Indikatorrapporten

Dette delkapitlet presenterer næringslivets ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) målt i FoU-utgifter. Vi omtaler status for 2022 og utviklingen over tid. Delkapitlet belyser utgifter til egenutført FoU etter næring og sysselsetting, samt aspekter som utgiftsart, tema- og teknologiområder og finansiering. Egenutført FoU omfatter både FoU utført for egen bruk i foretaket og FoU utført på oppdrag for andre. Kjøp av FoU-tjenester inngår ikke i næringslivets FoU-utgifter (utgifter til egenutført FoU), men omtales separat i slutten av delkapittelet.   

Hvert år sendes FoU-undersøkelsen til foretak med 10 eller flere sysselsatte. I 2021 og 2022 dekker vi også foretak med 5–9 sysselsatte. Tidligere er disse minste foretakene tatt med kun annet hvert år. Med mindre det er spesifisert, gjelder tall for næringslivet for foretak med 10 eller flere sysselsatte.

Næringslivets FoU-utgifter i 2022

Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge. FoU-undersøkelsen viste at foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 42,8 milliarder kroner i 2022. Dette er en nominell vekst på 4,5 milliarder kroner fra 2021, tilsvarende en realvekst på over 5 prosent. Foretak med 5–9 sysselsatte utførte FoU for nesten 3,6 milliarder kroner i 2022, en realnedgang på 7 prosent fra 2021.

Det ble utført 25 200 FoU-årsverk i næringslivet (foretak med minst 10 sysselsatte), 6 prosent flere enn i 2021. I tillegg ble det utført nesten 2 400 FoU-årsverk i foretak med 5–9 sysselsatte, 12 prosent færre enn i 2021. Se kapittel 3 om menneskelige ressurser for innsikt i FoU-personale og FoU-årsverk.

FoU-utgifter etter hovednæring

I dette avsnittet ser vi på fordelingen av næringslivets FoU-utgifter etter foretakenes næringsplassering. Foretakene kan deles inn i tre hovednæringer; Industri, tjenesteytende næringer og andre næringer, se nærmere om næringsinndelingen i faktaboksen over.

Tjenestenæringene har hatt årlig vekst på minst 1 milliard kroner i åtte av ti år

Det har de siste 10–20 årene vært en trend med kraftig vekst for tjenesteytende næringers FoU-utgifter. Figur 1.2a viser utviklingen i utgifter til egenutført FoU for perioden 2012–2022. Andel foretak i tjenestenæringene med egenutført FoU har også økt, fra 18 prosent i 2012 til 27 prosent i 2022. Dette gjelder de næringene som dekkes av statistikken. Det er enkelte tjenesteytende næringer som ikke er med fordi de har lite FoU.

I tiårsperioden 2012-2022 har tjenestenæringene hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på nesten 1,4 milliarder kroner i løpende priser. Den årlige realveksten har variert fra 2 prosent i 2013 til 11 prosent i 2015. Eneste år med realnedgang var 2018. Industrien og andre næringer har ikke hatt like kraftig vekst, og derfor har tjenestenæringene over tid økt sin andel av næringslivets samlede FoU-utgifter, fra 51 prosent i 2012 til 58 prosent i 2022. Industriens andel er i samme periode redusert fra 38 til 32 prosent. Les mer i fokusartikkelen «Hvilke næringer driver næringslivets FoU-intensitet» i fjorårets indikatorraport.

Figur 1.2a Utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter foretakenes næring¹. 2012–2022. Faste 2015-priser.

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Industrien har kraftig vekst i 2022

For andre gang på de siste ti årene har industrien hatt større prosentvis vekst enn tjenestenæringene. Industriforetak med minst 10 sysselsatte hadde en realvekst på 8 prosent fra 2021 til 2022, mot 4 prosent i tjenestenæringene. 

Selv om den relative veksten er større i industrien enn i tjenestenæringene i 2022, er det tjenestenæringene som har den største veksten målt i kroner. Dette skyldes at tjenestenæringene har nesten dobbelt så høye FoU-utgifter som industrien. De forskjellige tjenesteytende næringene har svært ulikt omfang av FoU-innsats, og det er blant annet mye FoU innen IT, se nærmere oversikt over næringene i figur 1.2c. Foretak i tjenestenæringer utførte FoU for 24,7 milliarder kroner, en nominell oppgang på 2,3 milliarder kroner. Industriforetakene utførte FoU for 13,5 milliarder kroner i 2022, dette er 1,7 milliarder kroner mer enn i 2021.

FoU i ulike sysselsettingsgrupper

FoU-innsatsen varierer med foretakenes størrelse, målt i antall sysselsatte. Store foretak har naturlig nok større mulighet til å ha stor FoU-innsats enn små foretak. Likevel betyr små foretak mye for næringslivets samlede FoU siden det er finnes så mange små foretak i Norge.

Foretak med minst 500 sysselsatte sto for en fjerdedel av næringslivets FoU

Foretak med minst 500 sysselsatte utførte FoU for 11,6 milliarder kroner, som utgjorde 25 prosent av næringslivets FoU-utgifter (inkl. foretak med minst 5 sysselsatte). Ti år tidligere sto denne størrelsesgruppen for langt mer av næringslivets FoU, 38 prosent. Til sammenlikning hadde foretak med minst 500 sysselsatte nesten en tredjedel av alle sysselsatte i næringslivet (foretak med minst 5 sysselsatte i næringene som dekkes av FoU-statistikken). Andel av sysselsetting var noen få prosentpoeng lavere i 2022 enn i 2012. De andre størrelsesgruppene har alle økt sin andel av næringslivets FoU-utgifter med noen prosentpoeng fra 2012 til 2022, med unntak av foretak med 5–9 sysselsatte og 100–199 sysselsatte som har hatt relativt lik andel i 2012 og 2022.

Figur 1.2b Utgifter til egenutført FoU og andel foretak med FoU etter foretakenes næring og sysselsetting. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Små foretak i tjenestenæringer har mye FoU

Det er særlig i tjenestenæringene det er mye FoU i små foretak, se figur 1.2b. Foretak med 5–9 sysselsatte utførte FoU for nesten 3,6 milliarder kroner i 2022, og av dette var 3 milliarder kroner i tjenesteytende næringer. I gruppen av foretak med 10–19 sysselsatte er det også klart mest FoU i tjenestenæringer (4,4 av 5,4 milliarder kroner). Andelen FoU fra tjenestenæringer er noe lavere for de større størrelsesgruppene, men det er kun blant foretak med minst 500 sysselsatte at industrien har mer FoU enn tjenestenæringene. Det er verdt å merke at det finnes mange små foretak i næringslivet, særlig i tjenesteytende næringer.

