Indikatorrapporten

FoU-utgiftene i instituttsektoren utgjorde 17 milliarder kroner i 2022. Det var en økning i løpende priser på en halv milliard fra 2021, se figur 1.4a, men på grunn av den høye prisveksten, likevel en realnedgang på i underkant av 2,5 prosent. Siden starten på 2000-tallet har FoU-utgiftene hatt en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2 prosent, men utviklingen har vært ujevn.

Figur 1.4a FoU-utgifter i instituttsektoren. Løpende og faste 2015-priser. Årlig realendring i prosent. 2001–2022.

Kilde: SSB; FoU-statistikk

Variasjoner i veksten fra år til år henger ved flere anledninger sammen med store investeringer. Dette kommer til syne i figur 1.4b, som viser utviklingen for henholdsvis driftsutgifter og kapitalutgifter i faste 2015-priser, samt utførte FoU-årsverk.

Årsaken til nedgangen i FoU-utgiftene i 2022 var et slikt tilfelle. Driftsutgiftene til FoU økte med vel 2 prosent, men kapitalutgiftene i 2022 ble mer enn halvert sammenlignet med investeringene i 2021.

Utfra FoU-årsverkene ser vi likevel at FoU-aktiviteten i instituttsektoren i 2022 var på sitt høyeste nivå noensinne. Det ble til sammen utført nærmere 10 400 FoU-årsverk, eller 200 flere FoU-årsverk enn i 2021. FoU-årsverk er nærmere beskrevet i kap. 3.1.  Siden begynnelsen av 2000-tallet har FoU-årsverkene i instituttsektoren økt med nesten 50 prosent. Det har imidlertid vært enda kraftigere vekst i de andre FoU-utførende sektorene, noe som gir utslag i instituttsektorens synkende andel av samlet norsk FoU.

I 2022 foregikk 19 prosent av all FoU i Norge i instituttsektoren, mens for 10 år siden var sektorens FoU-andel 25 prosent. En mindre del av nedgangen skyldes strukturendringer, i første rekke ved at fire samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter i perioden 2014-2016 ble innlemmet i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Figur 1.4b FoU-utgifter etter utgiftstype i faste 2015-priser og antall FoU-årsverk utført i instituttsektoren. 2001–2022.  

Kilde: SSB; FoU-statistikk

70 prosent av instituttsektorens FoU er offentlig finansiert

Instituttsektoren utfører bidrags- og oppdragsforskning for offentlige og private aktører i inn- og utland. I 2022 kom 70 prosent av FoU-finansieringen i sektoren fra offentlige kilder. Den høye offentlige andelen må ses i sammenheng med at sektoren omfatter mange enheter der det er naturlig at det offentlige i stor grad bidrar. Dette gjelder i første rekke finansieringen av FoU ved store statlige forvaltningsinstitutter, helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og museer.

Norges forskningsråd finansierte alene FoU for 4,6 milliarder kroner, eller 27 prosent av all FoU i sektoren i 2022. Dette inkluderer grunnbevilgninger til institutter underlagt Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Norsk næringsliv finansierte 17 prosent av FoU-aktiviteten, mens utenlandske kilder sto for 9 prosent.

Sammenlignet med situasjonen for ti år siden finansierer offentlige kilder nå en større del av instituttsektorens FoU. Det er særlig finansieringen gjennom Norges forskningsråd som har økt. Næringslivet står for en noe lavere andel av finansieringen, se figur 1.4c. De offentlige bevilgningene var særlig høye i 2021 på grunn av byggeinvesteringer og flere ekstraordinære utlysninger under pandemien.

Figur 1.4c FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. 2012–2022. Faste 2015-priser, og prosentandelen hver kilde utgjorde.  

Kilde: SSB; FoU-statistikk

Mange av de store forskningsmiljøene i instituttsektoren har stor og økende internasjonal aktivitet. I 2022 ble 1,6 milliarder kroner av sektorens FoU finansiert av utenlandske kilder. Det var realvekst i den internasjonale finansieringen på 10 prosent fra 2021. Nesten halvparten av den utenlandske finansieringen av FoU kom gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, mens en femtedel ble finansiert av utenlandske bedrifter, se figur 1.4d.

