Indikatorrapporten

I dette kapitlet beskriver vi kjennetegn ved foretakene som mottar støtte rettet mot næringslivet i form av tilskudd fra Forskningsrådet og regionale forskningsfond, SkatteFUNN og Innovasjon Norge, innovasjonsrettet støtte fra Siva og støtte fra EUs forskningsprogrammer Horizon 2020 og Horizon Europe (EUs programmer). Analysen omfatter kun foretak registrert i Norge [1] og er utvidet fra å se bare på endringer over 1-års periode i forrige utgave av Indikatorrapporten med å se også på endringer over 5-års periode. Alle endringer i støttebeløp er beregnet i faste priser og viser realvekst eller -nedgang. 

Tabell 4.5a viser at både antall mottakere og totalt støttebeløp for SkatteFUNN-fradrag har hatt realnedgang fra 2022 til 2023 (med hhv. 14 og 5 prosent) og enda større nedgang fra 2018 til 2023 (med hhv. 32 og 31 prosent), mens gjennomsnittlig skattefradrag per foretak har hatt realøkning både på kort- og langsikt (med hhv. 11 og 2 prosent). Til tross for denne nedgangen, er SkatteFUNN fortsatt den største støtteordningen rettet mot FoU og innovasjon i 2023. Samtidig, om vi ser på andre støtteordninger i form av tilskudd til norske foretak, har støtte til energieffektivisering fra Enova gått forbi SkatteFUNN i 2023 i støttebeløp. [2]

Også antall mottakere av tilskudd fra Norges forskningsråd har gått ned i 2023 sammenlignet med både ett og fem år tilbake. Siden totalt beløp har økt (i faste priser), innebærer dette en stor realøkning i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak som nå ligger på ca. 2,3 mill. kroner per foretak. Dette er høyest blant virkemiddelaktørene som er omtalt her. Mens støttebeløp og antall mottakere også har hatt realnedgang for regionale forskningsfond  og Siva sammenlignet med 2022, er disse på et høyere nivå sammenlignet med 2018.  

Tabell 4.5a. Antall foretak, totalt støttebeløp og støttebeløp per foretak etter virkemiddelaktør. Verdier i 2023 i løpende priser (mill. kroner) og endringer fra 2022 og fra 2018 i faste priser (prosent). 

Regionale forskningsfond ble lagt ned i 2024. 

Noter: * Bare støtte fra Siva som foretakene får i form av «innovasjonstilskudd» er rapportert her. Den gjelder medlemmer i inkubatorer og næringshager som benytter seg av rådgivning og hjelp til nettverksutvikling som de får dekket av inkubator eller næringshage. 

Både antall mottakere og støttebeløp via Innovasjon Norge og EUs programmer har hatt (real)økning fra 2022 til 2023, mens gjennomsnittlig støttebeløp per foretak har gått ned i samme periode. Men utviklingen over en 5-års periode er forskjellig for disse to virkemiddelaktørene. Totalt støttebeløp fra Innovasjon Norge har hatt en kraftig realøkning sammenlignet med beløpet i 2018, og en nedgang i antall mottakere førte til 55 prosent realøkning i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak over 5-års periode. Totalt støttebeløp fra EUs programmer har hatt realnedgang på 22 prosent sammenlignet med toppåret i 2018, noe som med økende antall mottakere førte til 42 prosent realnedgang i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak over 5-års periode. 

Flere nye søkere i 2023 enn året før, men færre enn i 2018 

Mens tabell 4.5a omfatter alle mottakere av FoU- og innovasjonsrettet tilskudd (både til løpende og nye prosjekter), viser tabell 4.5b kun antall foretak som har søkt og fått bevilgning til et nytt prosjekt i 2023. Disse er fordelt på to grupper: de som har hatt bevilgning fra minst en av aktørene i forrige 3-årsperiode og de som er nye mottakere i 2023 (dvs. foretak uten registrert støtte i form av næringsrettet tilskudd til FoU og innovasjon fra noen av virkemiddelaktørene i analysen i løpet av perioden 2020-2022). Videre sammenlignes andel nye mottakere i 2023 med tilsvarende andeler året før og fem år tilbake. 

¹ Foretak som hadde fått tildelt støtte i form av næringsrettet tilskudd til FoU og innovasjon i 2020-2022 fra minst en av virkemiddelaktørene i analysen. 

