Indikatorrapporten

I dette kapittelet beskriver vi kjennetegn ved foretakene som mottar støtte rettet mot næringslivet i form av tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og Innovasjon Norge, innovasjonsrettet støtte fra Siva og støtte fra EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon Horisont 2020 og Horisont Europa. Analysen omfatter kun foretak registrert i Norge[1] og dokumenterer endinger både over 1-års og 3-års perioder.[2] Alle endringer i støttebeløp er beregnet i faste priser og viser realvekst eller -nedgang.

Tabell 4.5a viser at antall mottakere har økt noe, samtidig som den samlede realverdien av støtten fra Norges forskningsråd gikk ned sammenlignet med året før.[3] Dette innebærer en realnedgang også i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak, som nå ligger på rundt 1,2 millioner kroner. Beløpet er lavere enn tilsvarende støtte fra EUs programmer, som også har hatt en negativ utvikling de siste årene. Sammenlignet med 2022 har det vært en nedgang på alle dimensjoner for Forskningsrådet, noe som kan forklares med at Forskningsrådet fortsatt hadde en del utbetalinger knyttet til de ekstraordinære koronarelaterte tiltakspakkene også i 2022.

Når det gjelder SkatteFUNN, har antall mottakere, det totale støttebeløpet og gjennomsnittlig skattefradrag per foretak vært tilnærmet uendret fra 2024 til 2025 (med en liten realøkning av totalt støttebeløp på 4 prosent). Sammenlignet med 2022 har det derimot vært en nedgang på 12 prosent i antall mottakere med nesten uendret totalt støttebeløp. Dette innebærer en betydelig realøkning av gjennomsnittlig skattefradrag per foretak i samme periode på hele 12,8 prosent. SkatteFUNN er også i 2025 den største støtteordningen for FoU og innovasjon i næringslivet. Ser vi på andre støtteordninger i form av tilskudd til norske foretak, har støtte til energieffektivisering fra Enova overgått SkatteFUNN målt i støttebeløp i 2023, og økte videre både i 2024 og i 2025.[4]

Tabell 4.5a Antall foretak, totalt støttebeløp og støttebeløp per foretak etter virkemiddelaktør. Verdier i 2025 i løpende priser (mill. kr) og endringer fra 2024 og fra 2022 i faste priser (prosent).

¹ Bare støtte fra Siva som foretakene får i form av «innovasjonstilskudd» er rapportert her. Den gjelder medlemmer i inkubatorer og næringshager som benytter seg av rådgivning og hjelp til nettverksutvikling som de får dekket av inkubator eller næringshage.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Mens støttebeløp og antall mottakere har hatt en realøkning for Siva i 2025 sammenlignet med 2024, ligger disse på et lavere nivå sammenlignet med 2022.

Både antall mottakere, totalt støttebeløp og gjennomsnittlig støttebeløp per foretak via EUs programmer har hatt en realnedgang fra 2024 til 2025, mens utviklingen over en 3-års periode er forskjellig for disse dimensjonene med økning i antall mottakere og nedgang i støttebeløpene. Vi ser at Innovasjon Norge har hatt en kraftig økning i antall mottakere fra 2022 til 2025. Samtidig har støttebeløp økt med bare 10 prosent i samme 3-års periode, noe som har bidratt til en realnedgang på hele 32 prosent i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak over perioden.

Relativt flere nye søkere i 2025 enn i årene før

Mens tabell 4.5a omfatter alle mottakere av FoU- og innovasjonsrettet tilskudd (både til løpende og nye prosjekter), viser tabell 4.5b kun antall foretak som har søkt og fått bevilgning til et nytt prosjekt i 2025. Disse er fordelt på to grupper: de som har hatt bevilgning fra minst én av aktørene i forrige 3-årsperiode og de som er nye mottakere i 2025. Videre sammenlignes andel nye mottakere i 2025 med tilsvarende andeler året før og tre år tilbake.