Høyere andel foretak med FoU blant store foretak enn blant små foretak

Figur 1.2b viser også hvor stor andel av foretakene som har rapportert FoU, og det er tydelig at andelen foretak med FoU er høyere blant store foretak enn små foretak. Dette mønsteret er tydeligst i industrien.

Andel foretak med FoU er beregnet ut fra FoU-statistikkens populasjon, og noen næringer med svært lite FoU er derfor ikke med i beregningen (landbruk, detaljhandel, reiseliv m.fl). I noen næringer er foretak med mindre enn 20 sysselsatte ekskludert fra populasjonen og utvalg for å begrense næringslivets oppgavebyrde. Dette gjelder bygg- og anleggsvirksomhet som inngår i andre næringer og transport og lagring som inngår i tjenesteytende næringer. Dette er næringer med svært mange små foretak og lav FoU-intensitet. Dersom disse foretakene hadde vært inkludert i populasjonen, ville andelen foretak med FoU blitt betydelig lavere blant små foretak i tjenesteytende næringer og andre næringer.

Realnedgang for foretak med 5–9 sysselsatte

Foretak med 5–9 sysselsatte er eneste størrelsesgruppe med realnedgang fra 2021 til 2022, 7 prosent. Dette er en nominell nedgang på 64 millioner kroner. For foretak med 5–9 sysselsatte var reduksjonen størst i tjenestenæringene, mens foretak med 5–9 sysselsatte i industrien hadde en realvekst.

Noe av nedgangen i størrelsesgruppen 5–9 sysselsatte skyldes endring i antall sysselsatte. Noen av foretakene med FoU i 2021 har gått ut av størrelsesgruppen fordi de enten har fått mindre enn 5 sysselsatte eller mer enn 9 sysselsatte. Denne gruppen er særlig utsatt for slike endringer. Det er dessverre vanskelig å gi nøyaktige tall for dette siden det brukes sannsynlighetsutvalg.

Vekst på en milliard kroner i foretak med minst 500 sysselsatte

Foretak med minst 500 sysselsatte økte FoU-utgiftene med en milliard kroner fra 2021 til 2022, en realvekst på 4 prosent. Foretak med 10–19 sysselsatte hadde også en økning på en milliard kroner, en realvekst på 16 prosent.

Det er verdt å merke at utviklingen for størrelsesgruppene er påvirket av at noen foretak skifter gruppe dersom antall sysselsatte endres. Dette forklarer noe av veksten i gruppen med minst 500 sysselsatte. Noen av foretakene hadde under 500 sysselsatte i 2021, og dette gav en tilvekst på 400 millioner kroner for gruppen. Foretakene som tilhørte denne gruppen i begge årene, hadde en økning på drøyt 600 millioner kroner.

FoU-utgifter etter næring

Den følgende delen presenterer utgifter til egenutført FoU fordelt på ulike næringer innunder hovednæringene. Tjenestenæringene presenteres først, deretter industri og andre næringer. FoU-utgiftene er fordelt etter næringsfordelingen for foretakenes virksomheter siden et foretak kan ha virksomheter i ulike næringer. Omtalen gjelder virksomheter i foretak med minst 10 sysselsatte.

Figur 1.2c Utgifter til egenutført FoU i tjenesteytende næringer. 2021–2022¹.

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
² Næringen forskning og utviklingsarbeid er ekskl. næringsrettede forskningsinstitutter som tilhører instituttsektoren.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

IT-tjenester har mest FoU blant tjenestenæringene

Virksomheter i tjenesteytende næringer utførte FoU for 24,7 milliarder kroner i 2022. Det er næringen IT-tjenester som har mest FoU, med 9,5 milliarder kroner.  Omtrent halvparten av virksomhetene rapporterte FoU. Den nest største næringen er arkitekter og tekniske konsulenter med 4,4 milliarder kroner, altså under halvparten av nivået til IT-tjenester. I næringen arkitekter og tekniske konsulenter foregår mesteparten av FoU innen teknisk konsulentvirksomhet og teknisk prøving og analyse. Det er rapportert svært lite FoU innen arkitektvirksomhet.

Det finnes mange tjenesteytende næringer med lite FoU, enten fordi det er små næringer eller fordi næringene er lite FoU-intensive. Figur 1.2c viser hvilke næringer som har lite FoU. Disse næringene er også lite FoU-intensive, altså FoU-utgiftene utgjør en liten andel av verdiskaping. Merk at det også finnes tjenesteytende næringer som ikke er omfattet av statistikken fordi de har lite/ingen FoU og svært lav FoU-intensitet. Dette gjelder detaljhandel, reiseliv og enkelte andre tjenestenæringer. 

Få tjenestenæringer med realvekst

Tjenesteytende næringer hadde samlet sett en realvekst på 4 prosent fra 2021 til 2022. Kun fem av de 13 kartlagte tjenestenæringene har realvekst, dette er litt færre enn de siste årene. Følgende næringer har realvekst: agentur- og engroshandel, forskning og utviklingsarbeid, arkitekter og tekniske konsulenter, informasjonstjenester og IT-tjenester.

Store vekstbidrag fra IT-tjenester og teknisk konsulentvirksomhet

De to næringene med mest FoU har også de største bidragene til tjenestenæringenes vekst i 2022, målt i kroner. IT-tjenester hadde en nominell vekst på nesten 1,1 milliard kroner, tilsvarende en realvekst på 7 prosent. Arkitekter og tekniske konsulenter økte med 800 millioner kroner. Siden næringen har noe lavere FoU-utgifter, blir realveksten kraftigere, med 16 prosent. Begge næringene har hatt stor vekst over tid, særlig IT-tjenester. I tiårsperioden 2012–2022 har IT-tjenester hatt så kraftig vekst at næringens andel av tjenestenæringenes FoU-utgifter har økt fra 29 prosent i 2012 til 38 prosent i 2022.