Tabellen viser at 2126 mottakere er nye i 2023, dvs. ca. 36,6 prosent av foretakene som har søkt og fått tilskudd til FoU og innovasjon i 2023 har ikke hatt noe innovasjonsrettet støtte i perioden 2020-2022. Dette er en klar økning fra 1655 nye mottakere i 2022 som sto for 29,5 prosent av alle foretak med en bevilgning til nytt prosjekt i 2022. Fremdeles er det Innovasjon Norge som har den største andelen av nye søkere selv om denne andelen gikk ned til ca. 45 prosent i 2023 sammenlignet med ca. 47 prosent i 2022 og med ca. 51 prosent i 2018.  

At andelen nye mottakere med bevilgning fra EUs programmer fortsatt øker er interessant. I 2023 er den lik 26,6 prosent, mot 22,7 prosent i 2022 og 15,3 prosent i 2018. SkatteFUNN, Siva, og regionale forskningsfond har hatt henholdsvis ca. 30 prosent, 24 prosent og 24 prosent nye mottakere i 2023, dvs. at andelene ikke avviker så mye fra tidligere tall og ligger mellom nivåene registrert i 2018 og 2022. 

Andelen nye mottakere er lavest for Forskningsrådet, med 21,5 % i 2023. På den andre siden er dette en formidabel økning fra 9,8 prosent i 2022 til det høyeste nivået som er observert for Forskningsrådet i 5-års perioden siden 2018.  

Videre viser figurene 4.5a,c,e,g fordelingene av foretak som mottar tilskudd fra Norges forskningsråd (FR), SkatteFUNN (SKF), Innovasjon Norge (IN), Siva, regionale forskningsfond (RFF) og EUs forskningsprogrammer Horizon 2020 og Horizon Europe (EU) etter størrelse, alder, region og næring. Disse figurene viser at det er en betydelig forskjell mellom virkemidlene med hensyn til brukernes størrelse, alder, region og næring. Mens figurene 4.5b,d,f,h viser endringer i sammensetningen av støttemottakere (etter størrelse, alder, region og næring) over 5-årsperiode siden 2018. Gitt lavt antall av mottakere av støtte fra RFF som fører til for få observasjoner for noen kategorier i fordelingene, er disse ikke presentert i figurene 4.5b,d,f,h. 

Små foretak er store brukere av virkemidler 

Figur 4.5a viser fordelingen av støttemottakere i 2023 etter foretakets størrelse målt ved antall ansatte. Figuren viser at mikroforetak med 0-4 ansatte utgjør den største gruppen av de som får støtte fra alle virkemiddelaktører omtalt her. Dette kan delvis forklares med at en stor andel av foretakene med null ansatte[3] i populasjonen av norske foretak. Andelen med null ansatte samt med ukjent antall ansatte er spesielt høy for Innovasjon Norge og Siva, noe som kan tilskrives ordningen med etablerertilskudd hos Innovasjon Norge og at Næringshage- og Inkubasjonsprogrammer hos Siva er for oppstartsforetak. Forskningsrådets og EUs støttemottakere skiller seg derimot ut ved at de har en relativt høy andel store foretak (med 150 eller flere ansatte), sammenlignet med andre virkemiddelaktører. 

Figur 4.5a. Fordelingen av støttemottakere[4]  i 2023 etter foretakets størrelse (i antall ansatte)

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.  

Figur 4.5b viser hvordan fordelingen av støttemottakere har endret seg mellom 2018 og 2023 etter foretakets størrelse målt ved antall ansatte. Mens de minste foretakene (med 0-4 ansatte) lenge var den største gruppen støttemottakere (jf. figur 4.5a og oversiktene i tidligere utgaver av Indikatorrapporten), er nettopp denne gruppen blitt mindre representert blant brukere av støtte i 2023 sammenlignet med 2018. Og dette gjelder alle virkemiddelaktører inkludert i denne oversikten. En god del av de minste foretakene befinner seg muligens blant foretakene med ukjent størrelse (som er typisk for nyetablerte foretak siden det vanligvis tar noe tid før opplysninger om størrelse blir registrert i Brønnøysundregisteret). Men selv med en antakelse om at alle foretak med ukjent størrelse er foretak med 0-4 ansatte, er det fortsatt en nedgang i andel av de minste foretakene blant mottakere fra 2018 til 2023 for de fleste virkemiddelaktørene.  

