Indikatorrapporten

Innovasjonsaktiviteter i offentlig sektor har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Tradisjonelt har offentlig sektor blitt sett på som mindre innovativ på grunn av mangelen på konkurransepress, utilstrekkelige insentiver for offentlige ansatte og behovet for forutsigbarhet i samfunnet. Dette synet er blitt utfordret og forskningen viser at offentlig sektor innovasjon er utbredt (se f.eks. Lægreid et al. (2011)).  Selv om vi vet at det skjer mye innovasjon i offentlig sektor, er det ennå ikke blitt etablert felles standarder for å systematisere produksjonen av statistikk rundt temaet. Det finnes derimot nasjonale initiativer for å samle inn statistikk om innovasjon i offentlig sektor. Disse initiativene bygger på Oslo-manualen fra OECD (OECD/Eurostat, 2018), som i siste revisjon inkluderer generelle definisjoner av innovasjon som kan benyttes på tvers av sektorer.   

Oslo-manualen definerer innovasjon som «et nytt eller forbedret produkt eller en prosess (eller en kombinasjon av disse) som skiller seg betydelig fra enhetens tidligere produkter eller prosesser, og som er gjort tilgjengelig for potensielle brukere (produkt) eller tatt i bruk av enheten selv (prosess)» (OECD, 2018, s.32). Bygget på denne definisjonen, Oslo-manualen og tidligere undersøkelser, har mange av de nordiske landene (blant annet Danmark, Norge, Sverige, Island og Finland) gjennomført undersøkelser for å avdekke ytterligere informasjon om innovasjon i offentlig sektor. Erfaringene fra disse studiene har bidratt til å videreutvikle metodikken både knyttet til survey-spørsmål og respondentgrupper. Erfaringer har blitt presentert og drøftet i internasjonale fora fasilitert av Center for offentlig innovasjon (COPI) i Danmark og endte opp med en guide til hvordan land kan samle inn tall for måling av offentlig innovasjon. Guiden er publisert av Center for Offentlig Innovation og heter Copenhagen Manual (Center for Offentlig Innovation, 2021).  

Det er derimot ikke slik at selve datainnsamlingen ble systematisert. Det er fortsatt ujevnt hvor ofte undersøkelser kjøres i de ulike landene. Dette gjelder også for Norge hvor undersøkelser gjennomføres med ujevne intervaller. I denne utgaven av Indikatorrapporten presenteres resultater fra kommunal sektor i Norge og Danmark. Et stort positivt aspekt ved årets Innovasjonsbarometer, gjennomført av Kommunesektorens organisasjon (KS), er at mange av spørsmålene som ble stilt ligner på spørsmålene stilt i det danske Innovationsbarometeret, utført av COPI i samarbeid med Danmark Statistikk ​(2023)​. Mens dette gjør det interessant å sammenstille resultater, er det svært viktig å poengtere at det er noen ulikheter i spørsmålsformuleringer i surveyene. Selv små justeringer kan ha betydning for hvordan spørsmålet oppfattes av respondentene. For eksempel spørres norske kommunale virksomheter om den nyeste innovasjonen er «helt eller delvis finansiert av kilder utenfor arbeidsplassens egen budsjett» mens tilsvarende danske arbeidsplasser blir spurt slik: «Hvordan er den seneste innovation finansieret?». Grunnet variasjon i spørsmålsformulering vil sammenligningsgrunnlaget for de ulike figurene variere. Når ikke annet er nevnt er det vår vurdering at spørsmålsformuleringene er sammenlignbare. I tekst og figurer vil vi gjøre oppmerksom på at vi tidvis sammenligner tallstørrelser/resultater innen samme tema, men hvor resultatet samtidig kan være påvirket av ulik spørsmålsformulering eller svarkategorier.  

Det er også viktig å notere seg at innovasjons-sammenstillingen påvirkes av at dataene er innsamlet i to forskjellige land, med litt ulike politisk-administrative systemer, på ulike tidspunkter. Dette er blitt poengtert som en svakhet av slike sammenstillinger også i de tidligere rapportene (se f.eks. Lykkebo et al. (2018) og Lykkebo et al. (2019)). Vi påpeker dermed som tidligere rapporter at noen av forskjellene vi viser til kan skyldes mange forskjellige forhold, blant annet kommunestørrelse, regelverk, politisk system osv. Denne rapporten viser til forskjellene deskriptivt og sammenstiller resultatene med en viss forsiktighet. Vi viser her at dette er et interessant forskningsfelt og det er mye som kan analyseres og fordypes i videre.   