Figur 1.4d FoU-utgifter i instituttsektoren finansiert av internasjonale kilder. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mest FoU innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap

Enhetene i instituttsektoren leverer FoU innenfor alle fagområder, se figur 1.4e. Teknologi er det desidert største fagområdet med 35 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2022. Matematikk og naturvitenskap er nest størst med 24 prosent. Til sammen lå tre femtedeler av FoU-aktiviteten innenfor disse to fagområdene. Samfunnsvitenskap, medisin og helsefag og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin var ganske jevnstore, hver med 12–14 prosent av driftsutgiftene til FoU. Humaniora og kunstfag var det minste fagområdet med 3 prosent av ressursene.

I løpet av den siste tiårsperioden har FoU-virksomhet innenfor matematikk og naturvitenskap økt, mens landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har gått noe ned. Endringen har skjedd ved primærnæringsinstitutter, muligens som en følge av økende innslag av miljø- og klimarelaterte forskningsprosjekter.

Figur 1.4e Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. 2012-2022. Prosent.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mest FoU innenfor helse og omsorg og energi

Figur 1.4f viser hvordan FoU-virksomheten fra 2017 til 2022 fordelte seg på tematiske områder og teknologiområder[1]. Figuren illustrerer at instituttsektoren har FoU innenfor et bredt spekter av områder. Helse og omsorg og energi var de to største temaområdene, der det ble brukt henholdsvis 2,5 og 2,3 milliarder kroner på FoU i 2022. Det var også betydelig FoU-innsats innenfor temaene klima, marin og miljø, hver med FoU-ressurser i størrelsesorden 1,3–1,6 milliarder kroner.

Blant teknologiområdene er det IKT og bioteknologi som skiller seg ut med stor FoU-innsats, henholdsvis 1,5 og 1,0 milliarder kroner.

Figur 1.4f Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter tematiske områder og teknologiområder. Løpende priser. 2017–2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

En heterogen forskningssektor

Flere ulike typer institusjoner er klassifisert til instituttsektoren. Kjernen består av enheter som har FoU som primæroppgave, men relativt mye FoU blir utført ved institusjoner som har andre hovedformål enn FoU. I sektoren finner vi enheter med både offentlig og privat eierskap. Institusjonenes faglige innretning varierer mye, og det samme gjelder for hvem som finansierer FoU-virksomheten. En fellesnevner for alle enhetene i instituttsektoren er at de ikke utbetaler utbytte. 

Til FoU-statistikken for instituttsektoren er det om lag 120 institusjoner som har rapportert FoU-virksomhet i 2022. Rundt en tredjedel av enhetene er forskningsinstitutter, der FoU er kjerneaktiviteten i virksomheten. De fleste forskningsinstituttene sorterer under Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no). Disse instituttene mottar grunnbevilgning gjennom Norges forskningsråd. Noen få statlige forskningsinstitutter er ikke del av dette finansieringssystemet, men mottar sin grunnfinansiering direkte fra eierdepartementet.

Utover forskningsinstituttene omfatter sektoren i 2022 i underkant av 80 institusjoner. Blant disse varierer innslaget av FoU mye. Gruppen omfatter både private og offentlige institusjoner, der nærmere halvparten er helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus. Museer utenfor universitetene er også del av instituttsektoren. FoU-aktiviteten ved brorparten av museene blir estimert, og de inngår derfor ikke i tellingen av antall enheter ovenfor.

61 prosent av FoU-aktiviteten i instituttsektoren i 2022 foregikk ved institutter som sorterer under Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. I finansieringssystemet for statlig grunnbevilgning er instituttene delt inn på fire fordelingsarenaer:

• miljøinstitutter
• primærnæringsinstitutter
• samfunnsvitenskapelige institutter
• teknisk-industrielle institutter

Nedenfor beskriver vi nærmere kjennetegn og utviklingstrekk ved de enkelte instituttgruppene. Figur 1.4g viser finansieringen av FoU for hver instituttgruppe mer i detalj.

Figur 1.4g FoU-utgifter ved forskningsinstitutter som sorterer under Retningslinjer for statlig grunnbevilgning etter gruppe av institutter og finansieringskilde. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk  

Teknisk-industrielle institutter

Nærings- og fiskeridepartementet har det statlige bevilgningsansvaret for de teknisk-industrielle instituttene. Denne instituttgruppen omfatter flere svært store enheter. SINTEF, som er en av Nord-Europas største forskningsorganisasjoner, har mye av sin aktivitet på denne arenaen. NORCE, et stort forskningsinstitutt som ble operativt etter fusjoner i 2018, har aktivitet på flere arenaer, herunder den teknisk-industrielle arenaen.