For foretak med 5-9 ansatte observerer vi en blandet utvikling over tid med relativt flere foretak blant mottakere av støtte fra Innovasjon Norge og Siva og relativt færre fra Forskningsrådet, EU og SkatteFUNN. Foretak med minst 10 ansatte ble bedre presentert blant brukere av støtte med særlig sterk økning i andelen av de største foretakene (med 150 eller flere ansatte) blant mottakere av støtte fra EUs forskningsprogrammer. 

Figur 4.5b. Endring i sammensetning av foretak med bevilgning mellom 2018 og 2023 etter virkemiddelaktør og størrelse i antall ansatte. Prosentpoeng 

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.  

Mange godt etablerte brukere av virkemidler 

Figur 4.5c viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Figuren viser at de fleste brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva er nylig etablerte foretak (0-2 år etter stiftelsesår), mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som i stor grad får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer og SkatteFUNN. Dette kan delvis tilskrives Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd og innovasjonsrettet tilskudd fra Siva til bedrifter i næringshager og inkubatorer, som ofte er i etableringsfasen, mens det gjerne kan ta noen år å akkumulere tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å kunne starte et FoU-prosjekt med støtte fra Forskningsrådet eller EUs forskningsprogrammer. Samtidig er mottakere av støtte fra regionale forskningsfond mer jevnt fordelt. 

Figur 4.5c. Fordelingen av støttemottakere i 2023 etter foretaks alder (i antall år etter stiftelsen) 

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå. 

Andel nyetablerte foretak blant brukere av støtte er mye lavere enn før 

Figur 4.5d viser hvordan sammensetningen av støttemottakere har endret seg mellom 2018 og 2023 i forhold til foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Det er særlig nylig etablerte foretak (0-2 år etter stiftelsesår) som er mindre representert blant brukere av støtte fra alle virkemiddelaktører i 2023 sammenlignet med 2018[5]. Frafallet er størst hos Siva og Innovasjon Norge (hvor relative andeler av yngste brukere hos dem falt fra 40-50 prosent i 2018 til 26-38 prosent i 2023) og minst blant brukere av skattefradrag. Det er vanskelig å si hva så stor endring i alderssammensetningen av brukere av støtte drives av. Om det har blitt generelt færre nyetableringer i Norge over tid eller om etablerte foretak har blitt mer aktive i å søke støtte til sin forskning, utvikling og innovasjon som en mulig konsekvens av vanskelig periode under koronakrisen, er to mulige forklaringer som er verdt å undersøke i en fremtidig dypere analyse. Det er også interessant å merke seg at særlig andelen av godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) har økt mye blant støttemottakere hos alle virkemiddelaktører bortsett fra SkatteFUNN. 

Figur 4.5d Endring i sammensetning av foretak med bevilgning mellom 2018 og 2023 etter virkemiddelaktør og størrelse i antall ansatte. Prosentpoeng

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.  

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter fylke 

Når det gjelder foretakenes geografiske plassering, ser vi at Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer og SkatteFUNN har en stor andel av sine støttemottakere i Oslo, mens Innovasjon Norge, Siva og regionale forskningsfond har sine mottakere godt spredt over hele Norge (jf. Figur 4.5e). Noe av dette kan skyldes ulike geografiske føringer på midlene fra ulike virkemiddelaktører. Her og i neste figur brukes fylkesinndeling som gjelder fom. januar 2024 for å kunne følge endringer over tid. 

Figur 4.5e. Fordelingen av støttemottakere i 2023 etter fylke (etter fylkes inndeling som gjelder fom. januar 2024).

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå. 

Høyere konsentrasjon av støtte fra Forskningsrådet og SkatteFUNN i Oslo og mer EU-midler til distriktene

Figur 4.5f viser hvordan sammensetningen av støttemottakere har endret seg mellom 2018 og 2023 i forhold til foretakets geografiske plassering. Vi ser ikke så tydelig endringsmønster her som det var i forhold til foretakets størrelse og alder i figurene 4.5b og d, og endringene er stort sett små (dvs. under 2 prosentpoeng i begge retninger). Om vi ser på endringene som er større enn 2 prosentpoeng, ser vi at det har blitt relativt flere mottakere av støtte fra Forskningsrådet og SkatteFUNN i Oslo, fra Siva i Finnmark og fra EU i Rogaland og Vestlandet mens markant nedgang blant mottakere av EU-midler mellom 2018 og 2023 er observert i Akershus og Trøndelag.