Kan Norge og Danmark sammenlignes  

En rapport utgitt av COPI i 2018 diskuterer at det er store likheter mellom Norge og Danmark på grunn av felles historiske og språklige bånd (Lykkebo et al. (2018). De forklarer ytterligere at begge land har store skattefinansierte offentlige sektorer, gjennomgående høyt utdanningsnivå og er kulturelt ganske like (Lykkebo et al. (2018). Samtidig nevner de at likhetene i resultater blant disse landene er litt overraskende (Lykkebo et al. (2018). Det er store forskjeller i antall kommuner i landene og befolkningstetthet innenfor kommunene. Den gjennomsnittlige kommunestørrelsen i Danmark er ca. 55.000 innbyggere mens i Norge er tilsvarende ca. 15.500 innbyggere (Vabo & Røiseland, 2020). I tillegg til dette, fikk de danske kommunene mer myndighet etter den nyeste kommunereformen, spesielt på arbeidsmarkedsområdet, noe som gjør de danske kommune mer sentrale i velferdspolitikken enn de norske kommunene (Vabo & Røiseland, 2020). Vabo og Røyseland diskuterer også at det forskjeller i antall representanter i norske og danske kommunestyrer og tilhørende utvalg og komiteer (Vabo & Røiseland, 2020). På grunn av underliggende reguleringer, er det større kommunestyrer i norske kommuner sammenlignet med de danske. Dette fører til at norske innbyggere i mye større grad er representert i  kommunestyrene enn de danske innbyggerne (Vabo & Røiseland, 2020). Dette kan ha en effekt på type beslutninger som blir tatt i Norge vs Danmark på kommunalt nivå.

Typer av innovasjon – mange likheter  

Vi ser i figur 7.3a at blant kommunale arbeidsplasser har 84 prosent av de norske og 82 prosent av de danske arbeidsplassene innført minst én innovasjon de siste to årene. Disse tallene er meget like. Tallene har økt siden siste gang målingen var gjort, i 2020 i Norge og 2019 i Danmark. Da lå tallet på 75 prosent i Norge og 80 prosent i Danmark.   

Figur 7.3b viser at det er likhetstrekk mellom Norge og Danmark i typer av innovasjoner også. I begge landene er prosess- eller organisasjonsinnovasjon den hyppigste, mens produktinnovasjon er minst utført. I Norge har prosessinnovasjoner økt fra 59 prosent i 2020 til 73 prosent i 2024 (ikke vist i figuren). I Danmark er økningen litt mindre, fra 72 prosent i 2019 til 75 prosent i 2023 (ikke vist i figuren). Figuren viser at 61 prosent av norske kommuner gjennomfører tjenesteinnovasjoner, i forhold til 39 prosent av danske kommuner.  Figuren viser også at danske kommuner litt oftere gjennomfører kommunikasjons- og prosessinnovasjoner, sammenlignet med de norske. Forskjellene er derimot små i disse innovasjonstypene.  Dette har vært en vedvarende trend som er blitt påpekt i tidligere sammenligninger publisert av både KS og COPI. Forskjellen er interessant og kan muligens forklares av mange grunner, for eksempel de politisk-administrative forskjellene på kommunalt nivå mellom Norge og Danmark, behovene til innbyggerne, forskjeller i innovasjons-prioriteringer i disse landene osv. Alt i alt, ser vi at begge landene har fokus på innovasjon i offentlig sektor og at kommuner i begge land tar i bruk nye innovasjoner ganske ofte.  

Figur 7.3a Innført én eller flere typer innovasjon i løpet av de siste to årene? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU  

Figur 7.3b Har din arbeidsplass i løpet av de to siste årene innført innovasjon i form av nye eller vesentlig endrede…?  Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU.  

