland i perioden 2019–2020. Prosent.

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S) 

Flere i Nederland anser innovasjonen som ny sammenlignet med Norge 

Innovasjon kan ha ulik nyhetsgrad. Det kan være tale om helt ny innovasjon, hvor arbeidsplassen vurderes av respondenten til å være den første til å utvikle og innføre innovasjonen. Det finnes også innovasjoner som er inspirert av andres løsninger, men vesentlig tilpasset, samt innovasjoner som i stor grad er en kopi av andres løsninger. Figur 7.3c viser hvordan innovative enheter i statlig sektor i Norge og Nederland vurderer nyhetsgraden av egen innovasjon. Figuren viser, at statlig sektor i Nederland i høyere grad vurderer egen innovasjon til å være helt ny, nemlig 35 prosent, noe som er mer enn for statlig sektor i Norge, hvor 17 prosent svarer at egen innovasjon er helt ny. Stort sett halvparten i Norge og Nederland svarer at egen innovasjon er inspirert av andres løsning, men vesentlig tilpasset.  29 prosent av de innovative enhetene i Norge svarer at egen innovasjon i stor grad er en kopi av andres løsninger, mens det tilsvarende tallet for Nederland er 21 prosent.   

For Sverige svarer de innovative respondentene på om de har introdusert minst en innovasjon i perioden 2019-2020, som enten ikke tidligere har vært utviklet av andre, som i stor grad er en kopi eller vet ikke. Her svarer 31 prosent at de har introdusert en innovasjon som ikke tidligere har vært utviklet av andre, altså relativt likt tallet fra Nederland. Mens andelen som svarer at de har introdusert en kopi er på 49 prosent og 35 prosent svarer at de ikke vet. Tallene for Sverige er ikke helt sammenlignbare siden det er ulike svarkategorier, og at det er mulig med flere svar.  

Figur 7.3c Nyhetsgrad av innovasjon i statlig sektor for Norge og Nederland i perioden 2019–2020. 

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S)

Ledere og medarbeidere inspirerer til og er pådrivere for innovasjon 

I forrige figur så vi at vel to tredeler av de innovative enhetene i statlig sektor i Nederland og tre firedeler av de innovative enhetene i statlig sektor i Norge hadde introdusert innovasjon inspirert av andre. Figur 7.3d viser gjennom hvilke kanaler denne inspirasjonen kom. For både Norge og Nederland ser vi at den viktigste kilde er internt på arbeidsplassen i form av ledere og medarbeidere. Nest viktigst er deltakelse på konferanser for Norge med 23 prosent. Samme kategori er nest viktigst i Nederland, men her er kategorien utvidet til også å inkludere deltakelse på kurs og trening, hvilket fremgår av figuren. Den norske undersøkelsen har ikke en tilsvarende kategori, men 7 prosent svarer at de ble inspirert til innovasjon gjennom videre- og etterutdanning. Interessant er det også at 25 prosent av de innovative enhetene i Nederland svarer at de ble inspirert gjennom litteratur og fagtidsskrifter, mens det tilsvarende tallet for Norge er 12 prosent. De øvrige kategoriene er ganske like når vi sammenligner Norge og Nederland. Det er ikke mulig å si noe sammenlignbart om Sverige.  

Figur 7.3d Kanaler som inspirerte til innovasjon i statlig sektor for Norge og Nederland i perioden 2019–2020. Prosentandel, hvor flere svar er mulig. 

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S)

Innovasjon kommer ikke av seg selv og må drives frem og prioriteres. Figur 7.3e viser hvem som er de viktige drivkreftene bak arbeidet med innovasjon blant de innovative enhetene i statlig sektor i Norge og Nederland. For statlig sektor i Norge er det åpenbart at medarbeidere og ledere på arbeidsplassen er helt avgjørende. 73 prosent svarer at lederne er drivkraft bak arbeidet med innovasjon, og 58 prosent svarer at medarbeidere er drivkraft bak innovasjon.  Tilsvarende svarer 26 prosent av de innovative enhetene i statlig sektor i Nederland at lederne er drivkrefter og 49 prosent svarer at medarbeiderne er drivkrefter bak arbeidet med innovasjon. Vi observerer her en betydelig forskjell når det kommer til ledernes betydning som drivkraft bak arbeidet med innovasjon, noe som kanskje kan forklares med forskjeller i arbeidskultur. Interessant er det også at eksterne drivkrefter i stor grad er underordnet. For Norge svarer 18 prosent at tjenestemottakere/innbyggere er en drivkraft. 16 prosent av de nederlandske enhetene svarer det samme. Mens 8 prosent for Norge og 11 prosent for Nederland svarer at utdannings- og forskningsinstitusjoner er en drivkraft. Henholdsvis 7 prosent og 5 prosent svarer at næringslivet er en drivkraft.  Det er betydelig likhet i fordeling blant de eksterne drivkreftene mellom Norge og Nederland. For Nederland er det også verd å bemerke at 27 prosent svarer at tilgjengelighet av ny teknologi er en drivkraft for innovasjon. Det spørsmål finner vi ikke igjen i den norske undersøkelsen.   