Agentur- og engroshandel har realvekst på 25 prosent

Agentur- og engroshandel har en realvekst på 25 prosent fra 2021, og FoU-utgiftene utgjorde nesten 1 milliard kroner i 2022. Virksomhetene i næringen driver videresalg av varer som andre har produsert, både videresalg i eget navn og for egen regning og for andres regning (kommisjonssalg). Mye av næringens FoU-aktivitet er innenfor produktene som videreselges, og kan derfor være innenfor mange ulike produktområder.

Fortsatt kraftig vekst for næringen forskning og utviklingsarbeid

Næringen forskning og utviklingsarbeid har en realvekst på 20 prosent. Forskning og utviklingsarbeid er større enn agentur- og engroshandel, og har FoU-utgifter på 2,1 milliarder kroner i 2022, høyeste nivå noensinne.

Næringen forskning og utviklingsarbeid består av virksomheter med FoU som hovedaktivitet, først og fremst innen naturvitenskap og teknikk. Næringen omfatter FoU innen en rekke ulike områder. Næringsrettede forskningsinstitutter inngår i prinsippet også i denne næringen, men er her trukket ut fordi de inngår i instituttsektoren, som i norsk FoU-statistikk utgjør en egen kategori (se kapittel 1.4). FoU-statistikkens kartlegging av tematiske områder viser at helse og omsorg og havbruk er sentralt i næringen. Helse og omsorg utgjorde 39 prosent av næringens driftsutgifter til FoU i 2022 og havbruk utgjorde 17 prosent. For mer informasjon om næringen, se fokusartikkelen «FoU i næringen forskning og utviklingsarbeid».

Stor nedgang for telekommunikasjon, finansiering og forsikring og utgivelse av programvare

Blant tjenestenæringene har telekommunikasjon størst nedgang, både målt i kroner og prosent. I denne næringen ble det uført FoU for snaut 560 millioner kroner i 2022, en realnedgang på 28 prosent. Med unntak av uendret nivå i 2021, har næringen hatt realnedgang siden 2016. Det er en av få næringer med realnedgang fra 2012 til 2022, tiårsperioden sett under ett. Telekommunikasjon har også betydelig nedgang i utførte FoU-årsverk. Den samlede sysselsettingen i næringen er redusert over tid, viser tall fra statistikken næringslivets økonomiske utvikling.

For andre år på rad har finansiering og forsikring realnedgang, og virksomhetene i næringen utførte FoU for 2 milliarder kroner i 2022. Det var også realnedgang for forlagsvirksomhet i 2022. Det ble utført FoU for 3,2 milliarder kroner i 2022 innen næringen, hvorav 2,9 milliarder kroner foregikk innen utgivelse av programvare. Det var utgivelse av programvare som sto for nedgangen. Dette kan blant annet forklares med foretak som har endret næringsplassering.

Figur 1.2d Utgifter til egenutført FoU i industrinæringer¹. 2021–2022.

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Data- og elektronisk industri har mest FoU i industrien

Virksomheter i industrien utførte FoU for 13,6 milliarder kroner i 2022. Det er data- og elektronisk industri som har høyest FoU-innsats, 2,7 milliarder kroner. Dette utgjorde 20 prosent av industriens FoU-utgifter, lik andel som ti år tidligere, 2012. Det er også mye FoU innen elektroteknisk industri og metallvareindustri, med FoU-utgifter på 1,7 milliarder kroner hver. Metallvareindustrien har lik andel av industriens FoU i 2012 og 2022, mens elektroteknisk industri har økt sin andel fra 5 prosent til 13 prosent.

Data- og elektronisk industri omfatter produksjon av blant annet elektroniske komponenter, sensorer, mikrobrikker, navigering og måleinstrumenter. Elektroteknisk industri omfatter produksjon av forskjellig elektrisk utstyr for å generere, distribuere og bruke elektrisk strøm, slik som elektromotorer, generatorer, batterier, akkumulatorer, ledninger og kabler. FoU-innsatsen i næringen bidrar blant annet til energieffektivisering og omlegging innen energi og transport, og det foregår blant annet utvikling av batteriteknologi og forskjellig elektrisk utstyr. Metallvareindustri omfatter ulik bearbeiding av metaller og produksjon av «rene» metallprodukter som f.eks. metallkonstruksjoner, deler og forskjellige metallvarer.

Størst vekst innen elektroteknisk industri

Innen industri opplevde næringen elektroteknisk industri størst realvekst fra 2021 til 2022.  Målt i kroner har denne næringen størst bidrag til industriens vekst, med en nominell økning på drøyt 800 millioner kroner. For andre år har denne næringen kraftig vekst. Veksten har vært størst for investeringer i varige driftsmidler (kapitalutgifter), men driftsutgiftene og utførte FoU-årsverk har også økt.

Andre industrinæringer med betydelige vekstbidrag er petroleum-, kullvare- og kjemisk industri (vekst på 291 millioner kroner), data- og elektronisk industri (vekst på 224 millioner kroner) og metallvareindustri (vekst på 173 millioner kroner). Disse næringene har økte driftsutgifter, mens kapitalutgiftene har realnedgang.

Det er stor prosentvis vekst i motorkjøretøyindustri, men dette er en langt mindre næring. Virksomhetene i næringen utførte FoU for 317 millioner kroner i 2022, en nominell vekst på 144 millioner kroner. Næringen har realvekst for første gang siden 2017. Veksten skyldes hovedsakelig omklassifisering, altså at enheter endrer  næringsplassering. I Norge omfatter næringen produksjon av deler og utstyr til motorvogner for transport av personer og gods.

Realnedgang for maskinindustri

Flere industrinæringer har realnedgang fra 2021 til 2022, men de fleste har relativt lav FoU-innsats. Blant næringene med betydelig FoU-innsats er nedgangen stor for maskinindustri med nominell nedgang på 135 millioner kroner, en realnedgang på 14 prosent. Etter en kraftig vekst i 2021 er næringens FoU-utgifter nesten tilbake til samme nivå som 2020, i underkant av 1,5 milliarder kroner. Det er nedgang i både driftsutgifter og kapitalutgifter og det ble utført 5 prosent færre FoU-årsverk i 2022 enn i 2021. Næringen produserer en rekke ulike maskiner, alt fra skipsmotorer, hydrauliske komponenter, maskiner til industriproduksjon og ulike spesialmaskiner. Maskinindustri er en petroleumsrettet leverandørindustri, men har også leveranser til andre næringer enn olje og gass. Dette kommer til syne i fordelingen av FoU på ulike tematiske områder, der nesten en fjerdedel av driftsutgiftene til FoU er rettet mot petroleum. Et annet stort område er miljøteknologi som også utgjør en fjerdedel.