Innovasjoner er ofte direkte knyttet til kjerneoppgaver 

Kjerneoppgaven kan beskrives som de overordnede oppgavene som en virksomhet har, som  skaper verdi for deres kunder.  Mye kan inngå i  kjerneoppgavene til en kommunal virksomhet, som for eksempel det å utdanne studenter, tilby helsetjenester eller drive kulturhus osv. Figur 7.3c viser at  den nyeste innovasjonen i både Norge og Danmark er direkte knyttet til  virksomhetens kjerneoppgaver. 84 prosent av norske  virksomheter svarer at innovasjonene er direkte knyttet til kjerneoppgavene  mens 94 prosent av de danske virksomheter svarer at innovasjonene er knyttet til kjernen. I Norge, svarer 13 prosent av virksomhetene at innovasjonene ikke nært tilknyttet  kjerneoppgavene, i motsetning til i Danmark hvor 4 prosent av virksomhetene svarer at de ikke er nært knyttet til kjerneoppgavene. I den danske undersøkelsen fikk virksomhetene  en ekstra valgmulighet, nemlig hvorvidt innovasjonen henger sammen med fremtidige kjerneoppgaver. Det fremkommer av figuren at rundt 4 prosent av virksomhetene svarer at innovasjonene henger sammen med fremtidige oppgaver i Danmark.  Det er mulig at noen av innovasjonene i Norge som ikke er nært knyttet til dagens kjerneoppgaver henger sammen med fremtidige kjerneoppgaver, men dette kan vi ikke fastsette.  

Figur 7.3c Hvordan vil du beskrive at den nyeste innovasjonen griper inn i virksomheten? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU.  

Ledere og medarbeidere er vanligste igangsettere 

Figur 7.3d viser at de viktigste igangsettere i både Danmark og Norge, er medarbeidere og ledere internt i organisasjonen. I Norge nevnte 43 prosent av arbeidsplassene ledere som igangsettere i 2020 og tallet har gått litt ned til 41 prosent i 2024. I Danmark har tallet ligget stabilt på 38 prosent siden 2019. Betydningen av medarbeidere har økt litt i både Norge og Danmark fra siste måling. I 2020 nevnte 343 prosent av de norske arbeidsplassene medarbeidere som pådrivere, i forhold til 39 prosent i 2024. I Danmark nevnte 35 prosent av arbeidsplassene medarbeidere som pådrivere i siste måling, i forhold til 39 prosent i 2023.  

Figur 7.3d Hvem eller hva førte til at dere igangsatte den nyeste innovasjonen ved din arbeidsplass?  Sammenligner Norge og Danmark.  

Note: I de norske tallene er kategoriene “Annet” og “Vet ikke” slått sammen.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Figuren viser ytterligere at det stilles noen forskjellige delspørsmål under denne kategorien. Vi har sammenlignet resultater der det er relevant. Siden det er ulike delspørsmål, blir ‘Annet og Vet ikke’ ikke sammenlignbare på tvers av landene.  

Vi ser at i Norge igangsetter 20 prosent av virksomhetene innovasjoner på grunn av nye samfunnsutfordringer. Dette er et delspørsmål som ikke ble stilt i Danmark. Vi ser derimot at det finnes mange forskjellige typer samfunnsutfordringer, og et konkret eksempel er Covid-19 som skapte mange utfordringer i perioden 2020-2022. I Danmark viser figuren at 6 prosent av  virksomhetene igangsatte innovasjoner på grunn av Covid-19. Endrede forventninger, reguleringer og krav igangsetter også innovasjoner. Tallene for disse har ligget relativt stabile siden siste måling av innovasjonsbarometeret. Figuren viser at 17 prosent av kommunale virksomheter i Norge igangsetter innovasjon på grunn av innsparinger og effektiviseringskrav, mens tallet ligger på 13 prosent i Danmark. Vi ser også at organisasjonsendringer igangsetter innovasjon i både Danmark og i Norge. I Danmark ligger tallet noe høyere på 21 prosent sammenlignet med 14 prosent i Norge. Også her er tallene stabile i forhold til tidligere målinger.  