Figur 7.3e Drivkrefter bak arbeidet med innovasjon i statlig sektor for Norge og Nederland i perioden 2019–2020. Prosent andel, hvor flere svar er mulig.

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S)

Statlige arbeidsplasser i Nederland har flere samarbeidsflater når de utvikler innovasjon 

Selv om det oftest er interne som er drivkraften bak arbeidet med innovasjon kan det være aktuelt å samarbeide med andre under utvikling av innovasjon. Figur 7.3f viser hvem de innovative enhetene i statlig sektor i Norge og Nederland har samarbeidet med under utvikling av innovasjon. Her svarer 59 prosent at andre statlige arbeidsplasser innenfor samme område er de viktigste samarbeidspartnerne for innovative enheter i statlig sektor i Norge. Øvrige statlige arbeidsplasser kommer noe lengere nede på listen, med 20 prosent. Dette er lavere enn forprivate virksomheter (for eksempel konsulenter, leverandører og sosiale entreprenører) med 29 prosent og tjenestemottakere/innbyggere med 23 prosent. Interessant er det også at 7 prosent svarer utenlandske samarbeidspartnere, særlig med tanke på samarbeids- og inspirasjonsmuligheter på tvers av de nordiske land. For Norge har 24 prosent av de innovative enhetene i statlig sektor svart at kommuner er en samarbeidspartner, men tallet finnes ikke for Nederland og er derfor utelatt av figur 7.3f. Sammenligner vi med tallene for Nederland ser vi at både statlige arbeidsplasser innenfor samme område, private virksomheter samt øvrige statlige arbeidsplasser er hyppige samarbeidspartnere. En høyere andel sammenlignet med Norge peker på utdannings- og forskningsstasjoner som samarbeidspartner under utvikling av innovasjon. Dersom vi skal generalisere, så ser det ut til at statlig sektor i Nederland har flere samarbeidsflater når de utvikler innovasjon. 

For Sverige er svarkategoriene definert noe annerledes. Fra den svenske undersøkelsen vil vi likevel trekke frem at det, blant de enhetene som jobber systematisk med innovasjon i statlig sektor, er 68 prosent som angir at de har innovasjonssamarbeid med universitet eller høgskole, 60 prosent angir at de har innovasjonssamarbeid med private virksomheter, 47 prosent at de har innovasjonssamarbeid med forskningsinstitutter og endelig at 38 prosent angir at de har innovasjonssamarbeid med privat ikke-profitt organisasjoner. Det er med andre ord betydelig høyere andel i Sverige enn i Norge som for eksempel har samarbeide om innovasjon med utdannings- og forskningsinstitusjoner. Igjen er det verd å minne om at det for Sverige er de enhetene i statlig sektor som jobber systematisk med innovasjon i perioden 2019-2020, som er inkludert.  

Figur 7.3f Samarbeid med andre under utvikling av innovasjon. Andel i prosent for statlig sektor for Norge og Nederland i perioden 2019–2020, flere svar mulig. 

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S)

Figur 7.3c viste at innovative enheter i statlig sektor ofte lar seg inspirerer av andre. Da er det interessant å se på om disse innovative enhetene selv bidrar aktivt til spredning av innovative løsninger slik at andre kan gjenbruke løsninger. Figur 7.3g viser andelen av de innovative enhetene i statlig sektor i henholdsvis Norge, Sverige og Nederland som bidrar aktivt til spredning av egen innovasjon. Her viser figuren at 42 prosent i Norge, 52 prosent i Sverige og 65 prosent i Nederland bidrar aktivt til spredning av egen innovasjon. 

Figur 7.3g Aktiv spredning av innovasjon, slik at andre kan gjenbruke løsningen, andel i prosent for enheter i statlig sektor for Norge, Sverige og Nederland i perioden 2019–2020.

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S)

Forbedret kvalitet og økt effektivitet er viktige resultater av innovasjoner 

For næringslivet er resultatene av innovasjon i hovedsak å forbedre bunnlinjen. Helt samme tankegang gjør seg ikke gjeldende for statlig sektor. Figur 7.3h viser hvilke resultater som ble oppnådd som følge av gjennomført innovasjon. Tallene i figuren antyder at statlig enheter i Norge er mere positive i forhold til hvilke resultater som ble oppnådd sammenlignet med statlige enheter i Nederland. Figur 7.3h viser at mens 77 prosent i Norge peker på at innovasjonen førte til forbedret kvalitet er den samme andelen for Nederland 60 prosent. 66 prosent i Norge peker på økt medarbeidertilfredshet, mens andelen for Nederland er 40 prosent. 60 prosent i Norge peker på bedre brukerinnsikt og -innflytelse, mens tilsvarende andeler er 24 prosent for Nederland. Om vi sammenligner med tallene fra figur 7.3c ser det ikke ut til at større nyhetsgrad blant innovative enheter i statlig sektor i Nederland slo igjennom i form av rapporterte effekter.  