Figur 1.2e Utgifter til egenutført FoU i andre næringer¹. 2021–2022.

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU i fiske, fangst og akvakultur økte med 300 millioner kroner i 2022

Figur 1.2e viser at i hovednæringen «andre næringer» er det næringen fiske, fangst og akvakultur som har hatt størst vekst i FoU-utgifter fra 2021 til 2022 målt i kroner, 300 millioner kroner. Det er en realvekst på 20 prosent. Veksten skyldes økte kapitalutgifter, mens det var realnedgang i driftsutgifter. FoU-årsverkene har riktignok økt med 4 prosent. Det ble utført FoU for 1,4 milliarder kroner i 2022, og nesten alt foregår innen akvakultur. Næringens FoU-utgifter i 2022 er minst tre ganger så høye som i 2012, justert for lønns- og prisvekst. I løpet av tiårsperioden har det vært realvekst i alle år unntatt 2019 og 2020. Det har vært en dobling i antall utførte FoU-årsverk fra 2012 til 2022.

I bergverksdrift og utvinning foregår nesten all FoU i utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, med FoU for 1,9 milliarder kroner i 2022. Dette er en realvekst på 3 prosent fra 2021, men næringen har imidlertid en realnedgang på 7 prosent fra 2012 til 2022. Næringens andel av FoU-utgiftene i andre næringer har blitt redusert fra 70 prosent i 2012 til 44 prosent i 2022. FoU-årsverkene er også redusert over tid. Næringen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester har til gjengjeld et betydelig omfang av innkjøpt FoU, men også her har det vært en merkbar nedgang over tid (se egen omtale av innkjøpt FoU nedenfor).

FoU-intensitet i næringslivet

Omtalen over viser at det er store forskjeller mellom de ulike næringenes FoU-innsats. For å få et mer nyansert bilde er det nødvendig å se på FoU-intensitet, altså sette FoU opp mot samlet verdiskapning i de ulike næringene. Noen næringer med mye FoU er lite FoU-intensive fordi den samlede verdiskapningen er så høy. Andre næringer har derimot lite FoU, men er svært FoU-intensive fordi FoU-innsatsen utgjør en stor del av den samlede verdiskapningen.

FoU-intensitet er et sammenlignbart mål som gjenspeiler for hvor stor andel av verdiskapningen i en næring som brukes på forskning og utviklingsarbeid. Dette gjør det enklere å sammenlikne FoU-innsatsen på tvers av næringer.

Elektroteknisk industri og data- og elektronisk industri er mest FoU-intensive

Figur 1.2f viser næringenes FoU-utgifter og FoU-intensitet (FoU-utgifter som andel av bearbeidingsverdi). Blant næringene som har tilgjengelige tall for både FoU-utgifter og bearbeidingsverdi, er det elektroteknisk industri og data- og elektroteknisk industri som er mest FoU-intensive. FoU-utgiftene i disse to næringen er noe lavere enn i enkelte andre næringer som f.eks. IT-tjenester, men FoU utgjør en større del av verdiskapningen.

Figur 1.2f FoU-intensitet¹ og utgifter til egenutført FoU i utvalgte næringer². 2022

¹ FoU-intensitet er målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi. Bearbeidingsverdi for alle foretak og FoU-utgifter for foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
¹ Figuren inneholder næringer som har informasjon om både FoU-utgifter og bearbeidingsverdi.
Kilde: SSB, FoU-statistikk og strukturstatistikk (næringenes økonomiske utvikling)

Mange næringer har lav FoU-intensitet

Det er en del næringer som har lite FoU, og der FoU-utgiftene utgjør en liten del av verdiskapningen, se figur 1.2f. Dette gjelder blant annet bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring. I tillegg finnes det flere næringer som ikke er kartlagt i FoU-statistikken fordi det er store næringer med lav FoU-intensitet, blant annet landbruk, skogbruk, detaljhandel og reiseliv.

For mer omtale av FoU-intensitet, se kapittel 1.2 i fjorårets indikatorrapport (2023-rapporten). Her ble bearbeidingsverdi og sysselsetting brukt for å måle FoU-intensitet. Næringenes FoU-intensitet i 2021 ble også sammenliknet med FoU-intensiteten i 2017. Der finnes også omtale av FoU-konsentrasjon i næringslivet. Næringslivets FoU-aktivitet er spredt over mange foretak med relativt lave FoU-utgifter og noen få foretak med svært mye FoU.

Næringslivets FoU-utgifter etter utgiftsart

Nesten to tredjedeler av FoU-utgiftene går til lønn

Mesteparten av næringslivets FoU-utgifter er lønnsutgifter til foretakenes eget FoU-personale, dette utgjorde 27,3 milliarder kroner i 2022 eller 64 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter (foretak med minst 10 sysselsatte). Figur 1.2g viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene og fordelingen på hovednæring. Andelen lønnsutgifter og utgifter til innleid FoU-personale er høyest i tjenestenæringene, som jo er ganske arbeidsintensive. Driftsutgifter til FoU består av lønnsutgifter og annen drift (splittet opp i innleid FoU-personale og andre driftsutgifter). Investeringene/kapitalutgiftene består av varige driftsmidler som maskiner, utstyr, instrumenter, bygg og anlegg. Se faktaboks om utgiftsarter tidligere i kapittel 1.

Figur 1.2g Utgifter til egenutført FoU etter utgiftsart og foretakenes næring¹. 2021–2022.

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte.
² Annen drift består av innleid FoU-personale og andre driftsutgifter.
³ Investeringer er kapitalutgifter til maskiner, utstyr, instrumenter, bygg og anlegg. 
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Næringslivets FoU-vekst innebærer særlig økte lønnsutgifter og kapitalutgifter

Siden lønnsutgiftene utgjør en så stor del av næringslivets FoU-utgifter, vil utviklingen i lønnsutgifter bety mye for utviklingen i samlet FoU-innsats. Næringslivets FoU-utgifter økte med om lag 4,5 milliarder kroner fra 2021 til 2022 i løpende priser, og veksten i lønnsutgifter utgjorde nesten 2,6 milliarder kroner av dette (foretak med minst 10 sysselsatte). Kapitalutgiftene hadde en vekst på nesten 1,2 milliarder kroner, klart større vekst enn tidligere år. Dette er investeringer i varige driftsmidler, det vi si maskiner, utstyr, instrumenter, bygg og anlegg. Justert for lønns- og prisvekst er det realvekst for lønnsutgifter og kapitalutgifter, og tilnærmet uendret nivå for de to resterende utgiftspostene – utgifter til innleid FoU-personale og andre driftsutgifter.

Høye utgifter til innleid FoU-personale i tjenestenæringene

Utgifter til innleid FoU-personale utgjorde 4,7 milliarder kroner, tilsvarende 11 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet. Det er flere tjenesteytende næringer med høy andel utgifter til innleid FoU-personale. Finansiering og forsikring er markant på topp, med 44 prosent. Dette utgjorde 890 millioner kroner. Næringen har svært lave andre driftsutgifter og kapitalutgifter, altså er menneskelige ressurser i form av eget og innleid FoU-personale viktigste innsatsfaktor.

Målt i kroner er det IT-tjenester som har høyest utgifter til innleid FoU-personale blant næringene, med 1,4 milliarder kroner i 2022, eller 15 prosent av næringens FoU-utgifter. De fleste industrinæringer og andre næringer har en andel langt under 10 prosent.  

Flere næringer med høye andre driftsutgifter

Andre driftsutgifter utgjorde 7,8 milliarder kroner i 2022, og omfatter utgifter til råvarer, materiale, utstyr og fellesutgifter m.m. Av dette kommer 1 milliard kroner fra næringen IT-tjenester. Det er flere næringer som har 600–900 millioner kroner i andre driftsutgifter: metallvareindustri, arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet, forskning og utviklingsarbeid og utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester. Blant disse er metallvareindustri spesiell, her utgjorde andre driftsutgifter halvparten av næringens FoU-utgifter.

Høye kapitalutgifter i akvakultur og elektroteknisk industri

For næringslivet sett under ett utgjorde kapitalutgifter 3 milliarder kroner i 2022, eller 7 prosent av totale FoU-utgifter (foretak med minst 10 sysselsatte). Dette er investeringer i varige driftsmidler, hovedsakelig maskiner og utstyr, men også bygninger og anlegg. Investeringer kan variere fra år til år. Etter en klar nedgang i 2021 har kapitalutgiftene økt med nesten 1,2 milliarder kroner i 2022, målt i løpende priser. Det er flere næringer med litt vekst, men mesteparten av veksten kommer fra elektroteknisk industri og fiske, fangst og akvakultur (hovedsakelig FoU innen akvakultur). Dette er eksempler på relativt kapitalintensive næringer. I fiske, fangst og akvakultur var det en realnedgang i driftsutgiftene og realvekst i kapitalutgiftene. Elektroteknisk industri har økte driftsutgifter og økte kapitalutgifter, men veksten er klart størst for kapitalutgiftene. Disse to næringene har nå klart høyest kapitalutgifter til FoU blant næringene i FoU-statistikken. Kapitalutgiftene i elektroteknisk industri utgjorde litt over 800 millioner kroner i 2022.

Teknologiområder

FoU-statistikken omfatter også tall for prioriterte teknologiområder i tråd med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Spørreskjemaet inneholder spørsmål om FoU innen fire områder: bioteknologi, nanoteknologi, nye materialer og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Nye materialer innebærer funksjonelle materialer med bestemte kjemiske, fysikalske eller biologiske egenskaper. To tredjedeler av næringslivets driftsutgifter til FoU er rettet mot de prioriterte teknologiområdene i 2022.

Realvekst for bioteknologi og nanoteknologi i 2022

Figur 1.2h viser at IKT er markant større enn de tre andre områdene, og at driftskostnadene til FoU innen IKT utgjorde 21,5 milliarder kroner i 2022. Rapporterte tall viser en realvekst fra 2021 til 2022 for bioteknologi og nanoteknologi, og lite endring for nye materialer og IKT. Driftsutgiftene til FoU innen bioteknologi utgjorde i underkant av 2,7 milliarder kroner i 2022. Nanoteknologi er et langt mindre teknologiområde, med 384 millioner kroner.

Figur 1.2h Driftsutgifter til FoU i næringslivet etter teknologiområde¹. 2012–2022. Faste 2015-priser.

¹Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mye IKT-rettet FoU i tjenestenæringene

Det er store næringsforskjeller i omfanget av IKT-rettet FoU. Av de tre hovednæringene industri, tjenesteyting og andre næringer, er andelen IKT klart størst i tjenesteyting. IKT utgjorde 76 prosent av tjenestenæringenes driftsutgifter til FoU i 2022. Flere av tjenestenæringene er IT-næringer, blant annet IT-tjenester, telekommunikasjon og utgivelse av programvare (inngår i forlagsvirksomhet). I FoU-sammenheng er finansering og forsikring en svært IKT-tung næring, der alle driftsutgiftene til FoU gikk til IKT-rettet FoU i 2022.

Industriens IKT-andel er lavere enn i tjenestenæringene, men andelen har økt over tid. I 2022 var andelen IKT i industrien 21 prosent, mot 14 prosent i 2012. Andelen var høyest i 2019 og 2020 med 23 prosent.

Mange industrinæringer har lite IKT-rettet FoU

I noen industrinæringer rapporteres det svært lite FoU innen IKT. Dette gjelder blant annet farmasøytisk industri (1 prosent) og næringsmiddel- og drikkevareindustri (5 prosent). Beklednings- lær og lærvareindustri og papir- og papirvareindustri rapporterte ingen IKT-rettet FoU. Dette er næringer med lav FoU-innsats. En av industrinæringene skiller seg ut med halvparten IKT, data- og elektronisk industri (1,3 milliarder kroner).

Teknologiområdet IKT defineres bredt, ved at også robotikk og automatisering inngår. Likevel er det rapportert relativt lite FoU i flere industrinæringer. Det er ikke alltid at automatisering og robotikk oppfyller kravene til FoU, men i stedet kan det være innovasjon uten egen FoU-aktivitet. Selve utviklingen av automatiserings- og robotikkløsninger foregår kanskje i andre foretak. Det kan også være vanskelig for respondenter å skille mellom IKT og annen avansert teknologi.