Innovasjoner er ofte inspirert av andre i nettverket 

I både Norge og Danmark er de fleste innovasjonene inspirert av andres løsninger, men ny for selve institusjonen. I Norge er det langt mer vanlig å ta i bruk andres innovative løsninger enn i Danmark. Figur 7.3e viser at 38 prosent av norske arbeidsplasser svarer at deres innovasjoner er gjenbruk, sammenlignet med 19 prosent av danske arbeidsplasser. Dette tallet har ligget forholdsvis stabilt for Norge, men har økt med 5 prosent siden siste måling av danske arbeidsplasser.  Vi ser at 55 prosent av danske arbeidsplasser responderer at innovasjoner er tilpasset til arbeidsplassen, i forhold til 39 prosent av norske arbeidsplasser. Tallene er redusert litt siden siste måling, der 58 prosent av danske arbeidsplasser responderte slik i forhold til 45 prosent av norske arbeidsplasser.   

Lykkebo et al. (2018) diskuterer at den store gjenbruksgraden i både Danmark og Norge kan muligens forklares med at det ikke er insentiver til markedskonkurranse i kommunale arbeidsplasser. Dette fører til at det er stor åpenhet rundt innovasjonene og arbeidsplassene kan observere og lett tilpasse eller gjenbruke andres innovasjoner. De  påpeker også at den høye andelen gjenbruk av innovasjoner kan forklare den store innovasjonsraten i både Norge og Danmark.  

Det er nesten ingen forskjeller mellom Danmark og Norge når det gjelder utvikling av nye innovasjoner.  Vi ser at 15 prosent av danske arbeidsplasser og 16 prosent av norske arbeidsplasser svarer at den nyeste innovasjonen på arbeidsplassen er selvutviklet. For Norge er dette en betydelig økning fra 9 prosent i 2020. I Danmark er tallet redusert litt fra 17 prosent i 2019.  

Figur 7.3e Den nyeste innovasjonen på min arbeidsplass var … Sammenligner Norge og Danmark.  

Note: For norske tall er “det min arbeidsplass som utviklet og første til å innføre” en sammenslått kategori.  Vi slår sammen kategoriene «det min arbeidsplass som utviklet» (10%) og «min arbeidsplass den første til å innføre» (6%). Dette gjøres for å lettere sammenligne mot tidligere år og danske tall.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU.

Figur 7.3f viser inspirasjonskildene til arbeidsplassene. Vi ser at personlig nettverk er en meget viktig kilde, der 56 prosent av arbeidsplassene i Danmark og 29 prosent av norske arbeidsplassene finner inspirasjon gjennom den kanalen. Bedrifter henter også inspirasjon fra andre eksterne kilder som konferanser, studieturer og besøk hos andre arbeidsplasser i Danmark og i Norge. Ikke alle delspørsmålene er direkte sammenlignbare i denne kategorien. For eksempel viser figur 7.3f at 30 prosent av arbeidsplassene i Danmark nevner konferanser, seminarer, kurser eller utdannelse som inspirasjonskilde. Dette kan sammenlignes mot flere andre kategorier, for eksempel at 25 prosent av norske arbeidsplasser nevner deltakelse på konferanse, 14 prosent av arbeidsplassene er inspirert via videre- og etterutdanning og 5 prosent er inspirert av å delta på studieturer.  

Interne ressurser kan også være kilde til inspirasjon. Figur 7.3f viser at ansatte på arbeidsplassen er en viktig kilde til inspirasjon i både Danmark og Norge. Figuren viser at 435 prosent av arbeidsplassene i Danmark er inspirert av medarbeidere og ledere på arbeidsplassen, mens 27 prosent av arbeidsplassene i Norge er inspirert av ansatte på egen arbeidsplass. Her kan vi ikke direkte sammenligne ansatte mot ledere, men figuren viser tydelig at interne ressurser til organisasjonen er en viktig kilde til inspirasjon.     

Figur 7.3f I hvilke kanaler hørte dere om løsningen som arbeidsplassen din er inspirert av eller har videreført?  Sammenligner Norge og Danmark. 

Kilde Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU.