De teknisk-industrielle forskningsinstituttene er den klart største av instituttgruppene som er med i ordningen for statlig grunnbevilgning av forskningsinstitutter. Til sammen rapporterte teknisk-industrielle institutter FoU for 5,3 milliarder kroner i 2022, og de sto for 32 prosent av all FoU-aktivitet i instituttsektoren. Fra 2021 til 2022 var det realvekst i FoU-utgiftene på nær 6 prosent ved de teknisk-industrielle instituttene.

Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler[2], var på om lag 640 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 12 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved teknisk-industrielle institutter, som er en lavere grunnbevilgningsandel enn ved de andre instituttgruppene.

De teknisk-industrielle instituttene skiller seg ellers fra de andre instituttgruppene ved at en betydelig større del av finansieringen kommer fra næringslivet (35 prosent) og utenlandske kilder (16 prosent), se figur 1.4g. Tildelinger fra Norges forskningsråd utover grunnbevilgning og Retur-EU finansierte 1,1 milliarder kroner, eller 20 prosent av FoU-utgiftene. Mye av finansieringen fra Forskningsrådet gjelder samarbeidsprosjekter der næringslivet også deltar.

FoU-aktiviteten ved de teknisk-industrielle instituttene er veldig teknologirettet. 85 prosent av driftsutgiftene til FoU var innenfor teknologi i 2022, mens 15 prosent ble rapportert å ligge innenfor matematikk og naturvitenskap, se figur 1.4i.

Miljøinstitutter

Klima- og miljødepartementet har det statlige bevilgningsansvaret for miljøinstituttene. Blant de største FoU-miljøene på arenaen finner vi Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og miljøforskningen ved NORCE.

Samlet ressursinnsats til FoU ved miljøinstituttene passerte 1,8 milliarder kroner i 2022. Fra 2021 til 2022 var det realvekst i FoU-utgiftene på nærmere 8 prosent ved instituttene på miljøarenaen.

Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler, var på vel 280 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 16 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved miljøinstituttene.

Finansiering fra Norges forskningsråd utenom grunnbevilgning og Retur-EU sto for 24 prosent av FoU-ressursene, mens andre offentlige nasjonale kilder utgjorde 34 prosent. Utenlandske kilder finansierte 12 prosent av FoU-aktiviteten, og 11 prosent ble finansiert av næringslivet.

Matematikk og naturvitenskap er det desidert største fagområdet ved miljøinstituttene med 76 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2022, mens samfunnsvitenskapelig FoU utgjorde 17 prosent av aktiviteten.

Figur 1.4h FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter. 2012–2022. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Primærnæringsinstitutter

Det statlige bevilgningsansvaret for institutter på primærnæringsarenaen er delt mellom Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. De største instituttene er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nofima.

Med FoU-ressurser på 1,7 milliarder kroner i 2022, er primærnæringsarenaen den tredje største av gruppene med forskningsinstitutter. Ressursinnsatsen i 2022 var vesentlig lavere enn i 2021, noe som skyldes at 2021 var et år med betydelige investeringer til nytt bygg til Veterinærinstituttet.

Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler, var på rundt 330 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 19 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved primærnæringsinstituttene.

Øvrige tildelinger fra Norges forskningsråd sto for 23 prosent av FoU-ressursene, mens annen offentlig finansiering var på i underkant av 500 millioner kroner (28 prosent). Nærmere to femtedeler av denne offentlige finansieringen var tildelinger fra næringsfond.[3] Næringslivet finansierte 19 prosent av FoU-utgiftene ved primærnæringsinstituttene, mens utenlandske kilder utgjorde 7 prosent.

Det meste av driftsutgiftene til FoU i 2022 ble anvendt innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin (43 prosent) og matematikk og naturvitenskap (36 prosent).

Samfunnsvitenskapelige institutter

Det er Kunnskapsdepartementet som har det statlige bevilgningsansvaret for de fleste av instituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen. De samfunnsvitenskapelige instituttene er stort sett mindre enn instituttene på de andre fordelingsarenaene. Blant de største miljøene finner vi de samfunnsvitenskapelige delene ved NORCE og SINTEF og Institutt for fredsforskning (PRIO).