Figur 4.5f Endring i sammensetning av foretak med bevilgning mellom 2018 og 2023 etter virkemiddelaktør og fylke. Prosentpoeng

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.  

Noen bransjer er spesielt store brukere av virkemidler 

Til slutt viser figur 4.5g fordelingen av støttemottakere i 2023 etter foretakets hovednæring. Den største andelen av mottakere av FoU- og innovasjonsrettet støtte finner vi i næringsgruppen faglig og vitenskapelig tjenesteyting. Dette gjelder alle virkemidler utenom SkatteFUNN-ordningen, som fortsatt er mest populær blant foretak i telekommunikasjon og IT-sektoren. Samtidig er denne sektoren nest største mottaker hos de andre virkemiddelaktørene. EU sammen med Forskningsrådet og RFF er også mye brukt av maskin- og teknologiindustri, prosessindustri, biotek- og helseindustri og fiskeri og havbruk i 2023, hvor sistnevnte næring er spesielt høyt representert hos RFF. Mens Innovasjon Norge har hatt egne oppdrag knyttet til reiseliv og landbruk, har Siva støttet flere foretak i bygg og anlegg og detaljhandel i 2023 sammenlignet med andre virkemiddelaktørene.  

Figur 4.5g. Fordelingen av støttemottakere i 2023 etter foretakets hovednæring¹

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.  

¹ Mer informasjon om inndelingen i hovednæringer som er brukt finnes her: https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/fokusartikler-og-dypdykk/bidrar-virkemiddelapparatet-til-nytenking-under-krise/

Høyere konsentrasjon av støtte fra SkatteFUNN og Innovasjon Norge i tradisjonelle brukernæringer og mer EU-midler til andre 

Figur 4.5h viser hvordan sammensetningen av støttemottakere har endret seg mellom 2018 og 2023 i forhold til foretakets hovednæring. Igjen er det ikke så tydelig endringsmønster her som det var for foretakets størrelse og alder i figurene 4.5b og d, og endringene er igjen stort sett små (dvs. under 2 prosentpoeng i begge retninger). Om vi ser på endringene som er større enn 2 prosentpoeng, ser vi at det har blitt relativt flere mottakere av støtte fra SkatteFUNN i telekom og IT-sektor og i faglig og vitenskapelig tjenesteyting og fra Innovasjon Norge i landbruk og telekom og IT-sektoren, mens andre næringer er mye mindre representert hos disse to virkemiddelaktørene. Samtidig går relativt mer av EUs midler i 2023 sammenlignet med 2018 til næringene som tradisjonelt ikke er så store brukere av virkemiddelapparatet, dvs. til vann og avfallshåndtering, transport og logistikk, skog og treindustri med petroleumsnæringen liggende på toppen blant de «andre næringene» som har fått økt støtte via EUs forskningsprogrammer. 

Figur 4.5h Endring i sammensetning av foretak med støtte mellom 2018 og 2023 etter virkemiddelaktør og hovednæring. Prosentpoeng 

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå. 

Referanser:

[1] Her og videre bruker vi organisasjonsform som registrert i SSBs Virksomhet- og Foretaksregister for å identifisere foretak fra næringslivet, med unntak for organisasjoner som er kategorisert som Instituttsektor i Forskningsrådets database (f.eks. Sintef). Enkeltmannsforetak (ENK) og personlige mottakere av støtte er ekskludert (de fleste av disse er mottakere av landbrukstilskudd fra Innovasjon Norge). 

[2] Se nyhetsartikkelen «Hvor mye støtte mottar næringslivet?» fra Statistisk sentralbyrå, 5. november 2024.

[3] Antall ansatte omfatter ikke eieren. Foretak med null ansatte kan altså antas å omfatte enpersonsforetak (men organisert som AS).

[4] Se tabell 4.5a for antall foretak per virkemiddelaktør.

[5] Vi har også sjekket for endringene mellom 2023 og 2017 (eller 2019) og funnene ble like de som er presentert i figur 4.5d.