Samarbeid om innovasjon skjer ofte innad i kommunen  

Figur 7.3g viser at offentlig innovasjon ofte skjer i samarbeid med partnere. Det kan muligens være en forklaring på den høye innovasjonsraten i både Norge og Danmark. Figuren viser at 45 prosent av respondentene, i både Norge og Danmark, svarer at de samarbeider med andre kommunale arbeidsplasser i egen kommune. Figuren viser også at 19 prosent av respondenter i Norge og 14 prosent av respondenter i Danmark svarer at de samarbeider med kommunale arbeidsplasser utenfor deres kommune. Det er dermed mye kontakt mellom kommunale arbeidsplasser både innen samme kommune, men også på tvers av kommuner.  

Vi ser også av figuren at kommunale arbeidsplasser samarbeider med eksterne samarbeidspartnere ganske hyppig.  Figuren viser at en høy andel av arbeidsplassene, 19 prosent i Norge i forhold til 16 prosent i Danmark, samarbeider med private virksomheter. Det er også vanlig i både Danmark og i Norge å samarbeide med andre eksterne samarbeidspartnere som innbyggerne, utdannings- og forskningsmiljøer og arbeidstakerorganisasjoner.  

Figur 7.3g Samarbeidet arbeidsplassen din med noen av følgende under utviklingen av den nyeste innovasjonen? Sammenligner Norge og Danmark.

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Samarbeid med private leverandører 

Figur 7.3h-k viser samarbeidet mellom de kommunale arbeidsplassene og private leverandører i innovasjonsarbeidet. I denne delen går vi gjennom hvilke faser de er involvert i, hvordan organisasjonen kom i kontakt med den private leverandøren, om en offentlig anskaffelse ble planlagt eller gjennomført for samarbeidet og til sist, grunner til at anskaffelsen ikke ble lyst ut.  

Det fremkommer av figur 7.3d at private virksomheter sjelden setter i gang innovasjon[1], men figur 7.3g viser at 16 prosent av danske og 19 prosent av norske arbeidsplasser samarbeider med private virksomheter.  Figur 7.3h viser at private leverandører brukes i forskjellige faser av innovasjonsarbeidet i Norge og i Danmark. Ifølge figuren responderer 38 prosent av arbeidsplassene i Danmark at private leverandører er involvert i utforskningen av problemet, i forhold til knapt 15 prosent i Norge. Vi ser derimot at 70 prosent av norske arbeidsplassene samarbeider med private leverandører i iverksetting og implementering av nye løsninger, i forhold til 49 prosent i Danmark. I utvikling eller tilpasningsfasen bruker 61 prosent av norske arbeidsplasser private leverandører i forhold til 71 prosent danske arbeidsplasser. 

Figur 7.3h I hvilke faser av innovasjonsarbeidet var den private leverandøren involvert?  Sammenligner Norge og Danmark.  

Note: I de norske tallene er kategoriene “Annet” og “Vet ikke” slått sammen.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU

Figur 7.3i viser at det er noen forskjeller i måten arbeidsplassene kommer i kontakt med den private leverandøren de samarbeider med i den seneste innovasjonen. I Norge responderer 34 prosent av arbeidsplassene at den private leverandøren ble valgt ut etter en konkurranse, i forhold til kun 9 prosent av danske arbeidsplassene. I Danmark viser figuren at 39 prosent av arbeidsplassene selv spurte en privat leverandør som de kjente fra før, i motsetning til Norge, der tallet ligger litt under 27 prosent. Det er like vanlig i Norge og Danmark at private leverandøren ble valgt ut etter dialog med flere leverandører.  

Figur 7.3i Hvordan kom dere i kontakt med den private leverandøren som dere har samarbeidet med om den seneste innovasjonen? Sammenligner Norge og Danmark.  

Note:  I de norske tallene er kategoriene “Annet” og “Vet ikke” slått sammen. 

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Figur 7.3j viser om arbeidsplassen har planlagt eller gjennomført en offentlig anskaffelse for å samarbeide med den private leverandøren. Som vi forventer av forklaringen hittil svarer nesten 70 prosent av danske arbeidsplasser ‘Nei’. I motsetning svarer 27 prosent av norske bedrifter ‘nei’ til spørsmålet.  Figuren viser at 48 prosent av norske arbeidsplasser svarer at en offentlig anskaffelse er planlagt, underveis eller gjennomført, i forhold til kun 13 prosent danske arbeidsplasser. En mulig forklaring kan være forskjeller i anskaffelsessystemer og tolkning av regelverk, herunder statsstøtteregelverket som tillater arbeidssteder å velge ut leverandører uten å gjennomføre anskaffelser.    

Figur 7.3j Har dere planlagt eller gjennomført en offentlig anskaffelse for å samarbeide med den private leverandøren? Sammenligner Norge og Danmark.  

Note: I de norske tallene er kategorien "Ja, en offentlig anskaffelse er planlagt, underveis eller gjennomført" en summering av "Ja, anskaffelse er planlagt eller underveis" (5%) og "Ja, en offentlig anskaffelse er gjennomført" (43%).  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

I Norge ble arbeidsplassene spurt om grunnen til at anskaffelsen ikke ble lyst ut. Figur 7.3k viser at de fleste responderer at anskaffelsen er under terskelverdien.    

Figur 7.3k Hva var årsaken til at det ikke ble lyst ut?  

Kilde: Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Alt i alt ser vi at kommunale arbeidsplasser samarbeider hyppig med private leverandører både i Norge og i Danmark, men i litt ulike faser av innovasjonsarbeidet. Vi ser også at det er vanligere i Norge å ha anskaffelsesrunder enn i Danmark.   

Vilkår for innovasjon – hva hemmer og fremmer? 

Det er mange faktorer som kan påvirke innovasjonsprosessen. Dette spørsmålet i undersøkelsene hadde noen ulike kategorier i Danmark og i Norge. Vi har også i dette tilfellet valgt å vise alle mulige responser, men dette fører til at ikke alt er sammenlignbart. Vi har summert responsene “i høy grad” og “i noen grad”. De aller fleste faktorene har en hovedsakelig fremmende effekt.  

Vi finner klare likheter i den fremmende effekten av to hovedfaktorer, nemlig, medarbeiders medvirkning og måten vi samarbeider internt på arbeidsplassen. Disse faktoren er med på å fremme innovasjon i over 90 prosent av arbeidsplassene i både Norge og i Danmark. Det er også logisk at medarbeiders medvirkning kan være meget hemmende gitt at innovasjonsprosessen kan stoppe opp hvis ikke medarbeidere vil delta.   

Det er også noen klare forskjeller mellom Danmark og Norge når det gjelder fremmende faktorer.  Vi ser at det er forskjeller i faktorene, ny teknologi, lover og fastsatte krav, kunnskapsinstitusjoners medvirkning og begrensede økonomiske ressurser. Alle disse faktorer er mer fremmende i Norge enn de er i Danmark. Vi har spesielt lyst til å påpeke at begrensede ressurser i Norge virker fremmende for 68 prosent av arbeidsplassene i Norge og kun 20 prosent av arbeidsplassene i Danmark. I tillegg er begrensende ressurser hemmende for 82 prosent av arbeidsplassene i Norge, i forhold til 34 prosent av arbeidsplassene i Danmark.  

Figur 7.3l I hvilken grad mener du de følgende faktorene fremmer/hemmer arbeidet med innovasjon? Sammenligner Norge og Danmark.

Kilde Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Hyppig bruk av teknologi i innovasjoner 

Hvorvidt inngår teknologi i de nyeste innovasjonene? Noen ganger åpner teknologi opp for at arbeidsplassene kan utføre arbeidet deres på en annen måte, og andre ganger er nye teknologiske løsninger i seg selv innovasjonen. Figur 7.3m viser at ca. 11 prosent av danske kommunale innovasjoner i seg selv er en teknologisk løsning, sammenlignet mot 15 prosent av de norske kommunale innovasjonene. I tillegg ser vi at i Norge er teknologi nesten dobbelt så viktig del av innovasjonen enn i Danmark. Her er det ingen fastsatt grense på hvorvidt arbeidsplassene skal bruke teknologi som en del av innovasjonen. Men, en forklaring kan være at mange av tjenestene til kommunale arbeidsplasser blir digitalisert noe som kan forklare både resultatene her og tjenesteinnovasjonene som foregår i Norge. Det er interessant at teknologi inngår ikke i nesten 29 prosent av danske kommunale innovasjoner. Forskjellene i type innovasjon kan muligens være en forklaring her, hvor det for norske kommuner i høyere grad var produkter og tjeneste innovasjoner sammenlignet med de danske kommuner.  