Tabell 4.5b Antall foretak med bevilgning til nytt prosjekt etter tidligere tildelinger. 2025.

¹ Foretak som hadde fått tildelt støtte i form av næringsrettet tilskudd til FoU og innovasjon i 2021-2023 fra minst en av virkemiddelaktørene i analysen.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Tabellen viser at 2 081 mottakere er nye i 2025, det vil si at 35,3 prosent av foretakene som har søkt og fått tilskudd til FoU og innovasjon i 2025 ikke har hatt noe innovasjonsrettet støtte i perioden 2022–2024. Dette er en klar økning fra 1 667 nye mottakere i 2024 som sto for 32,9 prosent av alle foretak med en bevilgning til nytt prosjekt i 2024. Det er Innovasjon Norge som har den største andelen av nye søkere som gikk tilbake til et høyt nivå på 48,7 prosent etter et fall til cirka 40 prosent i 2024. Denne økningen etter nedgangen vises enda tydeligere i figur 4.5a.

Figur 4.5a Andel nye mottakere (uten tildelt næringsrettet tilskudd i forrige 3-årsperiode). 2019–2025.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Også andelen nye mottakere med bevilgning fra EUs programmer gikk opp i 2025 til 22,1 prosent etter et fall i 2024 til 17,3 prosent. SkatteFUNN og Siva har derimot gått ned i sine andeler av nye mottakere i 2025 sammenlignet med året før. Men fra figur 4.5a ser vi at det har vært både oppganger og nedganger innimellom.

Andelen nye mottakere er fortsatt lavest for Forskningsrådet, med 17,1 prosent i 2025. Dette er høyere enn året før og sammenlignet med nivået for tre år siden, men lavere enn for eksempel i 2023 (se figur 4.5a).

Videre viser figurene 4.5b–e fordelingene av foretak som mottar tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN, Innovasjon Norge, Siva og EUs forskningsprogrammer Horisont 2020 og Horisont Europa (EU-programmer) etter størrelse, alder, region og næring. Disse figurene viser at det er en betydelig forskjell mellom virkemidlene med hensyn til brukernes størrelse, alder, region og næring.

Små foretak er store brukere av virkemidler

Figur 4.5b viser fordelingen av støttemottakere i 2025 etter foretakets størrelse målt ved antall ansatte. Figuren viser at mikroforetak med 0–4 ansatte utgjør den største gruppen av de som får støtte fra alle virkemiddelaktører omtalt her. Dette kan delvis forklares med at det er en stor andel av foretak med null ansatte[5] i populasjonen av norske foretak. Andelene med null ansatte samt med ukjent antall ansatte er spesielt høye for Innovasjon Norge og Siva (noe som kan tilskrives ordningen med etablerertilskudd hos Innovasjon Norge og at næringshage- og inkubasjonsprogrammer hos Siva er for oppstartsbedrifter). Forskningsrådets og EUs støttemottakere skiller seg derimot ut ved at de har en relativt høy andel store foretak (med 150 eller flere ansatte), sammenlignet med de andre virkemiddelaktørene.

Figur 4.5b Fordelingen av støttemottakere etter foretakets størrelse (i antall ansatte). 2025.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Mange godt etablerte brukere av virkemidler

Figur 4.5c viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Figuren viser at nylig etablerte foretak (0–2 år etter stiftelsesår) i større grad bruker støtte fra Innovasjon Norge og Siva enn fra andre aktører, mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som i stor grad får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer og SkatteFUNN. Dette kan delvis tilskrives Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd og innovasjonsrettet tilskudd fra Siva til bedrifter i næringshager og inkubatorer, som ofte er i etableringsfasen, mens det kan gjerne ta noen år å akkumulere tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å kunne starte et FoU-prosjekt med støtte fra Forskningsrådet eller EUs forskningsprogrammer.

Figur 4.5c Fordelingen av støttemottakere etter foretaksalder (i antall år etter stiftelsen). 2025.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter fylke

Når det gjelder foretakenes geografiske plassering, ser vi at Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer og SkatteFUNN har en stor andel av sine støttemottakere i Oslo, mens Innovasjon Norge og Siva har sine mottakere godt spredt over hele Norge (jf. figur 4.5d).

Figur 4.5d Fordelingen av støttemottakere etter fylke. 2025.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Noen bransjer er spesielt store brukere av virkemidler

Figur 4.5e viser fordelingen av støttemottakere i 2025 etter foretakets hovednæring. Den største andelen av mottakere av FoU- og innovasjonsrettet støtte finner vi i næringsgruppen faglig og vitenskapelig tjenesteyting. Dette gjelder alle virkemidler utenom SkatteFUNN-ordningen og Innovasjon Norge, som har størst utbredelse blant foretak innen telekommunikasjon og IT. Samtidig er denne sektoren nest største kunde hos de andre virkemiddelaktørene. EU sammen med Forskningsrådet har også hatt en relativt større andel av mottakere i maskin- og teknologiindustri, prosessindustri, biotek- og helseindustri i 2025. Mens Innovasjon Norge sammen med Siva har hatt relativt flere mottakere i reiseliv og landbruk, har Siva også støttet flere foretak i bygg og anlegg og kultur og underholdning i 2025 sammenlignet med de andre virkemiddelaktørene.

Figur 4.5e Fordelingen av støttemottakere etter foretakets hovednæring (SN2007). 2025.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Relativt færre små foretak blant brukere av virkemidler fra Innovasjon Norge og Siva

Figur 4.5f viser hvordan fordelingen av støttemottakere har endret seg mellom 2022 og 2025 etter foretakets størrelse målt i antall ansatte. Mens de minste foretakene (med 0–4 ansatte) lenge var den største gruppen blant støttemottakere (jf. forrige utgave av Indikatorrapporten), er nettopp denne gruppen blitt mindre representert blant brukere av støtte i 2025 sammenlignet med 2022. Og dette gjelder særlig støtte fra Innovasjon Norge og Siva. En god del av de minste foretakene befinner seg muligens blant foretakene med ukjent størrelse. Dette er typisk for nyetablerte foretak siden det vanligvis tar noe tid før opplysninger om størrelse blir registrert i Brønnøysundregisteret. Men selv med en antakelse om at alle foretak med ukjent størrelse er foretak med 0-4 ansatte, blir det fortsatt en nedgang i andelen av de minste foretakene blant mottakere av støtte fra Innovasjon Norge fra 2022 til 2025. Andelen av de minste foretakene blant mottakere av EUs midler har økt i den siste 3-årsperioden.

For foretak med 5–149 ansatte observerer vi en blandet utvikling over tid med relativt flere foretak blant mottakere av støtte fra Innovasjon Norge og relativt færre fra Forskningsrådet. Foretak med minst 150 ansatte ble bedre representert blant brukere av støtte fra Forskningsrådet og EUs forskningsprogrammer.

Figur 4.5f Endring i sammensetning av foretak med bevilgning mellom 2022 og 2025 etter virkemiddelaktør og størrelse i antall ansatte. Prosentpoeng.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Andel nyetablerte foretak blant brukere av støtte er mye lavere enn før

Figur 4.5g viser hvordan sammensetningen av støttemottakere har endret seg mellom 2022 og 2025 i forhold til foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Nylig etablerte foretak (0–2 år etter stiftelsesår) ble mindre representert blant brukere av støtte fra alle virkemiddelaktører i 2025 sammenlignet med 2022. Frafallet er størst hos Innovasjon Norge (hvor den relative andelen av de yngste brukerne falt fra cirka 48 prosent i 2022 til 37 prosent i 2025) og minst blant brukere av EUs midler. Det er vanskelig å si hva så stor endring i alderssammensetningen av brukere av støtte drives av. Om det har blitt generelt færre nyetableringer i Norge over tid eller om etablerte foretak har blitt mer aktive i å søke støtte til sin forskning, utvikling og innovasjon, er to mulige forklaringer som er verdt å undersøke i en dypere analyse i fremtiden. Det er også interessant å merke seg at særlig andelen av godt etablerte foretak (10 eller flere år etter stiftelsesdato) har økt mye blant støttemottakere hos alle virkemiddelaktører bortsett fra SkatteFUNN.