Samfunnsvitenskapelige institutter utførte FoU for vel 1,4 milliarder kroner i 2022. Fra 2021 til 2022 var det en samlet realvekst i FoU-utgiftene på 7 prosent ved denne instituttgruppen.

Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler, var på 275 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 19 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved de samfunnsvitenskapelige instituttene.

Tildelinger fra Norges forskningsråd utover grunnbevilgningen sto for 33 prosent av FoU-ressursene, noe som er den klart høyeste andelen blant instituttgruppene. Annen offentlig finansiering utgjorde 28 prosent. Fire femtedeler av FoU-ressursene ved de samfunnsvitenskapelige instituttene ble dermed finansiert av offentlige kilder. Næringslivets bidrag utgjorde 8 prosent, mens utenlandske kilder sto for 10 prosent av FoU-finanseringen.

De samfunnsvitenskapelige instituttene rapporterte 82 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2022 som samfunnsvitenskap, mens 10 prosent ble klassifisert som medisin og helsefag.

Andre institusjoner

Denne instituttgruppen består av institusjoner som ikke er med i ordningen for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter. Kategorien omfatter både store forskningsmiljøer som har FoU som del av kjernevirksomheten, men i første rekke enheter der FoU utgjør en mindre del sett i forhold til enhetens totale virksomhet. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i denne gruppen av institusjoner.

Blant miljøene med betydelig FoU-aktivitet kan nevnes de statlige forskningsinstituttene Forsvarets forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet, samt forvaltningsorganer som Folkehelseinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Norges geologiske undersøkelse, som har FoU-aktivitet av betydelig omfang innenfor sine ansvarsområder.

Når det gjelder helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus blir full FoU-undersøkelse gjennomført hvert oddetallsår. For 2022 er derfor en samlet FoU-aktivitet på 1,2 milliarder kroner ved sykehusene i stor grad basert på estimater.  Sykehusenes andel av total FoU i instituttsektoren i 2022 utgjorde 7 prosent. All FoU ved helseforetakene blir fagklassifisert som medisin og helsefag.

De samlede ressursene til FoU ved andre institusjoner utenom helseforetakene utgjorde 5,4 milliarder kroner i 2022. Sammenlignet med 2021 var det her en realnedgang i FoU-virksomheten på nær 4 prosent.

Finansiering direkte fra departementer og etater utgjorde 76 prosent og Norges forskningsråd 11 prosent, mens bidragene fra næringsliv og utenlandske kilder var henholdsvis 5 og 4 prosent. Den høye offentlige finansieringsandelen har sammenheng med at flere av de største miljøene mottar sin basisfinansiering fra eierdepartementet.

Fagområdefordelingen illustrerer at «andre»-kategorien omfatter et bredt spekter av institusjoner med aktivitet på samtlige fagområder, se figur 1.4i. Det faglige tyngdepunktet i 2022 lå innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin og matematikk og naturvitenskap, hver med 22 prosent, tett fulgt av teknologi og medisin og helsefag med henholdsvis 20 og 17 prosent.

Figur 1.4i Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde og instituttgruppe. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

[1] I oddetallsår har tema- og teknologiområdene blitt kartlagt mer detaljert gjennom tilleggsundersøkelser av de enkelte områdene, der svarene fra hovedundersøkelsen kan ha blitt endret av respondentene. Tallene for 2022 vil derfor ikke være helt sammenlignbare med de øvrige årene.

[2] EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere offentlig grunnfinansiering enn det norske forskningsinstitutter har. Retur-EU er en rammestyrt kompensasjonsordning for deltagelse i Horisont Europa (HEU), EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Ordningen kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader. 
Forskningsinstituttene står for en stor del av norsk deltakelse i Horisont Europa-prosjekter. Hensikten med Retur-EU er å sikre at norske institutter kan delta i flere slike prosjekter. Ordningen fungerer som en resultatbasert, indirekte styrking av grunnbevilgningen til forskningsinstitutter som i noen grad kompenserer for EUs manglende kostnadsdekning i HEU-prosjekter. (Kilde: Norges forskningsråd)

[3] Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA).