FoU i helseforetakene
Om lag halvparten av medisinsk og helsefaglig FoU i Norge utføres i spesialisthelsetjenesten, når næringslivet, inkludert private, kommersielle sykehus, holdes utenom. Spesialisthelsetjenesten omfatter offentlige sykehus organisert som helseforetak og private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak. FoU-aktiviteten er i stor grad finansiert over basisbevilgningen eller som øremerkede forskningsmidler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Midlene tildeles dels via de regionale helseforetakene, dels via regionale samarbeidsorganer.
I FoU-statistikken omtales spesialisthelsetjenesten gjerne som helseforetak. I 2022 anslås de samlede FoU-utgifter i helseforetakene til 5,8 milliarder kroner. Det var nesten 500 millioner kroner mer enn i 2021, tilsvarende en realvekst på vel 4 prosent. Anslagene viser at det ble utført vel 3900 FoU-årsverk i helseforetakene i 2022. Det var om lag 100 FoU-årsverk mer enn i 2021 som gir en økning på 2,5 prosent. Et FoU-årsverk anslås å koste nesten 1,5 millioner kroner i 2022, mot i underkant av 1,4 millioner kroner i 2021.
Figur 1.5a viser at antall FoU-årsverk i helseforetakene økte ganske jevnt fra 2007 til 2013. Etter det har veksten vært noe mer ujevn, og noe svakere etter 2017.
Figur 1.5a Antall FoU-årsverk i helseforetakene etter type institusjon. 2007–2022.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
At kostnadsveksten er større enn årsverksveksten kan henge sammen med at antall FoU-årsverk utført av forskere og annet faglig personale øker mer enn FoU-årsverk utført av teknisk administrativt personale, altså at dyrere årsverk øker mest. Tallmaterialet gir imidlertid ikke noe sikkert grunnlag for å forklare utviklingen. Det er her grunn til å påpeke at det ikke ble gjennomført noen regulær ressursmåling for 2022.[1] Hovedtall for 2022 er derfor beregnet, bant annet på grunnlag av forskningsnoten i de regionale helseforetakenes regnskaper. Dette gir større usikkerhet i tallene enn ved en regulær måling.
I figuren skiller vi mellom helseforetak med universitets-sykehusfunksjoner – universitetssykehus – og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Målt i samlede driftsutgifter til alle lovpålagte og andre oppgaver er de to gruppene av institusjoner omtrent jevnstore. Universitetssykehusene står imidlertid for nærmere 80 prosent av FoU-aktiviteten enten den måles i utgifter eller årsverk. Figuren viser også at de seks universitetssykehusene samlet sett har hatt en sterkere vekst i FoU-aktiviteten en de øvrige helseinstitusjonene. Perioden sett under ett er veksten i antall FoU-årsverk samlet beregnet til vel 1 700 eller nærmere 80 prosent.
Helsereform og forskningens rolle
Bakgrunnen for etableringen av målesystemet for forskning i spesialisthelsetjenestene finner vi i den statlige overtakelsen av eierskapet for alle offentlige virksomheter i spesialisthelsetjenesten fra 2002. Gjennom reformprosessene ønsket myndighetene bl.a. å øke forskningsinnsatsen i spesialisthelsetjenesten og å synliggjøre eksisterende forskningsinnsats på en bedre måte. I spesialisthelsetjenesteloven (LOV-1999-07-02-61) som trådte i kraft i 2001 ble forskning lovfestet som en av fire oppgaver sykehusene særlig skal ivareta. Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende er de tre andre oppgavene (§3–8).
Etablering av målesystem for forskning
Et hovedformål med å etablere målesystemet var å gi myndighetene styringsinformasjon på forskningsområdet til bruk i departementet og de regionale helseforetakene. Det andre hovedformålet var å gi grunnlag for nasjonal FoU-statistikk for denne delen av forskningssystemet. Fram til og med 2017 ble ressursmålingene gjennomført årlig. Deretter gjennomføres de hvert annet år. Neste måling vil gjelde året 2021, mens tall for 2018, 2020 osv. beregnes på grunnlag av tilgjengelig materiale.
Organisering og avgrensning av spesialisthelsetjenesten
Det statlige eierskapet ble organisert i regionale helseforetak (RHF), heleid av staten. Innenfor hver av de fire helseregionene finner vi utførende enheter – sykehusene. Noen av dem er statlige, organisert som helseforetak, mens andre er private, ideelle sykehus som har avtale med et RHF. Private, kommersielle sykehus inngår imidlertid ikke her, men regnes til næringslivet.
Universitetssykehus og andre helseforetak
Helseforetakene deles gjerne inn i helseforetak med universitetssykehusfunksjon eller universitetssykehus på den ene siden og andre helseforetak på den andre. Bruken av betegnelsen universitetssykehus er regulert i forskrift (FOR-2010-12-17-1706) med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven. Der fastslås det at RHFet må søke Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om godkjenning for det aktuelle helseforetak eller sykehus etter følgende vilkår:
Helseforetaket eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universiteter som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at:
- det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning
- kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset
- det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner
- det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og
- det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde. (§3-1-§3.3).
Før saken går til HOD skal det foreligge vurdering fra det aktuelle samarbeidsorganet mellom RHFet og universitetet, og en uttalelse fra Kunnskapsdepartementet.
Se nærmere om forholdet mellom FoU-statistikken og det underliggende målesystemet i rapportens metodevedlegg.
[1] Etter 2017 er ressursmålingene besluttet gjennomført hvert annet år, nærmere bestemt i oddetallsår. Neste ordinære årgang av målingen blir følgelig 2023.