Over 900 millioner kroner til bioteknologi i næringen forskning og utviklingsarbeid

De aller fleste næringer har lite eller ingen bioteknologisk FoU, men noen næringer skiller seg ut. Målt i kronebeløp er det største bidraget fra næringen forskning og utviklingsarbeid (939 millioner kroner). Dette utgjør nesten halvparten av næringens driftsutgifter til FoU. Dette er en næring der mye av aktiviteten er rettet mot akvakultur og helse, to felt der bioteknologi er sentralt. Bioteknologi utgjorde halvparten av FoU-innsatsen i næringene fiske, fangst og akvakultur (461 millioner kroner) og farmasøytisk industri (254 millioner kroner). Det foregår også en del bioteknologisk FoU innen næringsmiddel- og drikkevareindustri, 38 prosent av driftsutgiftene (399 millioner kroner).

Små foretak er viktige for bioteknologisk FoU

Bioteknologi skiller seg ut ved at de små foretakene står for en stor del av FoU-innsatsen. Selv de minste foretakene med 5–9 sysselsatte har et betydelig bidrag, 314 millioner kroner. Dette er 100 millioner kroner mer enn bidraget fra de største foretakene med minst 500 sysselsatte. Det er mest bioteknologisk FoU i foretak med 20–49 sysselsatte, 772 millioner kroner. Figur 1.2i viser hvordan teknologiområdene fordeler seg på størrelsesgruppene.

Figur 1.2i Næringslivets driftsutgifter til FoU etter teknologiområde og sysselsettingsgruppe. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Temaområder

FoU-undersøkelsen kartlegger også FoU rettet mot utvalgte tematiske satsningsområder, i tråd med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Rundt halvparten av næringslivets FoU foregår innenfor de tematiske satsningsområdene. Det er viktig å merke seg at det kan forekomme overlapping mellom områdene, og at det samlede omfanget derfor kan være noe lavere enn summen av enkeltområder.

Figur 1.2j Næringslivets driftsutgifter til FoU i utvalgte tematiske områder¹. 2021–2022. Løpende priser.  

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Petroleum og helse og omsorg er de største temaområdene

Blant de prioriterte tematiske områdene er det særlig mye FoU innen petroleum og helse og omsorg. Foretak med minst 10 sysselsatte rapporterte petroleumsrettet FoU for 3,8 milliarder kroner. FoU innen helse og omsorg utgjorde 3,4 milliarder kroner i 2022. Deretter kommer energieffektivisering og -omlegging og miljøteknologi med 2,6 milliarder kroner hver. Se figur 1.2j for omfanget av de andre prioriterte temaområdene.

Fortsatt realnedgang for petroleum

Næringslivets satsing på temaområdet petroleum har blitt redusert over tid. I 2022 utgjorde driftsutgiftene til petroleumsrettet FoU 3,8 milliarder kroner, 75 millioner mer enn i 2021. Justert for lønns- og prisvekst er dette en realnedgang på 4 prosent, det er åttende år på rad med realnedgang. Det er industrien som har realnedgang i 2022, mens både tjenestenæringene og andre næringer (inkl. utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester) hadde nesten uendret nivå for petroleumsrettet FoU. I tiårsperioden 2012–2022 sett under ett har nedgangen vært kraftigst for industrien.

Næringslivet har økt satsningen på flere temaområder innen energi, klima og miljø. Det har vært realvekst i 2022 for fornybar energi, energieffektivisering og -omlegging, Co₂-håndtering, miljøteknologi og landbasert miljø og samfunn.

Vekst for «blå» FoU i 2022

En del av temaområdene kan sies å være blå, med fokus på hav. I 2022 var det realvekst for fiskeri, marin og maritim. Marin hadde også realvekst i 2020. Havbruk hadde en nominell vekst på 91 millioner, dette er en liten realnedgang på 1 prosent.

Utviklingen for havbruk i 2022 kan nyanseres ved å se på de økte kapitalutgiftene til FoU i næringen fiske, fangst og akvakultur, som viser en nominell vekst på 400 millioner kroner. FoU-innsatsen til temaområder beregnes ut fra driftsutgifter, og fanger dermed ikke opp denne veksten i kapitalutgifter. En stor del av dette er innen havbruk, siden 84 prosent av driftsutgiftene til FoU er rettet mot havbruk i 2022. 

Helse og omsorg er snart like stort som petroleum

Helse og omsorg har i flere år vært det nest største av de prioriterte temaområdene i næringslivet, og utgjorde 3,4 milliarder kroner i 2022. Helse og omsorg har for hvert år nærmet seg omfanget til petroleumsrelatert FoU. Petroleum hadde sitt høyeste nivå i 2014. Da brukte næringslivet 3,5 milliarder mer på petroleum enn helse og omsorg, mens i 2022 var forskjellen redusert til 410 millioner kroner. Forskjellen mellom de to områdene er enda mindre dersom vi inkluderer foretak med 5–9 sysselsatte. Disse små foretakene har langt mer FoU innen helse og omsorg enn petroleum, 375 millioner kroner mot 160 millioner kroner. 

Tjenestenæringene er ikke størst for alle temaområdene

For noen av temaområdene er det industrien eller andre næringer som har størst bidrag, til tross for at det er tjenestenæringene som har mest FoU samlet sett. Industrien har større bidrag enn tjenestenæringene i følgende temaområder: landbruk, fiskeri, miljøteknologi og klimateknologi og utslippsreduksjon. Dette gjelder særlig landbruk der virksomheter i industrien sto for om lag 75 prosent av næringslivets innsats. Her er næringen næringsmiddel- og drikkevareindustri sentral.

Andre næringer er stor innen havbruk og petroleum. Dette er naturlig siden de største enkeltnæringene i denne hovednæringen er fiske, fangst og akvakultur og utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester. Mye av næringslivets FoU innen CO₂-håndtering foregår i næringen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester.

Små foretak er viktige innen fiskeri og helse

Figur 1.2k viser fordelingen av temaområdene på sysselsettingsgrupper for næringslivet samlet. For noen av temaområdene er det store bidrag fra små foretak. Dette gjelder særlig fiskeri og helse og omsorg. Foretak med 5–49 sysselsatte sto for nesten halvparten av driftsutgiftene til FoU innen fiskeri og helse og omsorg i 2022. Til sammenligning sto disse foretakene for drøyt en tredjedel av næringslivets samlede driftsutgifter til FoU.

Ser vi på de minste foretakene, med 5–9 sysselsatte, er helse og omsorg størst med 375 millioner kroner. Deretter kommer energieffektivisering og -omlegging med 299 millioner kroner og miljøteknologi med 240 millioner kroner.