Figur 7.3m I hvilken grad inngår teknologi i den nyeste innovasjonen? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Egne budsjetter finansierer innovasjon 

Det finnes både interne og eksterne kilder til finansiering av innovasjonsarbeid. Figur 7.3n viser at 62 prosent av norske arbeidsplasser og 52 prosent av arbeidsplasser bruker egne budsjetter til å finansiere innovasjonsarbeidet. Det er også ikke uvanlig å bruke eksterne kilder for finansiering. Som vi ser i figuren, 28 prosent av norske arbeidsplasser bruker ekstern finansiering, i forhold til 17 prosent danske arbeidsplasser. Vi har slått sammen kategoriene “Danske offentlige støtteordninger”, “Udenlandske midler”, “Private fonde”, “Samarbejdspartneres midler” og “Andre finansieringskilder” for å lage kategorien “Extern (Ja)” for de danske dataene.  I den danske undersøkelsen stiller de spørsmålet litt annerledes. Dermed får vi litt mer innsikt i andre kilder til finansiering i Danmark. Det frem kommer av figuren at bedrifter kan også motta finansiering fra sentrale midler i egen organisasjon, og 18 prosent av arbeidsplassene responderer at de mottar finansiering derifra. Vi ser også at 27 prosent av arbeidsplassene responderer at den nyeste innovasjonen ikke krevde noen særlig finansiering.  

Figur 7.3n Er den nyeste innovasjonen helt eller delvis finansiert av kilder utenfor arbeidsplassens eget budsjett? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Interne evalueringer av effekter av innovasjon  

Figur 7.3o til q viser hvorvidt arbeidsplassene evaluerer effekten(e) av de nyeste innovasjonene samt metode og formål med evalueringen. Figur 7.3o viser at selv-evaluering er den vanligste formen for evaluering gjennomført i både Norge og i Danmark. Det er langt sjeldnere å bruke eksterne aktører til å evaluere effektene. Det fremkommer av figuren at 7 prosent av danske arbeidsplasser og 4 prosent av norske arbeidsplasser får ekstern bistand til å evaluere. Det er et overraskende lavt antall.  

Vi ser også i figuren, at mange arbeidsplasser i både Norge og Danmark har enten planer om å evaluere eller er i gang med å evaluere. Dette betyr at arbeidsplassene har tenkt på evaluering og er i en evalueringsprosess, men det gjenstår å se om evalueringene faktisk fullføres.  

Figur 7.3o Har arbeidsplassen din evaluert effektene av den nyeste innovasjonen? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

I figur 7.3p ser vi at de fleste arbeidsplassene gjør egne faglige vurderinger av innovasjonene. 79 prosent av danske arbeidsplasser og 71 prosent av norske arbeidsplasser gjør egne faglige vurderinger. Dette samsvarer med at fleste arbeidsplasser responderer at de selv evaluerer effektene av innovasjoner. Det er også vanlig for bedrifter å gjennomføre undersøkelser blant medarbeidere for å evaluere effektene. Ifølge figuren, 49 prosent av danske arbeidsplasser og 51 prosent av norske arbeidsplasser gjennomfører undersøkelser. Andre former for evaluering er undersøkelser blant tjenestemottakere og testing av om målsettingen med innovasjonen er realisert. Det fremkommer av figuren at mellom 15 og 19 prosent av både danske og norske arbeidsplasser bruker disser evalueringsmetodene.  

Figur 7.3p Vennligst angi om evalueringen av den nyeste innovasjonen omfatter…  Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Arbeidsplassene kan ha forskjellige formål med evalueringen. Det frem kommer av figur 7.3q at 81 prosent av danske arbeidsplasser og 66 prosent av norske arbeidsplasser gjennomfører evalueringer for å lære, slik at de kan forbedre seg fremover. Et annet viktig formål med intern evaluering er å undersøke hvorvidt innovasjonen har virket etter sin hensikt. Som vi ser i figuren, 62 prosent av norske arbeidsplasser og 48 prosent av danske arbeidsplasser har dette som formål.  