Figur 4.5g Endring i sammensetning av foretak med bevilgning mellom 2022 og 2025 etter virkemiddelaktør og foretakets alder. Prosentpoeng.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Høyere konsentrasjon av støtte til Akershus og mer av EUs midler til distriktene

Figur 4.5h viser hvordan sammensetningen av støttemottakere har endret seg mellom 2022 og 2025 i forhold til foretakets geografiske plassering. Vi ser ikke så tydelig endringsmønster her som det var i forhold til foretakets størrelse og alder, og endringene er stort sett små (det vil si under 2 prosentpoeng i begge retninger). Om vi ser på endringene som er større enn 2 prosentpoeng, ser vi at det har blitt relativt flere mottakere av støtte i Akershus fra alle virkemiddelaktørene, fra Innovasjon Norge i Oslo, og fra Siva i Finnmark, mens en markant nedgang blant mottakere av EU-midler mellom 2022 og 2025 er observert i Oslo.

Figur 4.5h Endring i sammensetning av foretak med bevilgning mellom 2022 og 2025 etter virkemiddelaktør og fylke. Prosentpoeng.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Høyere konsentrasjon av SkatteFUNN og Innovasjon Norges støtte i telekommunikasjon og IT

Figur 4.5i viser hvordan sammensetningen av støttemottakere har endret seg mellom 2022 og 2025 i forhold til foretakets hovednæring. Igjen er det ikke så tydelig endringsmønster her som det var for foretakets størrelse og alder, og endringene er igjen stort sett små (det vil si under 2 prosentpoeng i begge retninger). Om vi ser på endringene som er større enn 2 prosentpoeng, ser vi at det har blitt relativt flere mottakere av SkatteFUNN fradrag og støtte fra Innovasjon Norge i telekommunikasjon og IT, mens relativt færre i denne sektoren får støtte fra EU.

Figur 4.5i Endring i sammensetning av foretak med støtte mellom 2022 og 2025 etter virkemiddelaktør og hovednæring (SN2007). Prosentpoeng.

Kilde: Statistikk om Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, SSB.

Noter:

[1] Her og videre bruker vi organisasjonsform som registrert i SSBs Virksomhet- og Foretaksregister for å identifisere foretak fra næringslivet, med unntak for organisasjoner som er kategorisert som Instituttsektor i Forskningsrådets database (f.eks. Sintef). Enkeltmannsforetak (ENK) og personlige mottakere av støtte er ekskludert (de fleste av disse er mottakere av landbrukstilskudd fra Innovasjon Norge).

[2] Her går vi bort fra å dokumentere endringen over en 5-års periode, fordi 2020 var et spesielt år med store ekstraordinære bevilgninger som følge av koronapandemien. I stedet brukes 2022 som referanseår, ettersom dette antas å være det første normale året etter pandemien, siden samfunnet ble fullt gjenåpnet i begynnelsen av februar 2022.

[3] Merk at i 2024 gikk Forskningsrådet fra netto- til bruttobudsjettering. Dette medførte at regnskapsåret ble avsluttet betydelig tidligere, hvor fristen for godkjenning og bokføring av inngående faktura flyttet seg fra medio februar til medio desember. Som følge av dette er kun omtrent 10 kalendermåneder inkludert i dataene for utbetalinger i 2024, og disse er derfor betydelig lavere enn tidligere år eller i 2025. Reelle endringer fra 2024 til 2025 er derfor mer negative enn det vises av beregningene her.

[4] Se statistikktabell 12639, SSB.

[5] Antall ansatte omfatter ikke eieren. Foretak med null ansatte kan altså antas å omfatte enpersonsforetak (men organisert som AS).