De største foretakene er viktige innen petroleum og CO₂-håndtering

De største foretakene med minst 500 sysselsatte har stort bidrag til næringslivets FoU innen petroleum og CO₂-håndtering, her sto de for nesten halvparten av næringslivets driftsutgifter i 2022. Petroleum er også det største av temaområdene for foretak med minst 500 sysselsatte, med 1,8 milliarder kroner.

Figur 1.2k Næringslivets driftsutgifter til FoU etter tematiske områder og sysselsettingsgruppe. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Finansiering av FoU i næringslivet

Denne delen beskriver hvordan foretakene finansierer sin egen FoU-aktivitet. I spørreskjema blir foretakene spurt om hvordan utgiftene til egenutført FoU ble finansiert. FoU kan finansieres med foretakets egne midler eller med eksterne midler (bidrag eller oppdrag). Egenutført FoU omfatter både FoU foretakene utfører for egen bruk og FoU utført som oppdrag for andre.

Finansieringsstrukturen til næringslivets FoU er i stor grad stabil over tid. Tre fjerdedeler av utgiftene til egenutført FoU blir finansiert med foretakenes egne midler (egenkapital, inntjening og lån). Andelen har variert fra 73-76 prosent i tiårsperioden 2012-2022.

Økt finansiering med egne midler og fra eget konsern

Figur 1.2l viser endring fra 2021 til 2022, og her er det særlig egenfinansiering og finansiering fra norske og utenlandske foretak i eget konsern som har hatt vekst.

Figur 1.2l Næringslivets utgifter til egenutført FoU etter finansieringskilde¹. 2021 og 2022. Løpende priser

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Foretakenes egne midler utgjorde 32,4 milliarder kroner i 2022 (foretak med minst 10 sysselsatte). Foretak med konserntilknytning kan også få finansiering fra konsernet, noe som er nært beslektet med foretakets egne midler. Utenlandske foretak i eget konsern finansierte FoU for 4,1 milliarder kroner og norske foretak i eget konsern finansierte FoU for 1,1 milliard kroner i 2022. Det kan variere om foretakene forstår midler fra konsernet som egenfinansiering eller finansiering fra konsernet.

Nedgang i finansiering fra andre foretak

Andre norske foretak/institusjoner (utenom eget konsern) finansierte FoU for 629 millioner kroner i 2022, samme nivå som i 2021. Justert for lønns- og prisvekst er dette en realnedgang på 6 prosent. Andre utenlandske foretak/institusjoner finansierte 261 millioner kroner i 2022, en realnedgang på 25 prosent.

Blant de tre hovednæringene er det tjenestenæringer som har mest finansiering fra andre norske foretak, særlig enkeltnæringene arkitekter og tekniske konsulenter og IT-tjenester. Industrien har noe mer finansiering fra utenlandske foretak enn fra norske foretak. Det er særlig metallvareindustrien som får mye finansiering fra andre utenlandske foretak.

En tiendedel av FoU-utgiftene finansieres av SkatteFUNN og offentlige kilder

Foretak med minst 10 sysselsatte rapporterte at 1,8 milliarder kroner fra skattefradragsordningen SkatteFUNN og 2,1 milliarder kroner i offentlig finansering (ekskl. SkatteFUNN). Dette dekket til sammen 9 prosent av FoU-utgiftene. Dersom foretak med 5–9 sysselsatte tas med i beregningen, dekket SkatteFUNN og offentlig finansiering 10 prosent av næringslivets FoU. Om lag halvparten av de offentlige midlene komme fra Forskningsrådet, resten kommer fra Innovasjon Norge, departementer, fylkeskommuner og andre offentlige instanser. I tråd med internasjonale retningslinjer for FoU-statistikken, regnes ikke SkatteFUNN som offentlig finansiering. Tallene fra FoU-undersøkelsen avviker noe fra tall fra bevilgende myndigheter, se mer om dette i faktaboksen om tall fra SkatteFUNN.

Mye norsk finansiering i små foretak og mye utenlandsk finansiering i store foretak

Figur 1.2m viser finansieringen i de ulike størrelsesgruppene. Et tydelig mønster er at andelen utenlandsk finansiering er langt høyere blant store foretak enn små foretak, og det er utenlandske foretak i eget konsern som er den største utenlandske finansieringskilden. Andelen utenlandsk finansiering er størst for foretak med 100–199 sysselsatte, der 20 prosent av FoU-utgiftene dekkes av utenlandske midler. Foretak med 10–19 sysselsatte har lavest andel, 3 prosent. EU-midler finansierer derimot en litt større andel av FoU-utgiftene i små foretak enn store foretak.

Norske finansieringskilder dekker en større andel av FoU-utgiftene i små foretak enn i store foretak. Dette gjelder spesielt offentlig finansiering og SkatteFUNN, men også ekstern privat norsk finansiering (foretak i eget konsern og andre norske foretak/institusjoner).

Andel offentlig finansiering og SkatteFUNN synker med foretakenes størrelse

Små foretak får en stor del av FoU-utgiftene finansiert med offentlige midler og SkatteFUNN, men andelen synker med foretakenes størrelse. Foretak med 5–9 sysselsatte får 14 prosent av FoU-utgiftene finansiert med offentlige midler og 7 prosent fra SkatteFUNN. Foretak med minst 500 sysselsatte hadde 3 prosent offentlig finansiering og 1 prosent fra SkatteFUNN.

Figur 1.2m Finansiering av egenutført FoU etter finansieringskilde¹ og sysselsettingsgrupper. 2022.

¹ Ekstern privat norsk finansiering består av norske foretak i eget konsern og andre norske foretak. Utlandet består av utenlandske foretak i eget konsern, andre utenlandske foretak, EU-finansiering og øvrig utenlandsk finansiering.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Enkeltnæringer med mye offentlig finansering

FoU-statistikken viser ulik grad av offentlig finansiering i de forskjellige næringene. Følgende næringer har rapportert mest offentlig finansiering (ekskl. SkatteFUNN), rundt 200–300 millioner kroner per næring: arkitekter og tekniske konsulenter, forskning og utviklingsarbeid, IT-tjenester. Dette gjelder foretak med minst 10 sysselsatte.