Det kan være andre grunner til evaluering. Som vi ser i figuren, 62 prosent av norske arbeidsplasser responderer at et formål med evalueringen er å undersøke om innovasjonen har virket etter hensikten, i motsetning til 48 prosent av danske arbeidsplasser. En mulig forklaring er at kommunale arbeidsplasser ønsker å spre innovasjonene sine. Slike evalueringer kan være nyttige hvis andre arbeidsplasser ønsker å gjenbruke innovasjonen.  

Figur 7.3q Hva er de viktigste formålene med evalueringen? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Verdifull offentlig innovasjon 

Det er meget viktig at innovasjonen skaper noen form for verdi. Vi ser fra figur 7.3r at innovasjon skaper verdi. Nesten 70 prosent av danske arbeidsplasser og 62 prosent norske arbeidsplasser svarer at innovasjonen førte til forbedret kvalitet. Vi ser også at 35 prosent av danske arbeidsplasser og 47 prosent av norske arbeidsplasser har økt produktivitet. Videre svarer 55 prosent av arbeidsplassene i Danmark og 34 prosent av arbeidsplassene i Norge at innovasjonene har ført til økt medarbeidertilfredshet. Det er også effektiviserings fordeler ved innovasjon. Det er noen forskjeller i svaralternativene, slik at “Vet ikke” og “Annet” ikke kan sammenlignes. Alt i alt kan vi trygt si at innovasjon har ført til mye verdi i både Norge og i Danmark. 

Figur 7.3r Alt i alt, hvilken verdi har den nyeste innovasjonen tilført? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

Innovasjonsspredning skjer i stort omfang 

Nesten halvparten av arbeidsplassene i Danmark, og, over tre av ti arbeidsplasser i Norge har forsøkt å dele innovasjonene sine slik at de kan gjenbrukes. Det er et imponerende antall arbeidsplasser i begge landene, som forsøker å nå ut til andre med sine resultater. Det er likevel også synlig fra figur 7.3s at mange arbeidsplasser ikke synes det er like relevant å nå ut. Dette er synd, gitt at det er mye nytte som kan bli skapt hvis resultatene av innovasjonsarbeidet var lettere synlig for alle.  

Figur 7.3s Har dere gjort noe aktivt for å spre innovasjonen, slik at andre kan gjenbruke deres løsninger? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU. 

I figur 7.3t ser vi på hvilke kanaler bedriftene bruker for å spre innovasjonene. Spørsmålet som ble stilt i Norge og Danmark er litt ulike som fører til at det er mange kategorier som er ikke sammenlignbare. Vi har valgt å vise alle kategoriene, men det er verdt å notere at annet-kategorien og «vet ikke»-kategorien ikke kan sammenstilles gitt at det er forskjellige svaralternativer i spørsmålet.  

De fleste innovasjonene spres i nettverk. Hele 72 prosent av arbeidsplasser i Danmark og 61 prosent av arbeidsplasser i Norge deler innovasjonen gjennom personlige relasjoner. Det er også vanlig i begge landene å dele innovasjonene gjennom digitale kanaler som egne hjemmesider og sosiale medier. Det er interessant at langt færre innovasjoner spres gjennom omtale i nyhetsmedier eller i fagtidsskrifter. Dette viser at kommunale arbeidsplasser beveger seg i takt med de nye kommunikasjonsformene.  

Andre arenaer der innovasjoner spres er ved at de blir fortalt om i digitale møter, på konferanser, seminarer eller kurs, ved besøk hos andre arbeidsplasser og annet opplegg hvor mange folk samler seg. Dette er nært knyttet til nettverk, men er litt mer nyansert. Vi ser alt i alt at innovasjoner er forsøkt delt og at det skjer i både aktive medier som konferanser og seminarer og i passive medier som nyhetsbrev. 

Figur 7.3t Gjennom hvilke kanaler har dere forsøkt å spre innovasjonen? Sammenligner Norge og Danmark.  

Kilde: Innovationsbarometer fra COPI og Innovasjonsbarometer 2024 fra KS. Sammenstilt av NIFU.  

Referanser:

[1] 2 prosent av arbeidsplasser i Danmark svarer at private virksomheter igangsetter innovasjon vs 4 prosent i Norge