For Sverige svares det også på oppnådde resultater. Men har svares det på en fire-punkts skala samt en «vet ikke»-kategori. Det gjør det vanskelig å sammenligne, men 21 prosent har svart at de i «høy grad» mener at gjennomført innovasjon har bidratt til økt kvalitet, 44 prosent har svart at de i «ganske høy grad» mener at gjennomført innovasjon har bidratt til økt kvalitet.  Stort sett like andeler svarer at gjennomført innovasjon i «høy grad» og i «ganske høy grad» har bidratt til økt effektivitet. Mens en mindre andel svarer positivt på at innovasjonen har bidratt til økt medarbeidertilfredshet. selv om tallene ikke er direkte sammenlignbare, så ser vi at fordelingen med at flest svarer positivt på økt kvalitet og færre på økt medarbeidertilfredshet går igjen for de tre landene.  

Figur 7.3h Hvilke resultater ble oppnådd som følge av gjennomført innovasjon, andel i prosent for enheter i statlig sektor for Norge og Nederland i perioden 2019–2020.

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S)

Ny teknologi fremmer innovasjon i Norge, mens medarbeidere og internt samarbeid er viktigst i Nederland 

De ulike innovasjonsundersøkelsene ser på hva som hemmer og fremmer innovasjoner. Vi presenterer her faktorer som «i høy grad» enten hemmer eller fremmer innovasjon. Vi presenterer ikke resultater for det som «i noen grad» hemmer eller fremmer innovasjon.   

Felles for Norge og Nederland er at det er et svært begrenset antall faktorer som hemmer innovasjon. Det er stort sett kun begrensede økonomiske ressurser som blir oppgitt som hemmende for innovasjon. 20 prosent at av Statlige enheter i Norge oppgir dette som en faktor. Selv om begrensede økonomiske ressurser er faktoren som den høyeste andelen angir for statlige enheter i Nederland, så er det bare 6 prosent som svarer det 

Videre viser figur 7.3i at ny teknologi er den faktoren som i størst grad fremmer innovasjon i statlig sektor i Norge. Nesten halvparten av respondentene peker på ny teknologi som en faktor som fremmer innovasjon. Det er betydelig mer enn i Nederland, der 31 prosent peker på ny teknologi som en faktor som fremmer innovasjon. For Nederland peker et knapt flertall av respondentene på medarbeidernes deltakelse som en faktor som i høy grad fremmer innovasjon. En andel som for øvrig samsvarer godt med tilsvarende svarkategorier for hva som inspirerer til innovasjon (figur 7.3d) og hva som er drivkraften bak innovasjon (figur 7.3e). Her er det litt større diskrepans i de norske tallene, for eksempel peker 39 prosent på at medarbeideres deltakelse er en faktor som fremmer innovasjon, mens 58 prosent i figur 7.3e peker på medarbeiderne som viktig drivkraft bak innovasjon.   

Figur 7.3i viser syv mulige svarkategorier for faktorer som hemmer eller fremmer innovasjon i statlig sektor. I undersøkelsene til både Norge og Nederland er det betydelig flere svarkategorier. Den norske undersøkelsen har 18 ulike svarkategorier, mens det for Nederland er 16 ulike kategorier. Vi mener at det bare er syv kategorier som er sammenlignbare. Det at så mange svarkategorier er ulike, kan gi en bias i svarene til de kategoriene vi har valgt å ta med i figur 7.3i, siden hemmende og fremmende faktorer er flytende. Samtidig er det flytende overganger mellom faktorer som «i høy grad» eller «i noen grad» hemmer og fremmer innovasjon. Med rundt halvparten av svarkategoriene som er vurdert til å være ulike gir det en vis risiko for bias og det er ikke mulig å si i hvilken retning denne eventuelt går.  Vi må derfor ta et forbehold for prosentfordelingene i figur 7.3i. 

Figur 7.3i Hvilke faktorer fremmet innovasjon i statlig sektor for Norge og Nederland i perioden 2019–2020, andel i prosent.

Kilde: NIFU basert på tall fra Innovasjonsbarometeret i staten 2021, Digitaliseringsdirektoratet (N), BZK (2021) Dutch Government Innovation Barometer (NL) samt SCB og Vinnova (2021) Innovation i offentlig sektor (S)

*******

[1] En særlig takk til Sil Vrielink fra Mooz og Frans Dongen fra Minbzk, det nederlandske innenriksministerium, som har bidratt med tallene fra Nederland.