De fleste næringer har noe finansiering fra SkatteFUNN, men IT-tjenester har klart mest, med 523 millioner kroner. Følgende næringer har mellom 100-200 millioner kroner fra SkatteFUNN: arkitekter og tekniske konsulenter, forlagsvirksomhet (inkl. utgivelse av programvare) og forskning og utviklingsarbeid. Dette er næringer med mye FoU og mange små foretak. SkatteFUNN utgjør 4–6 prosent av FoU-utgiftene i disse næringene, mot 4 prosent i næringslivet samlet.

Realnedgang for offentlig finansiering og SkatteFUNN

Foretak med minst 10 sysselsatte rapporterte en liten nominell økning på 60 millioner kroner i offentlig finansiering fra 2021 til 2022. Dette er en realnedgang på 3 prosent. De fleste år i perioden 2012–2022 har hatt realvekst.

SkatteFUNN hadde en realnedgang på 7 prosent i 2022, dette er femte år på rad med realnedgang. Nedgangen er spredt over en rekke ulike næringer. Dette stemmer godt med tall fra virkemiddeldatabasen som gjelder alle foretak og som også viser realnedgang for budsjetterte støttebeløp fra SkatteFUNN i 2022 (jf. SSBs statistikkbanktabell 12639).

Realnedgang for EU-finansiering

Noe av næringslivets FoU blir finansiert med midler fra EU-institusjoner. Foretak med minst 10 sysselsatte rapporterte EU-finansiering for 312 millioner kroner i 2022. Dette er en realnedgang på 12 prosent fra 2021, etter seks år med realvekst. Om vi ser på alle foretak i virkemiddeldatabasen (jf. SSBs statistikktabell 12639), er det også realnedgang i støtte fra EU til norske foretak fra 2021 til 2022, men den er lavere og ligger på 2,5 prosent. Forskjellen kan skyldes at små foretak, ikke er med i FoU-undersøkelsen, men inngår i virkemiddeldatabasen. Hvis små foretak i større grad engasjerer seg i EU-prosjekter, vil de motvirke nedgangen i støtte for øvrige foretak.  

Følgende enkeltnæringer har mest EU-finansiering, med 40–60 millioner kroner hver: data- og elektronisk industri, arkitekter og tekniske konsulenter, IT-tjenester og forskning og utviklingsarbeid.

Kjøp av FoU-tjenester i næringslivet

I tillegg til å utføre egen FoU er det mange foretak som kjøper eller mottar FoU-tjenester av andre. Innkjøpt FoU inngår ikke i utgifter til egenutført FoU. Dersom foretakene i stedet leier inn FoU-personale, regnes det som utgift til egenutført FoU, ikke innkjøpt FoU.

Foretak med minst 10 sysselsatte kjøpte FoU-tjenester for 9,8 milliarder kroner i 2022, en økning på 835 millioner kroner fra 2021. Dette er en realvekst på 3 prosent. I tillegg kjøpte foretak med 5–9 sysselsatte FoU-tjenester for 694 millioner kroner, en realnedgang på 8 prosent.

Hvem kjøpte foretakene FoU-tjenester av?

Foretak med minst 10 sysselsatte kjøpte FoU-tjenester fra norske aktører for 5,1 milliarder kroner og fra utenlandske aktører for 4,7 milliarder kroner i 2022. Norske aktører utgjorde altså 52 prosent av utgiftene til innkjøpt FoU. Foretak med 5-9 sysselsatte kjøpte i større grad fra norske aktører (68 prosent).

Figur 1.2n Utgifter til kjøp av FoU-tjenester fra ulike aktører. 2021 og 2022. Løpende priser  

¹ Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

En nærmere oppsplitting viser at andre norske foretak er viktige leverandører, og sto for 2,9 milliarder kroner i 2022 (foretak med minst 10 sysselsatte). Det kjøpes også mye fra utenlandske foretak i eget konsern, 2,7 milliarder kroner. Det har vært realvekst fra 2021 til 2022 for både kjøp fra andre norske foretak og utenlandske foretak. Foretakene rapporterte kjøp fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler for 1,3 milliarder kroner i 2022, en realnedgang på 12 prosent. Det også vært nedgang over lengre tid, og fra 2012 til 2022 var realnedgangen på 18 prosent. Se figur 1.2n for informasjon om kjøp fra andre aktører.

I tjenestenæringene kjøper både store og små foretak FoU-tjenester

I tjenesteytende næringer kjøpte foretak med minst 10 sysselsatte FoU for 4,2 milliarder kroner i 2022. I tillegg hadde foretak med 5–9 sysselsatte i tjenestenæringer innkjøpt FoU for 645 millioner kroner. Utgiftene er fordelt ut over alle størrelsesgruppene, se figur 1.2o. Den jevne fordelingen samsvarer med fordelingen av egenutført FoU, som også er godt spredt ut over størrelsesgruppene i tjenestenæringene. Foretak med 20–49 sysselsatte kjøpte mest, med 1,2 milliarder kroner. Denne størrelsesgruppen har også høyest utgifter til egenutført FoU. Til sammenligning er det særlig de store foretakene som kjøper mest FoU i industri og andre næringer.

Figur 1.2o Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet, etter foretakenes næring og sysselsetting. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Realnedgang for kjøp av FoU-tjenester i olje- og gassnæringen

Virksomheter i olje- og gassnæringen (utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester) kjøpte FoU-tjenester av andre for 2,1 milliarder kroner i 2022 (foretak med minst 10 sysselsatte). Sammenlignet med 2021 er dette en realnedgang på 14 prosent. Næringen har hatt realnedgang fra 2012 til 2022, riktignok med noe variasjon fra år til år.  Det har også vært realnedgang i næringens utgifter til innleid FoU-personale fra 2012 til 2022. Denne utgiftsposten har vært lav i hele perioden, i 2022 utgjorde det drøyt 130 millioner kroner.

Tradisjonelt har olje- og gassnæringen stått for en stor del av næringslivets kjøp av FoU-tjenester. I 2012 sto næringen for 36 prosent av næringslivets innkjøpte FoU, i 2022 var andelen redusert til 22 prosent.  Flere næringer har økt sin andel av næringslivets innkjøpte FoU i perioden 2012-2022, særlig IT-tjenester, farmasøytisk industri og forskning og utviklingsarbeid.

Olje- og gassnæringen har tidligere stått for en stor del av næringslivets kjøp fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Denne andelen har blitt betydelig redusert, fra 46 prosent i 2012 til 33 prosent i 2022. Dette henger sammen med en betydelig realnedgang i næringens innkjøpte FoU.